At Pulis nå gjør det veldig bra med Palace er det ingen som er uenige i. Å hevde at noen nå må spise ordene sine etter å ha kritisert Pulis og hans spillestil, synes jeg likevel er litt drøyt.
Joda, spillestilen han sverger til er nok en medvirkende årsak til at Palace gjør det så bra. Men jeg tror ikke det er fordi denne spillestilen i seg selv er så fenomenal – og så allmenngyldig riktig – men heller fordi den åpenbart passer godt i forhold til det mannskapet han har til rådighet i Crystal Palace. Det er ikke gitt at Pulis ville ha hatt den samme suksessen med den samme oppskriften i en annen klubb med et annet spillermateriale.
En annen manager som har fått veldig mye skryt for jobben han har gjort, er Brendan Rodgers. Han har ført Liverpool fra en 7. plass forrige sesong til nå – mot alle odds – å ligge veldig godt an til å ta selveste ligatittelen. Men Rodgers har gjort dette med en spillestil som er fundamental ulik den Pulis står for, med hovedvekt på det offensive og kreative, og ved at han tør satse på unge spillere, hvor enkelte har kommet ut fra «det store intet», som f.eks. Sterling og Flanagan.
Det er jo også interessant at Palace har sluppet inn færre mål (41) enn nettopp ligaleder Liverpool (44). Likevel er Liverpool på toppen, mens Palace er nr. 11. Det skyldes selvsagt de store forskjellene i de offensive kvalitetene, hvor Palace står bokført med fattige 28 mål på 35 kamper, mot Liverpools 96. Selvsagt har dette også å gjøre med kvaliteten på spillere. Men det viser også at det er fullt mulig å gjøre det bra med en offensiv spillestil, hvor det scores mange mål, selv om man ikke er like solide i det defensive spillet. Det er altså – slik jeg ser det – ikke slik at «Pulis’ spillestil» er den eneste rette, at andre nå begynner å innse dette, og at han derfor først nå begynner å få den anerkjennelsen han fortjener.
Etter mitt syn handler det vel så mye om at en manager og hans filosofi kanskje passer bedre i en klubb enn den gjør i en annen. Moyes hadde stor suksess i Everton, men sliter voldsomt i Manchester United hvor både forventningene og rammene rundt er helt annerledes enn de var i Everton.
Pulis og Palace – med det mannskapet han har til rådighet der – er åpenbart veldig god match. Men at dette generaliseres til nærmest å fremstille hans suksess med Palace som selve beviset på at de som har vært kritiske til hans spillestil har tatt feil, det synes jeg er å ta hardt i.
Jeg kjøper heller ikke helt påstanden om at det stort sett kun er Wenger og Mancini – og fraksjoner i supporterbasen – som mislikte/misliker spillestilen Pulis sverger til, og at han ellers har en høy stjerne i det fotballfaglige miljøet. Det inntrykket i alle fall jeg sitter med, er snarere det motsatte, at det i alle fall er en god del som mener at stilen Pulis sverger til er umoderne, utdatert og primitiv. I alle fall er det veldig mye dette som har gått igjen når jeg har hørt/lest i ulike fora om andres syn på Pulis og den fotballfilosofien han sverger til.
Og hvis Pulis har hatt slik en høy stjerne i fotballkretser…..Hvorfor var det da ikke en veldig etterspørsel etter hans tjenester da han ble ledig på markedet etter å ha fått sparken i Stoke ? Joda, jeg er klar over at han ønsket en pause, og ikke var klar for nye utfordringer umiddelbart. Men da han omsider var klar, stod vel ikke akkurat klubbene i kø for å sikre seg Pulis som ny sjef ? Og Palace-fansen tok vel heller ikke akkurat bølgen da han ble ansatt ? At han har «omvendt» mange i takt med de fantastisk gode resultatene han har fått der, er en annen sak.
Jeg ser at enkelte «hyller» Pulis for resultatene han oppnådde i Stoke, og at det å oppnå plasseringer midt på tabellen – slik han gjorde gjennom alle sesongene i PL som Stoke-sjef – fremstilles som en sterk prestasjon. Jeg oppfatter da dette som at Pulis - med slike plasseringer - har oppnådd mer enn forventet. Det jeg stusser over, er at det da i neste omgang fremstilles som at «det skulle bare mangle» at ikke Mark Hughes greier det samme. Det som fremstilles som en sterk prestasjon av den ene manageren (Pulis) blir altså til noe som ikke er mer enn man må kunne forvente av den andre (Hughes). Med et slikt utgangspunkt kan ikke Hughes vinne. Dersom det går bra, er det egentlig Pulis fortjeneste , dersom det ikke går så bra, så er det Hughes feil.
Det hevdes at mye av det som fremsettes i debattene på forumet kun er hypoteser og påstander. Ja, selvsagt er dette hypoteser og påstander. Fordi det ikke er noen gitt å kunne bevise riktigheten av dette tankegodset, det må bli antakelser, gjetninger, tro og håp, i beste fall basert på mer eller mindre erfaringskunnskap. Men det som påstås kan selvsagt være feil….
Andre ting fremstilles som fakta – og er i og for seg fakta – som tabellplasseringer, poengsummer, målforskjell, resultater o.l. Men…..bak disse tørre fakta vil det igjen i bunn og grunn også befinne seg hypoteser og påstander om hvorfor fakta ble som de ble. Overført til manager/spillestildebatten; hva var årsaken(e) til at Stoke eksempelvis ble nummer 12 og ikke nummer 10 eller nummer 14 ? Og kanskje mer interessant; ville vi ha fått en bedre/svakere plassering med en annen manager i sjefsstolen ? Som kanskje ville ha benyttet seg av en annen taktikk, et annet laguttak, kjøpt og solgt andre spillere ? Ville en annen manager ha fått mer ut av alle de millioner av pund Coates stilte til disposisjon for Pulis ?
Det vil vi aldri få svar på. Når Pulis av enkelte hylles som en eksepsjonelt dyktig manager, som går utenpå de fleste, må man – etter mitt syn – se hen til om det han har oppnådd er unikt sterkt. Eller kunne kanskje en annen manager ha oppnådd det samme med de samme(gode) rammebetingelsene som Pulis har hatt ?
Jeg har hele tiden ment og sagt at det Pulis oppnådde de første sesongene hos oss – etter mitt syn – var meget sterkt, fordi han med begrensede midler og en begrenset spillergruppe forvandlet oss fra en heller middelmådig Championship-klubb til en etablert PL-klubb. Det står det stor respekt av !
Men jeg mener også at vi de siste par sesongene under Pulis ledelse stod på stedet hvil. Han tok oss aldri til «the next level», slik han ofte snakket om. Vi var omtrent på samme sted – resultatmessig – som vi var i vår første sesong i PL, og stort sett i det samme sjiktet vi hadde holdt oss hele tiden etter opprykket. Med det mener jeg plassering og poeng. Og det med en – på papiret – langt sterkere spillergruppe. At vi hadde en langt sterkere spillergruppe var en konsekvens av at han i mellomtiden hadde fått betydelige midler til å handle for.
At betydelig pengebruk likevel ikke viste igjen resultatmessig , tror jeg var en konsekvens av at flere av innkjøpene ikke slo til, og/eller ikke fikk særlig tillit. At noen av disse (Adam, Crouch) derimot har blomstret under Hughes kan tyde på at Pulis ikke lenger fikk det beste ut av mannskapet han hadde til rådighet, med den spillestilen han sverget til.
Hvor vil jeg hen ? Jo, poenget mitt er at det at Pulis nå har full klaff i Crystal Palace – etter mitt syn – ikke kan brukes som noe sannhetsvitne for at Stoke gjorde en feil da han måtte forlate Britannia, slik det nå mer enn antydes fra enkelte. Pulis forhold til Stoke må vurderes i forhold til resultatene han oppnådde der, og ikke i forhold til hvilke resultater han oppnår i Crystal Palace.
På det tidspunktet han måtte gå, hadde laget hans tatt 13 poeng på de siste 18 kampene i ligaen og scoret kun 13 mål på de samme 18 kampene. Laget var i motgang, og det var ingenting utover våren som tydet på at Pulis hadde oppskriften for å snu denne motgangen.
De siste to sesongene i klubben kunne han heller ikke vise til noen fremgang i ligasammenheng, men klubben var fortsatt på omtrent samme nivå i PL – plasseringmessig og poengmessig – som vi hadde vært hele tiden etter opprykket.
Publikumstilstrømningen til Britannia var på nedadgående, og salget av sesongkort var det samme og entusiasmen rundt klubben dalende. Samtidig ble laget kritisert for å spille en defensiv og kjedelig fotball, og vi var blant de minst scorende i hele ligasystemet og skapte få sjanser.
Situasjonen minnet i beste fall om status quo, og i verste fall stagnasjon. I alle fall veldig lite om videre utvikling.
Det var bakteppet for at Coates tok – det som for han må ha vært en meget tung – beslutning om å skille lag med Pulis.
Noen hevder det var overilt. Andre – som meg selv – mente det var en riktig beslutning. Og det mener jeg fortsatt.
Hughes er – i sin første sesong – i ferd med å greie det Pulis aldri greidde på sine fem sesonger med Stoke i PL, å føre laget til en plass på øvre halvdel av PL-tabellen. Laget spiller også – i alle fall i mine øyne – en langt mer attraktiv fotball, og dette er også noe som stadig poengteres i engelske medier. For egen del synes i alle fall jeg at det er mye mer moro å se Stoke sine kamper i år enn tilfellet var i de to foregående sesongene.
Og troen på laget er tilbake, og entusiasmen stigende, noe som gjenspeiles i en sterk økning i antall solgte sesongkort for den kommende sesongen, målt ut fra salget på samme tidspunkt i fjor.
Hughes har tilført laget nødvendige offensive kvaliteter, noe vi manglet under Pulis. Inn er kommet gode offensive spillere – med fart – som Arnautovic, Ireland og Odemwingie. I tillegg har vi fått inn Pieters og Muniesa, begge offensive backer som bidrar veldig bra fremover, selv om sistnevnte riktig nok – foreløpig – bare får enkelte innhopp. Det bør kanskje også legges til at disse til sammen har kostet klubben om lag 6m pund. Til sammenligning det samme Pulis betalte for Palacios, som han nesten aldri brukte.
At Pulis gjør en meget god jobb i Crystal Palace er åpenbart. At han ville ha gjort det samme om han hadde fortsatt i Stoke er jeg langt mer tvilende til, sett i lys av den utviklingen vi så de siste par sesongene han var i klubben. Stoke trengte en som kunne ta laget «to the next level». Det var – etter mitt syn – ingenting som tydet på at Pulis var mannen som ville klare det. Mye talte for at han hadde tatt klubben så langt han kunne.
Da blir det – etter mitt syn – litt irrelevant at han nå gjør en strålende jobb i Crystal Palace.
Og vi skal huske på at Palace nå er i en voldsom flyt. Er det gitt at Pulis vil greie å mobilisere og forene kreftene den dagen motgangen begynner å melde seg? Tja, det vet vi vel ikke.
Å bruke suksessen i Crystal Palace som selve «beviset» på at Stoke gjorde en tabbe ved å sparke Pulis, slik enkelte antyder, blir derfor – etter mitt syn – veldig feil.
Men det er nå bare min mening…..
Fortsatt God Påske alle sammen

Uavhengig om vi er enige eller ikke i debattene på forumet....
