At Jerome nå er såre fornøyd med en manager som han tidligere har hudflettet, synes jeg ikke er det minste rart. For Jerome har det jo vært en gave fra oven at Pulis kom inn i klubben, fordi han har fått langt mer spilletid etter at waliseren tok over sjefsstolen. I begynnelsen av sesongen var Jerome helt ute i kulden, og var ikke en gang på benken i en del av kampene innledningsvis. Jeg registrerer også at han har fått mye pes av Palace-fansen, og mange har tatt til orde for at han burde returneres til hjemklubben prompte, så han har vel langt fra vært noen åpenbaring på Selhurst Park. Jeg kan også legge til at vi snakker om en spiss som har scoret 1 – ett – mål på 24 kamper. Da er det kanskje ikke så rart at han er utrolig godt fornøyd, med å være et foretrukket valg på topp, etter å ha fått starte flere av de siste kampene. Jeromes helomvending bør også sees i det lyset, og ikke ukritisk tas til inntekt for en «som endelig har tatt til vett» og innsett det enkelte «har sett» hele tiden.
Når det er sagt, så er det ingen tvil om at Pulis har gjort en meget bra jobb med Palace, og skal ha mye av æren for den store fremgangen de har hatt under hans ledelse. Men det er noe med rett mann på rett plass. Pulis ser ut til å være rett mann på rett plass for Palace, og det var han for oss da han førte oss opp fra sumpa i Championship og gjorde oss til et etablert PL-lag. Men ingenting er statisk eller evigvarende, og man kan ikke hele tiden bli målt på gamle meritter. Det var derfor heller ikke gitt at han var rett mann til å føre oss videre, og vi var en del som mente at vi begynte å se en del tegn på nettopp det.
Vi som på slutten var kritiske til Pulis mente at han ikke lenger fikk det beste ut av Stoke-mannskapet. Rekken av dyre bomkjøp begynte å bli lang, mange mente at han i altfor stor grad spilte sine favoritter som fikk klippekort uansett (mangel på) form, mens andre sjelden fikk sjansen selv etter å ha prestert bra. Mange mente at han benyttet en altfor forsiktig taktikk, som kostet oss poeng med det mannskapet vi hadde til rådighet, nedrykksstrid inntil få ligarunder før slutt, samt dalende entusiasme rundt klubben, som gav seg utslag i sviktende publikumstall og markant nedgang i salget av sesongbilletter. Men alt dette har vi diskutert før og trenger for så vidt ikke ta den diskusjonen på nytt.
Poenget mitt er at det ikke trenger å være noe motsetningsforhold i at Pulis gjør det bra for Palace, og det at han fikk sparken i Stoke. Det er derfor – etter mitt syn – ikke slik at vi gjorde en feil ved å sparke Pulis, selv om han nå gjør det veldig bra og hylles for jobben han gjør i Palace.
At enkelte nå mener at han er blant de aller beste managerne i PL, fordi han har gjort det bra i Palace, får så være. Jeg synes nok det er å ta litt hardt i, og nesten som å si at Hughes er blant de beste managerne i PL fordi han har revolusjonært Stokes spillestil, fått laget til å spille underholdende fotball og fått inn ny entusiasme og «drive» rundt laget og klubben. Ingen av delene er nok riktig.
Og hadde Pulis vært så utrolig dyktig som det fremstilles, så ville han nok ha vært «headhunta» av storklubbene for lengst.
Det gjøres ofte et stort nummer ut av at han aldri har rykket ned med noe lag. Men med unntak av opprykket vårt i 2008, har han vel også bare èn eneste gang – på alle sine sesonger som manager – rykket opp med noe lag. Og han ble sparket både i Gillingham, Bristol City og Portsmouth.
Jeg sier ikke dette for å «sverte» Pulis, men for å sette ting litt i perspektiv. Vi som var kritiske til Pulis på slutten av hans Stoke-karriere beskyldes ofte for å være utakknemlige og historieløse. Men for egen del synes jeg kanskje at enkeltes beundring for den capskledde kanskje blir litt vel nesegrus, sett i forhold til det han faktisk har utrettet.
Jeg har snakket en del om det med rett mann på plass. Jeg tror at Pulis, og hans fotballfilosofi, passer godt inn i klubber med begrensede ressurser, relativt svak spillergruppe hvor det må kompenseres med faktorer som disiplin, defensiv organisering, fysikk og innsats. På de områdene er Pulis veldig flink, kanskje bedre enn de fleste, og jeg tror det er hovedgrunnen til at Pulis nå lykkes så godt i Palace. Og derfor lyktes han også godt i Stoke, den gangen vi fortsatt måtte stole på spillere som Griffin, Sidibe, Olofinjana og Cresswell, og ikke hadde spillere som Adam, N’Zonzi, Cameron og Crouch. Og er det tilfeldig at spillere som Adam og Crouch begge har fått et solid oppsving etter at Pulis forsvant, eller kunne det skyldes nettopp det jeg er inne på, at enkelte spillere ikke kom til sin rett – fikk ut sitt potensiale – under den spillestilen som Pulis sverget til ?
Jeg synes det er flott at Pulis gjør det bra med Palace. Han virker som en meget hyggelig fyr, som er lidenskaplig i det han holder på med, som er trofast mot sin fotballfilosofi og brenner for klubben han styrer. Poenget mitt er snarere at jeg er uenig i en fremstilling som gir inntrykk av at Stoke nærmest gjorde en tabbe – og omtrent sparket PL’s dyktigste manager – da Pulis fikk fyken, og at Palace brukes som «sannhetsvitne» for dette….
