Ja, Imbula og Roma er rykter, og det er ikke alltid det er hold i disse. Og spesielt hva gjelder overgangssaker så er det ofte nettopp ikke noe i ryktene, så Roma-interessen kan være sprøyt. Eller den kan være rell.
For oppi det hele skal vi ikke glemme at Imbula egentlig er en bra spiller, som står med flere U-21 kamper for en så sterk fotballnasjon som Frankrike, selv om Hughes nå ikke lar han få spille. Og han har spilt gode kamper også for Stoke. Svakheten har vært at han har vært veldig ujevn.
Jeg tror nok Morten har rett i at noen spillere passer bedre i andre ligaer og med en annen spillestil enn i PL. Enkelte faller derfor helt igjennom i PL, etter å ha vært toneangivende i andre sterke ligaer. Men når det gjelder spillere som Bojan, Imbula, Shaqiri og Arnie har alle levert meget gode kamper også i PL, og tatt nivået veldig bra. De har vist at de kan markere seg også i denne ligaen, så jeg tror ikke det er der hunden ligger begravet når det gjelder disse spillerne. Men et felles problem for alle disse fire er at de har variert mye i prestasjonene, fra det helt strålende til det meget svake. Kapasiteten er der, stabiliteten er der ikke. Det er ikke det at de ikke er gode nok, men de er ikke gode ofte nok.
Det sies gjerne at vi supportere er for utålmodige når det gjelder resultater, og at resultatkravene sparker bein under managerene sine muligheter for å bygge et godt lag over tid. Ferguson er et godt eksempel på dette, ettersom det hevdes han bare var en kamp unna sparken (vant cupfinalen) i Man.U, før hans æra med alle titlene startet. Kan ikke det samme være tilfellet overfor spillerne ? Er klubben tålmodig nok når de vil sende Imbula på dør etter 26 kamper ?
Jeg mener nei. Det er en rekke eksempler på spillere som har blomstret etter en tøff start i sine respektive klubber. Arsenal-legenden Robin van Persie scoret bare fem mål hver av sine to første sesonger i klubben, på henholdsvis 24 og 26 kamper. Hverken Mahrez eller Vardy markerte seg voldsomt i Leicester før vinnersesongen, og scoret bare en håndfull mål i de første sesongene. Bergkamp scoret ikke på sine første 7 kamper for Arsenal, og Henry ikke på sine 8 første for samme klubb. Vår egen Peter Crouch gikk 18 kamper før han scoret sitt første for Liverpool. Ted Sheringham slo først til for alvor i sin fjerde sesong for Man.U, og til og med Jürgen Klinsmann scoret bare ett mål på sine 9 første kamper for Tottenham. Dzeko scoret bare to mål på sine første 15 kamper for Man.C, etter å ha scoret 85 ganger for Wolfsburg de foregående 3 1/2 år.
Så kan man jo bare selv tenke seg hva klubbene hadde gått glipp av om ikke managerne til nevnte spillere hadde vært tålmodige med de, og i stedet hadde sendt de på dør fordi de ikke innfridde forventningene.
Og hva med vår egen Steven N'Zonzi ? Han overbeviste ikke de første sesongene, og hadde sin klart beste sesong i den siste sesongen før han dro til Sevilla. Idag linkes han til en storklubb som Barcelona, og verdsettes nå til ca 25m Euro. Det var mange - både blant Stoke-fansen og blant andre - som ikke var overvettes imponert over N'Zonzi den første tiden i klubben. Tålmodighet bar imidlertid frukter, og N'Zonzi utviklet seg etter hvert til en nøkkelspiller som vi vel aldri helt har greidd å fylle tomrommet etter.
Hvor vil jeg hen ? Jo, jeg mener at Hughes har vært for rask med å slå hånden av enkelte spillere, som nærmerst har blitt gjort til syndebukker for manglende resultater og blitt skjøvet ut i kulden, i stedet for å gi de tillit, trygghet og muligheter til stabilitet. Jeg kan nevne Bojan, Imbula, Bony og til dels Shaqiri i denne kategorien. Meget gode spillere, men som fort har havnet på benken eller er blitt skiftet ut når ting ikke går som det skal. Mens andre kan gå en hel sesong uten å levere (Pieters) og fremdeles nærmest ha klippekort på en startplass.
Kanskje skyldes dette at forventningene til disse spillerne er høyere, og at de derfor lettere skyves ut hvis de ikke innfrir ? Ikke nødvendigvis fordi de har vært noe dårligere enn lagkompiser som man har mindre forventinger til, men kanskje fordi avstanden mellom forventinger og prestasjon er større og skuffelsen da kanskje blir tilsvarende større når de ikke presterer ?
Ikke vet jeg, men jeg mener at vi må beholde spillere med høy kapasitet, selv om de kan svinge i prestasjonene. Så lenge kapasiteten er der vil disse spillerne kunne slå ut i full blomst, i motsetning til andre spillere med lavere kapasitet som lettere stanger i taket prestasjonsmessig, rett og slett fordi de fortere når sitt maksnivå.
Hughes - eller andre -bør bygge laget rundt spillere som Butland, Imbula, Allen, Bojan, Muniesa, Shaqiri og Arnie. Det er godt utgangspunkt for videre fremgang, tror jeg.
