Ja, nåtiden er viktig, men jeg mener den er et resultat av fortiden også...Svein Nilsen skrev:Fortsatt artig å lese "duellen" mellom Morten T. Pulis og Thorstein M. Hughes
Vi får selvfølgelig aldri svar på alle spørsmål i denne kampen, men jaggu er dere seige på dokumentasjoner, fakta, synsing og subjektive oppfatninger. Jeg er relativt nøytral akkurat nå, for meg er nåtiden uansett viktigst. Kampen på lørdag er den jeg nå ser fram til og legger mest energi i, så ergrer jeg meg litt til over 2 tapte poeng i går og at vi ikke er videre i FA cupen. Det betyr at jeg mener TP er vår beste manager gjennom tidene, men at det allikevel var riktig å la en annen overta når det skjedde. Så kom MH og gjorde noen gode sesonger, med endret spillestil og andre spillertyper. Det skapte begeistring og han fikk bra resultater. Så har han i nesten et år nå famlet litt i blinde i forholde til nettopp spillestil og spillertyper. Vi er sjanseløse mot topp 6, både hjemme og borte, men slår bunn 6 både hjemme og borte. Vi har blitt en middelhavsfarer, og det er i seg sjøl ikke så verst, men for oss som håper/tror/ønsker at vi vinner neste kamp, hver gang, så er ambisjonsnivået skyhøyt. Selvfølgelig urealsitisk skyhøyt, men da er det jo mer moro å være supporter. Svingninger i resultater gir mer variasjon i tro, håp og kjærlighet til verdens kuleste fotballklubb. Det er jo ikke sikkert det skaper like mye engasjement om vi vinner alle kampene, eller taper alle kampene. Jeg er relativ sikker på at det å være Stoke supporter for uoverskuelig fremtid vil være en emosjonell berg og dalbane, akkurat som det har vært de siste 154 årene........GOOOOAAARRRNNNN STOKE
Selvfølgelig forstår jeg at det er litt "nerdete" å bruke mye tid på historie, dokumentasjon, faktasjekk, statistikk og lignende, men jeg har blitt såpass gammel nå at jeg ikke lenger bryr meg om hva andre måtte mene om slike sysler...
Men jeg også liker at det svinger og at vi ikke kommer lett til det. Derfor blir oppturene så kule også.
Jeg likte også meget godt da Stoke var "annerledes-laget" i PL og kollegaer, venner og naboer stakk innom for å opplyse meg om at "Stoke er et møkkalag som spiller møkkafotball". Da storkosa jeg meg og forsto at klubben hadde gjort utrolig mye rett. I etterkant har jeg fått forståelsen av at flere Stokesupportere hver på sin kant har funnet slike seanser ubehagelige, hva det skyldes vet ikke jeg, men jeg er glad jeg har venner og kollegaer jeg kan "disse" tilbake, bedrive lett mobbing med( såkalt "friendly banter" i England ) og til og med vise finger`n til hvis ordforrådet en sjelden gang skulle komme til kort.
Jeg likte godt da fansen sto på tribunen og sang "We are Stoke City and we`ll play how we want!" med stolthet i stemmen mens de samtidig disset fløtepuser i Arsenal, Manchester United og de andre kjønnsløse konsernene. For meg stakk det dypt og det kom derfor som et slags mildt sjokk at begeistringen for det slagordet viste seg å være en slags bløff hos flere. I de senere år har det heller kommet tydligere frem at innerst inne er det flere supportere som egentlig foretrekker, for å sette det på spissen, "fløtepus-stilen" mens de tar avstand fra den stilen som kort fortalt kan kalles for "no nonsense". Okei, det er greit med såkalt "korttidshukommelse" og de greiene der, men allikevel så finner jeg det merkelig at såpass mange har foretatt en fullstendig u-sving i måten de ser på Stoke sin første epoke i PL.
Personlig tror jeg vel, og liker best, en slags mix. Nåtid er morsomt og viktig, men det er historie også. Det er kanskje interessen for historien som gjør at jeg til en viss grad har begynt å bli ganske lei av dagens fotball( ikke så mye spillet, men alt rundt ), fordi jeg har noe å sammenligne med.
