Man City - Stoke

[Morten T.]

Det eneste som "trumfer" resultatene er klubben - den står jeg last og fast ved! Uansett om de bytter stadionnavn, taper hver kamp, sparker eller ansetter ny manager - klubben er viktigst! MEN, det er lov å være kritisk og uenig, til stadionnavn, managere, spillestil osv.

Akkurat debatter/diskusjoner rundt slike temaer som dette synes jeg er blant de mest interessante innenfor fotballen.
Jeg er helt enig i at klubben, uavhengig av sportslig nivå, alltid er det viktigste. Symbiosen mellom supportere på ene siden og spillere/klubbledelse på andre siden har alltid fascinert meg og jeg mener det samspillet er fundamentalt for en fotballklubb.

Før var det samspillet tettere vevd sammen. Spillere og klubbledelse bodde og levde stort sett blant vanlige hardtarbeidene mennesker og supportere og fikk derfor selvfølgelig også en helt annen forståelse av hvordan supportere er.

I dag bor spillere og ledere i egne rikmannsghettoer langt unna vanlige menneskers hverdag og derfor har nærheten til supporterne også gradvis forsvunnet.

Og her er da for meg litt av problemet, og det er at klubbledelser foretar noen valg som neppe ville ha blitt tatt hvis man hadde hatt et mer demokratisk styresett i klubbene og hvor supportere hadde hatt reel påvirkningskraft i beslutningene som tas.

Skoleeksemplet for meg er da Sunderland ansatte den åpne fascisten/rasisten Paolo Di Canio som manager. Det var et valg som neppe ville ha blitt godtatt hvis supporterne hadde hatt muligheter til å komme med innspill og utøve reelt press i forhold til slike prosesser. Mange boikottet da også klubben i perioden Di Canio var manager:
http://www.mirror.co.uk/sport/football/ ... ow-1797418

Og her må jeg være ærlig, hadde Stoke City Football Club gjort noe tilsvarende som Sunderland gjorde der så hadde jeg lagt engasjementet for klubben på is. Rett og slett fordi noe slikt hadde vært fundamentalt motsatt av idealene, prinsippene og synet jeg har ellers i livet. Jeg kunne rett og slett ikke ha stått inne for å holde med et lag eller en klubb som hadde blitt ledet av en fyr som Di Canio og med de holdningene han har utbasunert.

Og nettopp her er litt av problemet slik jeg ser det: Det sitter svært få mennesker i en klubb og foretar beslutninger som de, ut ifra sine perspektiver selvfølgelig, mener er rett, men jeg er også helt sikker på at hvis fotballklubbene i større grad hadde involvert supporterne i beslutninger, så hadde selvfølgelig ikke stadioner blitt kalt opp etter firmaer, billettprisene ville ha vært lavere, spillerlønningene ikke så høye osv. osv.

Mange beslutninger i en klubb foretas altså av få personer, mot mange supporteres vilje, og derfor kan jeg nok allerede nå si at hvis disse få personene evt. drar klubben i en retning som skjærer fundamentalt med hva jeg kan stå inne for( uavhengig av hvordan det går sportslig ), vel da må jeg vinke farvel eller ta en pause...

Det samme gjelder for fotballen som sport på generelt nivå. Hvis sporten fjerner seg for langt fra dens opprinnelige idè, så svinner engasjementet for min del. Jeg aksepterer selvfølgelig at andre ser det annerledes, men for meg er en del ting såpass viktige at de overskygger den intense gleden og følelsesmessige berg- og dalbanen det kan være å følge en fotballklubb tett.

[Morten T.]

For når det gjelder dårlige resultater og "kollaps" snakker vi vel her i hovedsak om de tre siste kampene ? Da kan det være grunn til å minne om "dommedagsprofetiene" da vi mot slutten av januar og begynnelsen av februar røk 0-3 i tre PL-kamper på rappen (Leicester, Manchester United og Everton), for deretter å oppnå fire seire, en uavgjort og bare ett tap i de påfølgende seks PL-kampene.

Dette er jeg helt enig i. Man må løfte blikket å se ting over tid.
For eksempel i den mye omdiskuterte 12/13-sesongen, og som flere har beskrevet som nærmest katastrofal, så tapte Stoke bare tre av de tjue første kampene( mot ligavinner ManU, Chelsea og Norwich ).
Men ganske riktig så hadde klubben en svak periode fra januar til rundt midten av April med svake resultater.(
På tross av at klubben endte på 13. plass den sesongen, bare fire fattige poeng unna 9. plassen, så valgte likevel flere å bruke den svake perioden for alt den var verdt i sitt, nesten kroniske, mishag og definere den om til å gjelde hele sesongen og derav oppkonstruere en "tendens". For strengt tatt så burde vel også den perioden ha blitt kalt "kollaps" og ikke "tendens" som noen kalte det i sin iver etter å male fanden på veggen, eller hva?

Jeg likte ikke de argumentene, og den måten å argumentere på, som ble brukt den gangen og jeg liker det ikke i dag mot nåtidens regime heller. Og når jeg derfor skuer tilbake og sammenligner mishaget fra den tiden kontra nå så er jeg enda mer overbevist om at det hele handlet om noe mer enn bare resultater og såkalte "tendenser". Dette handlet mer om person, underholdning, estetikk o.l..

[Knut Ole]

Brannfakkel inn i Pulis vs Hughes.... Mens Stoke nærmest synes å ha forlatt åstedet og slukket lyset de seineste kampene fyrer Pulis opp før den svært krevende bortematchen mot Spurs mandag, og sa noe i denne retning: PL er og skal framstå som den tøffeste og beste ligaen. Det har vi (wba) et ansvar for å bidra til.
Som alle veit kjørte Spurs på med sitt strålende spill i 1 omg. Wba spilte på sitt register og slapp unna med 0-1 til pause, og glefset tilbake i 2.omg. Virket som de holdt seg til kampplan og gav høytflyvende Tottenham en på trynet.