Leicester-Stoke

[Morten T.]

For all del, Stoke har et godt lag som bør plassere seg mellom 7. og 12. plass i PL med dagens stall.
Skulle vi ha havnet høyere så måtte vi ha spilt smartere - omtrent sånn som Leicester( eller Lææisester som det het før i tida ).

[Knut Ole]

Vi spiller veldig bra inne i midtsirkelen....på 0-3

[Svein Nilsen]

Natta! Utrolig skuffa, faen!

[Torstein Norevik]

Dette er ikke bra nok, dessverre. Det blir mye balltrilling, og for lite fremdrift, og vi er ikke til å kjenne igjen fra de gode kampene i desember.

Vi har nøkkelspillere som Shaqiri og Bojan ute av form. Nå har jo Shaqiri nettopp stått over noen kamper pga skade, og var kanskje litt rusten, mens Bojan har vært svak i de siste kampene og ble benket i dag. Miks dette med en skadet Arnie, så er plutselig mye av vår offensive kraft borte.

Til overmål mister vi Shawcross på 0-0 og tapte kampen på det. Wilson viste igjen at han ikke holder høyt nok nivå og var involvert i alle tre baklengsmålene.

Det kan sies at han var uheldig på det første, der Drinkwater skyter i Wilson, slik at ballen skifter retning og Butland utmanøvreres. Men etter å ha sett reprisene ser det for meg ut som om Wilson snur seg litt vekk, eller prøver å trekke seg unna, når skuddet kommer, der en Shawcross (eller Huth for den saks skyld) trolig ville ha kastet seg frem for å prøve å blokkere skuddet. På mål nummer to og tre blir han tatt med på løpetur med Vardy, og greier ikke sette inn noen avgjørende tackling i noen av de to situasjonene. Vardy scorer selv på den første situasjonen, mens han ved den andre situasjonen lar Vardy få vende opp og legge over til Mahrez, som legger den målgivende pasningen (eller kanskje rettere skuddet... ) inn til Ulloa.

Det er selvsagt imponerende det Leicester gjør. Men å gi all - eller veldig mye av - kreditten for dette til spillestil synest jeg er å ta hardt i. De spiller som et lag, der selve lagets styrke trolig er høyere enn summen av enkeltspillere som utgjør laget. Men vi skal heller ikke glemme at Leicester i stor grad er der de er på tabellen fordi de har scoret mye mål, og ikke fordi de har sluppet inn få mål. Bare Man.C har scoret flere mål enn Leicester, mens 8 lag har sluppet inn like få eller færre mål enn Leicester. De flyter altså på godt angrepsspill snarere enn på godt forsvarsspill.

Og når det gjelder scorede mål er det to spillere - Vardy og Mahrez - som alene har scoret 29 av Leicesters mål 42 ligamål, altså nesten 70 prosent av målene laget har scoret. I tillegg har disse to til sammen 11 assists. Så kan man jo spørre seg hvordan Leicester hadde gjort det om disse to hadde blitt langtidsskadet ?

Misforstå meg rett...et lag har lov å ha gode spillere, også Leicester. Og jeg synest det er fantastisk moro at Leicester gjør det så bra, og jeg ønsker de alt det beste for resten av sesongen. Men jeg tror ikke at man skal overvurdere at dette har med spillestil å gjøre, og undervurdere at de har hatt enkeltspillere som har vært fremragende denne sesongen i Vardy og Mahrez. Og så har de selvsagt en veldig bra manager i Rainieri.

Slik sett kan man trekke litt paralleller til Liverpool for et par sesonger siden, da de kjempet om ligagullet. De hadde en vanvittig bra angrepsduo i Suarez og Sturridge, som scoret brorparten av målene. Men hva har skjedd etterpå, da Suarez forsvant til Barcelona og Sturridge har hatt lite spilletid på grunn av skader ?

Jo, laget ramlet mer eller mindre sammen, noe som førte til at den samme manageren, som nesten førte de til ligagull med Suarez og Sturridge på laget, fikk fyken et par sesonger etterpå.

Vi har sett i de siste Leicester-kampene, før dagens kamp, der Vardy og Mahrez ikke har lyktes, at da ble også Leicesters resultater vesentlig dårligere, selv om de fortsatt sverget til den samme spillestilen. Om jeg ikke husker helt feil så hadde de bare èn seier på de siste 7 kampene før dagens kamp, alle turneringer medregnet. Og er det tilfeldig at denne svake perioden sammenfalt med at Vardy (nesten) ikke scoret og Mahrez brant to straffespark og ikke leverte like bra som tidligere ?

Jeg tror kanskje forklaringen ligger vel så mye her som i spillestil. Og vi skal ikke glemme at Leicester også hadde en fantastisk avslutning på fjorårssesongen, men da under Pearson og ikke Rainieri.

Overført til Stoke ser vi litt det samme. Vi er også avhengige av enkeltspillere, i den forstand at vi er et langt bedre lag og får bedre resultater når spillere som Bojan, Shaqiri og Arnie fungerer enn de dagene disse tre ikke gjør det. Og vi så i dag hvor svekket vi ble da en enkeltspiller - Shawcross - ble skadet. Wilson klarte ikke å fylle Shawcross´støvler, og forsvaret fremsto langt mer usikkert etter at vår kaptein måtte vike plassen.

Når alt dette er sagt, så er jeg slett ikke uenig i at vi ofte spiller for mye på tvers og med for liten fremdrift, og blir for halvhjertede i forsøkene når vi går fremover.

Men at vi nødvendigvis vil få så veldig mye mer poeng om vi spiller som Leicester er jeg ikke så sikker på...

[Morten T.]

Jeg mener du snur det litt på hodet her, Torstein.
Etter mitt syn så er spillere som Vardy og Mahrez gode fordi Leicester spiller med systemet de gjør. Jeg er ikke sikker på at disse to ville ha fungert like godt i for eksempel Stoke fordi jeg ikke er sikker på at den måten å spille på ville ha passet noen av disse spesielt godt slik at de kunne ha blomstret og benyttet den spisskompetansen de innehar.
Det er naturlig at en klubb som Leicester får 1, 2 eller 3 "downperioder" i løpet av en sesong og det skyldes flere årsaker. Litt fordi de benytter de med best spisskompetanse i forhold til systemet de sverger til i så og si hver eneste match og litt fordi de nestbeste ikke har matchtrening eller den samme spisskompetansen som gjør at de vipper kamper i lagets favør. Det er sammensatt, men jeg er av den mening at Leicester "push above their own weight" og at de gjør det fordi de har et godt system og et sterkt kollektiv, og ikke fordi de har spillere med en blendende CV. Vardy kommer jo nesten rett fra amatørfotball mens Mahrez kom fra 2. laget til Le Havre i fransk fotball og til Leicester da de spilte i Championship. I tillegg har de signert flere spillere som har blitt litt bortregnet og nedvurdert. Spillere som for eksempel Fuchs, Okazaki, Simpson, Albrighton og....Huth. Spillere som hver for seg har spisskompetanse som kollektivet i Leicester nyttiggjør seg. Det er pragmatisk å tenke slik at man finner spillere som passer inn det systemet man foretrekker og enda bedre hvis også systemet, eller måten å spille på, er noe av den aller smarteste man kan velge innen fotballsporten hvis man ikke har råd til å signere verdens beste individualister.

Jeg er heller ikke enig i at Leicester har et spesielt svakt forsvar. De har et sterkt forsvar. Faktisk så sterkt at hvis vi trekker fra den ene kampen( av hittils 23 spilte ) hvor de slapp inn fem mål mot Arsenal, så ligger de ganske bra an der også, på tross av at de ble spådd å være i nedrykksstriden og med et svakt forsvar før sesongen rullet i gang.

Jeg mener at Stoke, i stedet for å bortforklare og fornekte, heller bør forsøke å lære av Leicester. Ikke nødvendigvis i den daglige driften av klubben og den slags, men av måten det spilles fotball på. For den måten er både smart og effektiv. Det hersker det, etter mitt syn, liten tvil om.

[Torstein Norevik]

Jeg mener du snur det litt på hodet her, Torstein.
Etter mitt syn så er spillere som Vardy og Mahrez gode fordi Leicester spiller med systemet de gjør. Jeg er ikke sikker på at disse to ville ha fungert like godt i for eksempel Stoke fordi jeg ikke er sikker på at den måten å spille på ville ha passet noen av disse spesielt godt slik at de kunne ha blomstret og benyttet den spisskompetansen de innehar.
Det er naturlig at en klubb som Leicester får 1, 2 eller 3 "downperioder" i løpet av en sesong og det skyldes flere årsaker. Litt fordi de benytter de med best spisskompetanse i forhold til systemet de sverger til i så og si hver eneste match og litt fordi de nestbeste ikke har matchtrening eller den samme spisskompetansen som gjør at de vipper kamper i lagets favør. Det er sammensatt, men jeg er av den mening at Leicester "push above their own weight" og at de gjør det fordi de har et godt system og et sterkt kollektiv, og ikke fordi de har spillere med en blendende CV. Vardy kommer jo nesten rett fra amatørfotball mens Mahrez kom fra 2. laget til Le Havre i fransk fotball og til Leicester da de spilte i Championship. I tillegg har de signert flere spillere som har blitt litt bortregnet og nedvurdert. Spillere som for eksempel Fuchs, Okazaki, Simpson, Albrighton og....Huth. Spillere som hver for seg har spisskompetanse som kollektivet i Leicester nyttiggjør seg. Det er pragmatisk å tenke slik at man finner spillere som passer inn det systemet man foretrekker og enda bedre hvis også systemet, eller måten å spille på, er noe av den aller smarteste man kan velge innen fotballsporten hvis man ikke har råd til å signere verdens beste individualister.

Jeg er heller ikke enig i at Leicester har et spesielt svakt forsvar. De har et sterkt forsvar. Faktisk så sterkt at hvis vi trekker fra den ene kampen( av hittils 23 spilte ) hvor de slapp inn fem mål mot Arsenal, så ligger de ganske bra an der også, på tross av at de ble spådd å være i nedrykksstriden og med et svakt forsvar før sesongen rullet i gang.

Jeg mener at Stoke, i stedet for å bortforklare og fornekte, heller bør forsøke å lære av Leicester. Ikke nødvendigvis i den daglige driften av klubben og den slags, men av måten det spilles fotball på. For den måten er både smart og effektiv. Det hersker det, etter mitt syn, liten tvil om.

Helt greitt det, Morten, og vi synest i alle fall begge det er veldig moro at Leicester presterer så vanvittig bra som de gjør, og viser at en "mindre" klubb kan legge skikkelig press på de store helt i toppen Men det blir litt som en diskusjon om hvem som kommer først av høna og egget. Er Leicester gode fordi de har spillere som Vardy og Mahrez, som begge har vært fabelaktige, og alene scoret 70 prosent av Leicesters mål, eller er disse to gode fordi Leicester spiller det systemet de gjør ? Kanskje svaret er "begge deler" ?

Jeg tror du har helt rett i at det er viktig og riktig - når man skal bygge et lag - dette med å utnytte spillernes spisskompetanse, og finne et kollektiv som kan utnytte de ulike spillernes forskjellige spisskompetanse, slik at selve kollektivet blir sterkest mulig. Men jeg tror likevel at det aller viktigste er selve spillermaterialet. Som regel er det lagene med det sterkeste spillermaterialet som til slutt står igjen som vinnere, selv om unntak kan finnes om man leter, som eksempelvis da Hellas i 2004 sensasjonelt ble Europamestere gjennom solid defensiv organisering, heller enn et spesielt bra spillermateriale. At et lag som Manchester City vinner ligaen - i alle fall kjemper helt i toppen - i England tror jeg likevel har mer å gjøre med at de har spillere som Hart, Silva, Kompany, Agüero, De Bruyne og Toure, enn at de spiller det ene eller andre systemet.

Det har da også tradisjonelt vært de største klubbene som har knivet om PL-tittelen, fordi det er disse som har hatt finansielle muskler til å hente inn de "beste" spillerne. I så måte er årets PL-sesong helt utypisk ved at klubber som Leicester, Crystal Palace, West Ham og Stoke har blandet seg inn i et selskap de vanligvis holdes utenfor.

Jeg er derfor ikke enig i at vi nødvendigvis skal/bør skjelne til Leicester i måten å spille fotball på, selv om de har gjort det veldig bra denne sesongen. Det er ikke mange kampene siden vi slo toppklubber som Chelsea, Man.C og Man.U og ble lovprist over hele fotball-Europa for måten nettopp vi spiller fotball på.

Jeg tror ikke at det er endret spillestil eller system i seg selv som gjør at Stoke de siste sesongene har prestert bedre enn noensinne i PL, men at vi har hentet inn nye spillere som har vært bedre enn de vi hadde. Og i så måte har vi hatt mye samme "policy" som Leicester, ved at vi har hentet inn spillere med uforløst potensial, nedvurderte og til dels avskrevet, men som har blomstret hos oss, som Bojan, Shaqiri, Arnie og Afellay. En annen sak er at jeg ikke tror vi hadde fått hentet inn noen av de nevnte fire om vi fortsatt hadde kjørt "longball-taktikken" vi benyttet av oss under Pulis, sagt uten at jeg har noen intensjon om å starte noen ny Pulis-Hughes debatt.

Men vi er enige om at vi kunne tjene på å spille mer i lengderetningen og mindre på tvers, og være mer helhjertet når vi angriper. Dette synest jeg vi gjør i større grad mot de antatt sterkeste lagene, fordi de selv har en offensiv tilnærming til spillet, og derfor avgir rom. Vi sliter mest mot antatt svakere lag, som har som taktikk å ligge lavt og kompakt med små avstander mellom lagdelene for å hindre oss rom. I slike kamper skulle jeg gjerne se kantspillerne våre utfordre backen langt oftere i èn mot èn situasjoner og prøve å komme seg til dødlinja enn det vi har sett så langt. Da er det lettere for at det blir strekk i motstanderens forsvar og at de må avgi rom som vi kan utnytte. Men ofte våger ikke kantspilleren å utfordre, han stanser i stedet opp og slår en støttepasning i stedet, eller han trekker innover, der det er overfylt med folk fra før. Da mister vi både balltempo og tempo i angrepet, det slås på tvers og fremdriften stopper opp.

Men fotballen har ingen fasit. Og det er jo derfor vi diskuterer...

[Morten T.]

Jeg tror du har helt rett i at det er viktig og riktig - når man skal bygge et lag - dette med å utnytte spillernes spisskompetanse, og finne et kollektiv som kan utnytte de ulike spillernes forskjellige spisskompetanse, slik at selve kollektivet blir sterkest mulig. Men jeg tror likevel at det aller viktigste er selve spillermaterialet. Som regel er det lagene med det sterkeste spillermaterialet som til slutt står igjen som vinnere, selv om unntak kan finnes om man leter, som eksempelvis da Hellas i 2004 sensasjonelt ble Europamestere gjennom solid defensiv organisering, heller enn et spesielt bra spillermateriale. At et lag som Manchester City vinner ligaen - i alle fall kjemper helt i toppen - i England tror jeg likevel har mer å gjøre med at de har spillere som Hart, Silva, Kompany, Agüero, De Bruyne og Toure, enn at de spiller det ene eller andre systemet.

Det har da også tradisjonelt vært de største klubbene som har knivet om PL-tittelen, fordi det er disse som har hatt finansielle muskler til å hente inn de "beste" spillerne. I så måte er årets PL-sesong helt utypisk ved at klubber som Leicester, Crystal Palace, West Ham og Stoke har blandet seg inn i et selskap de vanligvis holdes utenfor.

Dette her synes jeg er interessant, fordi det er som du skriver "som regel er det lagene med det sterkeste spillermateriellet som til slutt står igjen som vinnere...". Jeg vil gjerne også tillegge at det er klubbene med mest penger som står igjen som vinnere, ja faktisk så kan ofte en fotballtabell etter sesongslutt sammenlignes med tabellen som forteller hvilke klubber som har det største budsjettet. De to tabellene er ofte relativt identiske.

Hva kan man så gjøre med det?
Etter mitt syn er det grovt sett to muligheter: Man kan bli rikere, eller like rik,( økonomisk ) som klubbene man konkurrerer mot. Det er nok den sikreste måten å gjøre det på for å skape et lag som vil stabilisere seg i toppen over flere sesonger. At man vil miste noe annet på veien ved å gjøre det, er en annen diskusjon, men etter mitt syn ikke uviktig.
Den andre måten er å forsøke å utligne noe av forskjellen ved å være smart. Det betyr ikke at man skal forsøke å kopiere de som er avsindig mye rikere, men å finne frem til et spillesystem og spillertyper som kan stikke kjepper i hjulene og gjøre det ubehagelig for de velbeslåtte klubbene. Det er en oppgave som er tøff, komplisert og høyst sannsynlig ikke vil lede til et stabilt topplag over flere sesonger, men det KAN gi en klubb en kortvarig suksess som høyst sannsynlig vil gjøre de i stand til å bygge klubben - kultivert og steg for steg - videre og dermed få gradvis fremgang, men muligens også en type fremgang som vil gå altfor tregt for noen utålmodige supportere.

Forøvrig interessant dette med Hellas også. De hadde et taktisk geni som landslagstrener den gang( Rehagel ) og spilte utrolig smart. De hadde en solid defensiv ispedd noen gode individualister og en counterattack det smalt av. I tillegg visste de hvordan de skulle forsvare en ledelse. Okei, de hadde også en god del flaks( som er en undervurdert faktor og som man nesten må ha på toppnivå ), og den dag i dag er jeg fortsatt litt småsur, når jeg tenker på det, over at de slo ut det fantastiske laget til Tsjekkia i semifinalen, men honnør til dem for å gjøre det absolutt beste ut av det de hadde tilgjengelig.

Og i så måte har vi hatt mye samme "policy" som Leicester, ved at vi har hentet inn spillere med uforløst potensial, nedvurderte og til dels avskrevet, men som har blomstret hos oss, som Bojan, Shaqiri, Arnie og Afellay. En annen sak er at jeg ikke tror vi hadde fått hentet inn noen av de nevnte fire om vi fortsatt hadde kjørt "longball-taktikken" vi benyttet av oss under Pulis, sagt uten at jeg har noen intensjon om å starte noen ny Pulis-Hughes debatt.

Det er nok rett. Pulis ville ha hentet inn spillertyper som han ville ha ment hadde passet best til det han står for( selv om også Pulis så definitivt hentet inn spillere som var nedvurdert og avskrevet ). På samme måte som hvilken som helst annen manager/trener ville ha gjort det. Hvorvidt det hadde ført til bedre, dårligere eller stort sett samme resultater er det absolutt INGEN som med 100% skråsikkerhet kan gi svaret på.

Ellers enig Torstein( vi er egentlig ganske ofte det ) : Fotball har ingen absolutt fasit og nettopp derfor er det så moro å diskutere det og snakke om det.

[Morten T.]

Jeg registrerer at "high-flying" Vardy snakker om kampplanen til Leicester mot Stoke:
http://m.stokesentinel.co.uk/Leicester- ... story.html

Egentlig så stusser jeg litt over at ikke flere lag har forsøkt noe av det samme. Stoke har jo fått en slags hang til å veldig ofte forsøke å bygge opp et angrep med kontrollert igangsetting bakfra. Den beste måten å hindre det er å presse høyt. Enten for å framprovosere balltap i et farlig område eller for å tvinge motstanderen til å slå langt. Og det å slå langt med dagens Stokemannskap er nesten som å gi bort ballen.

Det ser kanskje fint og estetisk ut med igangsetting bakfra og balltrilling bakover og på tvers, fåglarna veit, men det finnes definitivt mottrekk mot den måten å spille på.

Noe annet er at Stoke nesten helt har sluttet å score på dødball. I min bok er et mål etter corner nøyaktig like verdifullt som et mål som kommer etter 30 trekk med ballettdans i forkant. Derfor synes jeg at det er synd at Stoke har mistet noe av akkurat den egenskapen.

[Torstein Norevik]

Jeg registrerer at "high-flying" Vardy snakker om kampplanen til Leicester mot Stoke:
http://m.stokesentinel.co.uk/Leicester- ... story.html

Noe annet er at Stoke nesten helt har sluttet å score på dødball. I min bok er et mål etter corner nøyaktig like verdifullt som et mål som kommer etter 30 trekk med ballettdans i forkant. Derfor synes jeg at det er synd at Stoke har mistet noe av akkurat den egenskapen.

Men den kan også snus rundt, Morten. Ja, vi scorer langt mindre (omtrent aldri) på dødball lenger, men til gjengjeld scorer vi langt mer i åpent spill enn tidligere. Og hvis tesen er at alle mål er likeverdige, så er det vel ikke noe verre om målene kommer etter åpen spill enn om de kommer etter dødball, så lenge vi scorer like lite/mye som vi gjorde i dødballtiden ? Og om jeg ikke husker helt feil har vi vel - med unntak av denne sesongen - ved sesongslutt scoret mer i de siste par sesongene (der målene hovedsaklig har kommet fra åpent spill) enn det vi gjorde i dødballtiden ?

Når det er sagt, så er jeg enig i at vi har et stor forbedringspotensial på dødball, der er vi veldig svake, men det har vel både med spillestil og spilletyper å gjøre. I sin tid hadde vi vel det laget i PL med størst gjennomsnittshøyde, det var kraftige og fysisk sterke spillere med stor duellkraft, men til gjengjeld mindre fart og teknikk. Etter at Hughes kom og la om måten å spille på har også spillerne som er hentet inn en annen karakter, der faktorer som fart, teknikk og spillforståelse har hengt høyere på prioriteringslisten enn fysisk styrke (Bojan, Shaqiri, Diouf, Afellay, Johnson, Muniesa). Og det mener jeg er helt riktig, med tanke på hvordan Hughes vil at laget skal spille.

Og så vil det være ulike oppfatninger om hvordan man ønsker at laget skal spille. Selv liker jeg mye bedre å se teknisk fin fotball, der ballen går kjapt og presist fra mann til mann, enn den mer fysiske stilen der høye lange baller, dueller og dødballer spiller en langt større rolle, altså slik vi spilte under Pulis. Andre vil hevde at fotball er en kontaktsport der tøffe dueller er noe av det som skaper matchene. Noen liker å se lag som angriper igjen og igjen, mens andre har størst glede av å se sterk defensiv organisering, som hindrer presumtivt gode angripere å komme til sjanser og etterlater ellers gode spisser relativt usynlige.

Til syvende og sist er det vel en smakssak om en foretrekker det ene eller andre. Jeg liker når ballen går hurtig langs bakken, småfikse kombinasjoner og tekniske lekkerbiskener, stor bevegelse krydret med fart og presisjon og lekre gjennomspill med gode løp i bakrom. Men jeg respekterer at andre kan ha andre preferanser.

For som vi har snakket om før...i fotball er det ingen fasit.

[Morten T.]

Jeg registrerer at "high-flying" Vardy snakker om kampplanen til Leicester mot Stoke:
http://m.stokesentinel.co.uk/Leicester- ... story.html

Noe annet er at Stoke nesten helt har sluttet å score på dødball. I min bok er et mål etter corner nøyaktig like verdifullt som et mål som kommer etter 30 trekk med ballettdans i forkant. Derfor synes jeg at det er synd at Stoke har mistet noe av akkurat den egenskapen.

Men den kan også snus rundt, Morten. Ja, vi scorer langt mindre (omtrent aldri) på dødball lenger, men til gjengjeld scorer vi langt mer i åpent spill enn tidligere. Og hvis tesen er at alle mål er likeverdige, så er det vel ikke noe verre om målene kommer etter åpen spill enn om de kommer etter dødball, så lenge vi scorer like lite/mye som vi gjorde i dødballtiden ? Og om jeg ikke husker helt feil har vi vel - med unntak av denne sesongen - ved sesongslutt scoret mer i de siste par sesongene (der målene hovedsaklig har kommet fra åpent spill) enn det vi gjorde i dødballtiden ?

Når det er sagt, så er jeg enig i at vi har et stor forbedringspotensial på dødball, der er vi veldig svake, men det har vel både med spillestil og spilletyper å gjøre. I sin tid hadde vi vel det laget i PL med størst gjennomsnittshøyde, det var kraftige og fysisk sterke spillere med stor duellkraft, men til gjengjeld mindre fart og teknikk. Etter at Hughes kom og la om måten å spille på har også spillerne som er hentet inn en annen karakter, der faktorer som fart, teknikk og spillforståelse har hengt høyere på prioriteringslisten enn fysisk styrke (Bojan, Shaqiri, Diouf, Afellay, Johnson, Muniesa). Og det mener jeg er helt riktig, med tanke på hvordan Hughes vil at laget skal spille.

Og så vil det være ulike oppfatninger om hvordan man ønsker at laget skal spille. Selv liker jeg mye bedre å se teknisk fin fotball, der ballen går kjapt og presist fra mann til mann, enn den mer fysiske stilen der høye lange baller, dueller og dødballer spiller en langt større rolle, altså slik vi spilte under Pulis. Andre vil hevde at fotball er en kontaktsport der tøffe dueller er noe av det som skaper matchene. Noen liker å se lag som angriper igjen og igjen, mens andre har størst glede av å se sterk defensiv organisering, som hindrer presumtivt gode angripere å komme til sjanser og etterlater ellers gode spisser relativt usynlige.

Til syvende og sist er det vel en smakssak om en foretrekker det ene eller andre. Jeg liker når ballen går hurtig langs bakken, småfikse kombinasjoner og tekniske lekkerbiskener, stor bevegelse krydret med fart og presisjon og lekre gjennomspill med gode løp i bakrom. Men jeg respekterer at andre kan ha andre preferanser.

For som vi har snakket om før...i fotball er det ingen fasit.

Ja, fram og tilbake er like langt...

Jeg liker best fotball som har en sterk defensiv og hvor ballen går fort i lengderetningen, men jeg liker også best lange baller mot et etablert forsvar med en viss variasjon. Det er vel i og for seg en stil som verken Pulis eller Hughes fullt og fast står for. Og ja, tesen er at alle mål er like mye verdt, men det betyr vel også at det er det samme om disse kommer etter 30 trekk i forkant eller om man ramler inn ballen etter møljespill i målfeltet? Det viktigste for en supporter av en fotballklubb er vel at laget man holder med scorer akkurat nok mål til å vinne en kamp, eller hva? Hva de "nøytrale" er ute etter, eller naboen, kollegaen eller pressen mener, er jo helt uinteressant så lenge klubben man er supporter av vinner kampen på ærlig vis og uten å jukse, ikke sant?

Cornere, frispark og innkast er, og har vært ganske lenge, en integrert del av fotballsporten. I følge fotballorakelet Drillo så scores det vel i gjennomsnitt mål på hver 9. corner, mener jeg å huske. Det betyr at man må øve både på å forsvare seg mot cornere og å utnytte cornere fordelaktig. Den fasen av spillet virker ikke å være like høyt prioritert lenger, det har jeg registrert og skrevet om for lenge siden. Jeg har vel også nevnt at det er en konsekvens av endring av spillestil, men til tross for at Stoke har fått inn noen lettbeinte karer som aldri har vunnet en hodeduell i hele sitt liv, så mener jeg at laget fortsatt er såpass godt forspent med sterke og hodesterke, eller relativt hodesterke, spillere som burde ha ført til bedre uttelling og mindre mål i mot på corner. Her kan nevnes Shawcross, Wollscheid, Johnson, Walters, Joselu, Crouch, Arnautovic og Wilson. De burde derfor ha klart dette bedre og jeg undres egentlig litt over hvorfor det har snudd så radikalt. At det ville bli dårligere regnet jeg med, men ikke så mye dårligere. Kanskje er problemet så enkelt som at Stokelaget stiller seg opp litt feil på cornere?

Og ja, jeg har for lengst fått med meg at dette med "publikumsfrieri" er viktig for flere, men for meg blir dette litt svart/hvitt og som supporter av en klubb så er det relativt underordnet. For hvorfor har det blitt slik at lag som foretrekker å slå ballen langt mot et etablert forsvar, vinne dueller, heade inn cornere og spille taktisk klokt blir sett på som "kjedelig", mens lag som triller ballen i trekanter eller bakover mens de passer på å være langt nok unna motstanderen til at hårsveisen ikke blir ødelagt, blir sett på som "underholdende"?
Fotball kan spilles på mange måter, så lenge den foregår innenfor regelverket, og jeg har null problemer med å akseptere at lag finner en måte å spille på som vil gi de resultater og fremgang.

Alle husker vel Wigan? Under Martinez ble de priset for å spille "underholdene" og "morsom" fotball. Problemet var bare at "underholdningen" stort sett besto i å tape 2-5 eller 3-4. Og hvor er Wigan i dag? Jo, de "underholder" supporterne sine med kamper mot Crewe og Fleetwood i League One. Hvis hovedfokuset blir det estetiske så tror jeg, eller forresten vet jeg, at flere klubber får tilsvarende endelikt.
Samme med WBA, som rykket opp sammen med Stoke etter 07/08-sesongen. De ble latterliggjort av Stokefansen den gang fordi deres daværende manager Tony Mowbray ville at klubben først og fremst skulle spille "fin" fotball og Stokefansen, som den gangen ikke var i nærheten av å kritisere spillestilen som brakte klubben opp på øverste nivå igjen etter 23 års ørkenvandring, sang nidviser om "West Brazil" fordi de hadde fokus på dette. West Bromwich ble for øvrig helt sist i Premier League den sesongen og rykket ned, mens Stoke ble, med en type fotball som tydligvis ikke så mange satte pris på allikevel, nr. 12 i gjenkomsten på øverste nivå.