Tony...

[Morten T.]

...Waddington har jeg lest litt om i det siste.
Manager i Stoke fra 1960 til 1977 og innførte en defensiv taktikk( også kalt "The Waddington Wall" ) før han hentet tilbake Stanley Matthews i 1961 og åpnet opp spillet mer. Han hentet etterhvert inn flere gode spillere( mange av dem var "local lads" ) og lagde et fantastisk lag på 70-tallet. En veldig god defensiv med Pejic, Smith, Bloor og Marsh, og flere gode angripere og midtbanespillere( eller veldig mange, faktisk ). Ligacupseieren i 1972 er klubbens høydepunkt med Waddington som sjef og også klubbens høydepunkt sett over 150 år.
Så blåste taket på Victoria Ground ned i 1976 og spillere måtte selges for å redde økonomien. Det betydde dårligere tider sportslig og, i flg. det jeg har lest: Fansen snudde seg mot Waddington og store deler av tribunene ropte "Waddo Out!". Det samme skal ha skjedd da Waddington ikke greide å finne en erstatter for storscoreren John Ritchie etter at han brakk benet i 1974. "Waddo Out!" runget da også. Jeg har lest at mange Stoke-fans den dag i dag oppriktig skammer seg over behandlingen Waddington ble utsatt for av supporterne før han sluttet i 1977 og overlot stolen til George Eastham( som forøvrig sluttet etter 10 måneder ). Han tok over naboklubben Crewe i 1979 og var der i to sesonger. I 1991 kom han tilbake til Stoke og ble en form for direktør før han døde 69 år gammel i 1994.
Han ledet Stoke i 701 ligakamper hvorav 241 endte med seier, 197 med uavgjort og 263 med tap.

Mitt spørsmål er til alle dere( og gjerne andre også ) som opplevde perioden( eller deler av den ) med Waddington: Er han tidenes beste manager i Stoke City Football Club? Og hvis ja eller nei, hvorfor?( Og dette er ikke Twitter eller Facebook, så det er faktisk lov til å skrive utfyllende og mer en to setninger om årsakene til valget )

[Morten T.]

Apropos Waddington, han fikk visst en god del pepper gjennom hele perioden...
Fant denne....:

There were calls for Waddo's head from the day he became manager.

1) He was viewed as the cheap internal option on appointment, not the 'big name' some wanted

2) His steady start was criticised as too little, too slowly.

3) His concentration on defence (Waddo's Wall) was roundly criticised for being too negative and boring

4) His concentration on signing aging players with no resale value was met with contempt by some sections of supporters

5) In the years after promotion, the club flirted with relegation on and off for a decade. There were those who wanted a manager who would bring more success.

6) After the signing of Greenhoff, Waddo was almost forced out by a large number of fans who considered the player to be a waste of money. The crowd became restless and Greenhoff was regularly booed during home games.

7) The draw at Hillsbrough was met with howls of outrage that the team had sat back on a 2-goal lead. Going out of the ground there was much muttering of complaint and letters in the Sentinel.

8) In 1971 & 1972, the team were regularly booed off at half-time and full-time as they again flirted with relegation. Waddo took a lot of criticism

9) The signing of Shilton was met with criticism, not really from supporters, but from within the club. The strong sense of unity was consequently lost.

10) After the roof had blown off, and players had to be sold, there were supporters who couldn't wait to get Waddo out. There was a demonstration outside the entrance to the Vic. Who can forget the 'Waddington's Monopoly' banner in the Butler St Stand?

Was this any way to treat the club's greatest ever manger? No, of course it wasn't. It was utterly shameful and except for those who were there seems to have been airbrushed from history.

Did getting rid of Waddo achieve anything - no, of course it didn't.

Did the perennial moaners become any happier once he had gone, no of course they didn't. They then turned on one of our best ever players who was now in charge, before turning on the next manager for being too defensive, before turning on the next manager for not being the previous manager, etc, etc, etc.

Who says history doesn't repeat itself?

Noen som kan bekrefte/avkrefte at det faktisk var slik på 60/70-tallet?

[Svein Nilsen]

Jeg husker jo så vidt Waddington, men kjenner ikke til at han fikk såpass med pepper over så lang tid. Det var først etter "tak episoden" hvor pengene tok slutt at han ble upopulær så vidt jeg husker. Men dette var jo noen dager før internett og informasjonsflyten var litt tregere og mangelfull - og nådde sjelden Norge med full tyngde. Sånn sett har jo TP det mye verre eller bedre......
Pr. nå så rangerer jeg TW foran TP, men ser følgende; hvis TP drar opp capsen, treffer litt bedre med spillerkjøpene, kaster klippekortene, tar ut det beste laget og får en mer offensiv taktikk/innstilling så ser jeg ikke bort i fra at TP blir konge på haugen!

[Morten T.]

Jeg husker jo så vidt Waddington, men kjenner ikke til at han fikk såpass med pepper over så lang tid. Det var først etter "tak episoden" hvor pengene tok slutt at han ble upopulær så vidt jeg husker. Men dette var jo noen dager før internett og informasjonsflyten var litt tregere og mangelfull - og nådde sjelden Norge med full tyngde. Sånn sett har jo TP det mye verre eller bedre......
Pr. nå så rangerer jeg TW foran TP, men ser følgende; hvis TP drar opp capsen, treffer litt bedre med spillerkjøpene, kaster klippekortene, tar ut det beste laget og får en mer offensiv taktikk/innstilling så ser jeg ikke bort i fra at TP blir konge på haugen!

Alt er relativt, men for meg har Lou Macari en høy stjerne også. Det han gjorde under 90-tallet med meget begrensede midler synes jeg var sterkt. Signeringen av Mark Stein var en genistrek. Macari får pallplass av meg.

Og ja, intrnettet har uten tvil ført til lettere tilgang til info. Jobben man må ta i dag er å sile ut mye rart. Før måtte man jobbe som bare rakker'n for å tilegne seg informasjon og kunnskap.