Veldig skuffende tap hjemme mot Wolves idag. Jeg synest vel likevel at krisemaksimeringen etter dette tapet, og antydninger om at prosjekt-Hughes nærmest har vært mislykket er skudd langt over mål.
Vi snakker om et "prosjekt" som har ført oss til tre 9. plasser i PL, våre tre beste plasseringer etter at vi kom tilbake til det gode selskap. Et "prosjekt" som bare var en straffesparkkonkurranse på Anfield unna ligacupfinale forrige sesong. Og vi snakker om et lag som per i dag ligger på 11. plass i verdens tøffeste liga, der avstanden opp til en 7. plass er betydelig mindre enn avstanden til nedrykssonen.
Så kan vi legge til at det ikke er unikt for Stoke å bli slått ut av lag fra lavere divisjoner. Bournemouth røk 0-3 for Millwall. Og vår tidligere manager (som av enkelte hevdes å være vår beste manager ever) røk også ut på hjemmebane mot et lag fra Championship, selv med en helt annen filosofi og tilnærming.
Poenget er at slikt skjer, og det skjer fordi engelsk fotball er såpass jevn at antatt svakere lag på en god dag er fullt kapable til å vinne over antatt bedre lag som har en dårlig dag - i en enkeltstående kamp. Og for å illustrere dette, så kan jeg jo bare som et apropos nevne at i skrivende stund ligger et av topplagene i PL, Arsenal, under 0-1 for Championship-laget Preston til pause.
Det er skuffende at vi taper for Wolves, men ingen krise. Det er også skuffende at vi ligger an til en dårligere sesong i PL enn i fjor, men det er heller ingen krise.
Det er nokså stor enighet om at Stoke per i dag har den beste spillerstallen klubben noen gang har hatt etter opprykket. Dette skyldes også den innkjøpspolitikken som har vært ført under det nåværende regimet. Men jeg mener at klubben per i dag underpresterer i forhold til potensialet i spillergruppen. Det er spillernes ansvar, og det er - i siste instans - managerens ansvar. Og det store spørsmålet som må løses er hvorfor vi underpresterer.
Jeg mener fortsatt at vi bør spille de beste spillerne. Det mener jeg vi ikke har gjort. Vi gjorde det i dag, men flere av disse var nok noe kamprustne etter lite spilletid den senere tid. Flere av de - som i alle fall etter mitt syn er - de beste spillerne har i lengre perioder blitt sittende på benk, eller blitt skiftet ut underveis om de har startet. Dette bidrar ikke til å bygge opp selvtilliten til disse, man blir redd for å gjøre feil, knyter seg, og presterer dårligere enn potensialet skulle tilsi. Selvtillit er utrolig viktig i fotball, og mangel på tillit fra manageren bidrar ikke til å bygge selvtillit.
Når dette parres med vingling i taktikk, posisjoner og spillemønster bidrar dette til å skape usikkerhet i laget. Man mangler en rød tråd, og stadige utskiftinger bidrar sjelden til at lag spiller bedre.
Jeg mener ting må settes i perspektiv. Etter mager poengfangst i desember, blant annet etter bortekamper mot noen av PL´s sterkeste lag - Arsenal, Chelsea og Liverpool - som så blir fulgt opp med hjemmetap i cupen mot et Championship-lag kort tid etter, så males fanden på veggen. Spillere som Bojan, Shaqiri, Arnie, Imbula og Afellay har tidvis vært strålende i Stoke-trøya. Dette ignoreres i perioder hvor det går dårlig og de ikke er like gode.
Og nei, de har ikke vært like gode hele tiden, og den største innvendingen mot disse er at de har vært for ustabile. Fra veldig god i en kamp til veldig svak i en annen. Men jeg tror de fleste ser at alle disse har stort potensial, og hvor gode de kan være når de er i form og ting "klikker". Da er det managerens jobb å legge til rette for at de får ut dette potensialet over tid, og ikke bare i glimt. Det gjør han ikke ved stadige skiftninger og lange perioder på benken, og stadige skifter av taktikk, posisjoner og spillemønster. Dette skaper frustrasjon, misnøye og usikkerhet, spillerne blir satt under press om å "måtte levere" når man først får sjansen. Dette er sjelden et godt utgangspunkt for å prestere maksimalt.
Det mener jeg faktisk er det største problemet. Ikke at spillerne - som for tiden underpresterer - i seg selv ikke er gode nok.
