Torstein Norevik skrev:Det som har slått meg er om dette kan ha noe å gjøre med de taktiske valgene som gjøres ? Vi har vel ofte sett at MON, når vi leder, gjerne gjør defensive bytter, formodentlig for å prøve å holde på ledelsen. Jeg synest dette mange ganger ser ut til å virke mot sin hensikt. Blir vi for defensive, ender vi ofte opp med å bli satt under kraftig press, fordi vi blir for baktunge. Da ender det ofte med at vi til slutt ikke greier å stå imot presset, og slipper inn mål. Hva med heller å prøve å gå for mål nummer to og tre når vi leder, i stedet for å ha fokuset på å ri på ledelsen vi har ? Det er sjelden at det å "ri på en ledelse" slår heldig ut, selv om det nok sikkert er lett å gå i den fella, bevisst eller ubevisst.
Dette er et veldig interessant tema, synes jeg. Det er sammensatt og nyansert og egentlig ingen helt klare svar.
Jeg er likefullt ikke helt enig i at det å forsvare en ledelse sjelden lønner seg. Jeg mener tvert i mot at det ofte lønner seg, men at de tilfellene hvor det ikke gjør det får langt, langt mer og større oppmerksomhet enn de tilfellene hvor den måten å spille på lykkes.
Som nevnt er det sammensatt, kompleks og ingen bastant fasit, men ofte kommer slike «defensive bytter» som en konsekvens av at motstanderen gjør offensive bytter eller dytter flere folk opp i banen. Det gir treneren noen vanskelige valg i forhold til balanse i laget.
Jeg mener langt på vei at det beste vil være å bytte inn spillere med defensive kvaliteter i en slik situasjon, evt. trekke ned spillere fra offensive roller, MEN da under forutsetning at man har spillere på laget som kan utnytte at motstanderen går fremover.
Gårsdagens kamp kan egentlig være et godt eksempel. Middlesbrough la seg lenger bak på banen i 2. omgang og lot Stoke ha mye ball. De gjorde noen defensive bytter også, samtidig som Stoke dyttet flere folk høyere opp i banen, MEN( og her er clouet mitt ) det Middlesbrough gjorde noen ganger( og helt risikofritt ) var å kjøre kontringer( counteratrack ) og deres mål nummer tre er et flott eksempel på dette. Stoke dytter opp mange folk på corner for å jage mål. Allen taper ballen på rundt 20 meter. I det den duellen pågår så har 2-3 spillere fra Middlesbrough satt seg selv i bevegelse. De har «luktet» at her kan det komme en overgangsmulighet som kan drepe kampen og de utnytter feilen til Stoke ved å sette full fart framover( samtidig som de har sikring bak ), skaper overtall for seg selv og scorer til slutt enkelt.
Så hvis lag spiller slik, helt bevisst, så er jeg tilhenger av defensive bytter. Hvis de derimot spiller slik uten disiplin og uten villighet eller evner i laget til å ta kontringer som byr seg og rette valg i forhold til sikring bak, ja så er jeg motstander av det.
Det er ingen enkel greie dette her, men jeg mener likefullt at det er et overfokus på det når defensive bytter/defensiv tilnærming for å sikre en ledelse mislykkes, mens det er et underfokus på det motsatte.
Og en ting til: Det å ha en defensiv tilnærming eller fokus på defensive oppgaver og struktur betyr ikke at man aldri vil slippe inn mål eller få målsjanser i mot, men det kan bety at man får færre mål og sjanser i mot enn man ville ha fått uten å ha det samme fokuset. For meg er ikke problemet/utfordringen en defensiv tilnærming, det ligger heller på hvor kjapt man klarer å omstille seg fra forsvar til angrep. For å klare det så tror jeg man må terpe på samhandling, ha raske spillere og, ikke minst, løpssterke spillere( som er villige til å «ta en for laget»). Jeg har registrert at noen i årenes løp, nærmest foraktfullt, har valgt å kalle spillere som er løpssterke for «maratonløpere», «friidrettsutøver» etc., men for meg er altså det å være løpssterk i fotball utelukkende for en positiv og, ikke minst, viktig egenskap i moderne fotball.
Jonathan Walters er et eksempel på en slik spiller. Han fikk en god del forakt underveis i tiden i Stoke. I min bok var han en meget god og viktig spiller for klubben.