Morten T. skrev:Jeg har nevnt det før, ganske mange ganger faktisk: Stoke har mistet sin identitet. Jeg mener slike faktorer er viktig og den gamle Stokespilleren Liam Lawrence kan vel sies å berøre noe av det samme i denne smått sjokkerende artikkelen:
https://www.stokesentinel.co.uk/sport/f ... la-2568953Jeg har hele veien ment at Hughes sin periode gjorde at Stoke sin identitet sakte, nesten umerkelig, forsvant. På samme måte forsvant etterhvert spillere som manageren som satt i stolen før Hughes ofte omtalte som «players with the right DNA». Som erstatning for dette så fikk vi et par år med «moro-fotball», men garderoben forfalt, det samme gjorde moralen og disiplinen og til slutt datt, definitivt ikke overraskende for meg, bånn av flaska ut også. Slurver du litt hver dag, som f.eks. med forsvarsorganisering, arbeidsmoral og disiplin, så går det i bøtta til slutt.
Lawrence nevner også Glenn Whelan og hans betydning. En spiller som kanskje ikke ble utskjelt, men definitivt ikke prissatt i alle fraksjoner. Whelan var ingen ballerina eller showmann på banen. Han jobbet steinhardt og dekket store rom defensivt. Han var Stoke sitt svar på smått legendariske Gennaro Gattuso. Etter mitt syn hadde Stoke trengt flere, ikke færre, spillere av Whelan sin kaliber og støpning, men klubben tok et veivalg og det veivalget ekskluderte etterhvert spillertyper som Whelan og lignende fotball-proletarer.
Lawrence skriver bra og dette sitatet er så spot on som det går an komme:
«Nathan Jones is fighting fires at the moment and will probably have to carry on fighting them for many, many months to come. He wants a dressing room like the one we had leading up to promotion, but those can’t be put together in five minutes, particularly when the club is burdened by so many rotten apples.»
Jeg håper Jones kan få bygget opp Stoke igjen, det gjør jeg virkelig, men da må han feie bort fjas og dilldall som Hughes installerte, og ufattelig nok ble bejublet, og heller bygge opp en ny identitet i hovedsak bestående av spillere med, ja du gjetta riktig, «The Right DNA».
At det er - og har vært - spillere i Stoke-garderoben som ikke har de rette holdningene, eller det du kaller det rette DNA´et, er nok de fleste enige om. Men når du kopler dette opp mot Hughes, og spillestilen under han, da mener jeg at du bommer.
For du gjør et poeng av at vi fikk et par år med "moro-fotball", det du kaller fjas og dilldall, og kobler så dette opp mot at garderoben forfalt og at moralen og disiplinen også til slutt datt, noe som ikke var overraskende for deg. Slik du fremstiller det, så høres det ut som at du mener at det altså var en klar sammenheng mellom "moro-fotballen" og forfallet.
Men hvor har du det fra at det å være en bra fotballspiller, med gode tekniske ferdigheter, bidragsyter til såkalt "moro-fotball", også medfører at en ikke har de rette holdningene ? Eller ikke har det rette DNA’et ? Og at mange slike spillere derfor vil bidra til forfall av garderoben og at moral og disiplin forfaller ? Eller er det slik at du på generelt grunnlag mener at denne type spillere innehar dårligere holdninger enn eksempelvis en spillertype som Whelan ?
Jeg mener du her gjør en generalisering som du ikke har belegg for. At Whelan hadde det som her omtales som det rette "DNA´et", kan vi være enige om. Men dette mener jeg handler om personligheten til Whelan, heller enn om hvilke egenskaper han hadde på fotballbanen.
Det finnes mange eksponenter for "moro-fotball" som også har gode holdninger, og det rette DNA´et, akkurat som det også finnes spillere med Whelan- egenskaper på banen, men som ikke akkurat er forbilder når det kommer til holdninger, eller bidrar til oppbygging av moral og disiplin og god stemning i garderoben.
At det du kaller forfallet begynte under Hughes kan nok være riktig, men jeg mener at dette ikke handler om spillestil eller spilletyper, slik du mer enn antyder, men om personligheter og for dårlig "research" i forkant av spillerkjøp. Som f.eks. ikke å stille spørsmål ved hvorfor Porto var villige til å selge Imbula bare et drøyt halvår etter at han kom til klubben, eller hvorfor Berahino ble skjøvet helt ut i kulden i WBA før vi kjøpte han for 12m pund.
Og husker jeg ikke helt feil var det vel også noen tumulter under manageren før Hughes ? Jf. Beattie-saken...Og Beattie går vel i kategorien spillere «med det rette DNA’et», eller ?
Og apropos identitet. Hva er den egentlige Stoke-identiteten ? Jeg hører mange snakker om denne identiteten, uten at det vel er definert noe sted hva den består i. Jeg tror mange da tenker på hardt arbeid, innsats, vilje til å blø for drakta, disiplin og organisering. Og det er vel noe vi har vært kjent for både under Pulis og tidligere managere. Også de 24 årene vi var ute av toppdivisjonen, da det ikke var nok med denne identiteten for å oppnå gode resultater.
Og har denne identiteten vært konstant tidligere ?
Tenker vi tilbake til den kanskje beste perioden i Stoke-historien, den gode perioden på 70-tallet, så er vel også bildet litt mer nyansert. Visst hadde vi jernmenn som Pejic og Smith, men vi hadde også teknikere som Conroy, Salmons, Greenhoff og Hudson som bidro sterkt til at laget fungerte veldig bra denne perioden. Ikke for det at ikke disse også la ned en solid innsats og hadde gode holdninger, for det hadde de. Og det hadde de altså selv om de også hadde meget gode tekniske ferdigheter, og bidro med "moro-fotball". For meg ligger det ingen motsetning i det å kunne bidra til «moro-fotball» og det å ha «det rette DNA’et».
Det handlet altså ikke om spillestil og spillertyper, men heller om spillernes personlighet.
Det tror jeg er like gjeldende i dag. Og for moral, disiplin og samhold tror jeg dette er langt viktigere enn om de på banen har sin styrke i gode tekniske ferdigheter, spilleforståelse og overblikk, eller om de har sin styrke i duellspill, innsats og stor arbeidskapasitet. Og langt viktigere enn hvilken spillestil laget forfekter...