Dette er bare trist. I går var det tre år siden vi vant 4-3 på Goodison park over Everton, i en thriller av en fotballkamp. Idag har vi vår fulle hyre med å greie 0-0 mot et meget svakt Bolton-lag, som ligger tredje sist i Championship, og er bare en feberredning fra Butland fra tap.
Det kaller jeg en utrolig nedtur !
Jeg har mistet helt troen på Rowett som manager, og målt ut fra det som vises på banen kan det se ut som om spillerne har gjort det samme. Det er daft og null kreativitet, spark og spenn i hytt og pine, og ingen plan.
At Rowett i fullt alvor kan mene at det spillerne hans presterer er så bra at det er nok til å holde Bojan borte fra både banen og benken, forteller meg at vi har en manager som a) ikke har peiling b) kun vil spille spillere han selv har handlet inn, uansett (mangel på) prestasjoner eller c) er urokkelig når han først får et horn i siden til noen, og deretter bruker sin manager-makt til å fryse de ut.
Eller i verste fall en kombinasjon av alle tre.
Nå er jeg stygg, og har selvsagt ikke belegg for å påstå dette. Men jeg er oppriktig fortvilet over å se en manager som - etter mitt syn - er i ferd med å ødelegge veldig mye for klubben jeg er så glad i.
Jeg mener at det var utrolig viktig for Stoke å returnere til Premier League ved første korsvei, med mindre man synest det er helt OK å spille i Championship.
Fordi vi vet at det ikke vil bli noe enklere å rykke opp neste sesong, eller de påfølgende sesongene. Fordi vi stadig vil motta mindre penger å ha mindre ressurser til å hente inn de rette spillerne, og fordi vi kommer til å miste noen av våre viktigste spillere om vi ikke rykker opp på direkten. Jeg tenker da først og fremst på Butland og Allen, men også på spillere som Bojan og Bauer, som er fryst helt ut.
Jeg vet at Rowett bare har sittet et halvt år, og at det er kort tid. Samtidig har han dette halve året gjort mye rart, og har allerede på denne korte tiden rukket å få betydelige deler av fansen mot seg. Han ser ikke ut til å lære av egne feil (laguttak, taktikk), ikke helt ulikt Mark Hughes, som holdt på en halv sesong med sitt mislykkede ving-back system, før han til slutt måtte innse at det var et helt feilslått prosjekt.
Så spørs det da om Coates har lært av egne feil, med å vente for lenge og ha for stor tro på at ting vil snu bare man tar tiden til hjelp, som han gjorde med Hughes.
Jeg var skeptisk også til om Lambert var rett mann til å ta oss videre, men der var jeg faktisk litt mer i tvil, blant annet fordi han greidde å få skikk på et forsvar som til tider hadde vært lekk som en sil. Og han hadde engasjement. Men også med Lambert ble det for mange uavgjorte og for få seire.
Med Rowett er det annerledes. Her greier jeg faktiske ikke å se noe som er mer positivt, eller noen form for utvikling, snarere tvert imot.
Og han må vel komme med sine ubeseiret på 10 kamper, eller bare to tap på de siste 15 kampene, før Birmingham-kampen. Faktum er likevel at vi, bare to tap på 15 kamper bare greidde å kutte inn ett poeng til siste Play-off plass. Altså er få tap ikke ensbetydende med mange poeng, så lenge det også vinnes sjelden.
Og på de 10 kampene uten tap hadde vi hele seks uavgjorte, og to av seierene kom hjemme mot henholdsvis tabelljumbo (Ipswich) og nestjumbo (Millwall, en sliteseier). Er det veldig mye å slå seg på brystet av ? Og ville vi ha sagt det var like bra om vi på de 10 kampene hadde hatt fire tap ?
Som poengmessig faktisk ville ha utgjort det samme.
Sorry, men Rowett har jeg ikke lenger noen tillit til. Og det er ikke ofte jeg sier det om manager som bare har virket i et halvt år (jeg har vel aldri sagt det).
Vi har mannskap til å kjempe i toppen, og kommer knapt over midten.