Vi blir rundspilt i 90 minutter av Chelsea, og det var - som den engelske kommentatoren sa - "one way traffic" kampen igjennom.
Vi visste dette ville bli tøft, med en helt nykomponert forsvarsfirer, og med Shawcross, Zouma og Indi utilgjengelige til kampen. Og etter å ha sett denne kampen styrkes i alle fall mitt inntrykk av at kjøpet av Wimmer, for 18m pund, er et veritabelt bomkjøp. Han greier i liten grad å rydde unna, og står på ingen måte frem som den som kan bidra til å skape trygghet og ro i forsvaret, slik man kanskje kunne forvente av en spiller med den prislappen.
Så kan det selvsagt stilles et stort spørsmål - som mange også gjorde da Wimmer ble kjøpt - hvorvidt det var smart å betale nærmere 20m pund for en spiller som gjennom to-tre sesonger bare hadde spilt et lite fåtall kamper for Tottenham, og derfor i svært liten grad hadde greidd å sette noe avtrykk etter seg i PL før han skiftet beite og kom på lønningslista til Stoke.
Men, nå var det ikke bare Wimmers feil at det gikk som det gikk, men når en spiller kjøpes for 18m pund blir det stilt forventninger til vedkommende, og så langt virker dessverre de pengene relativt bortkastet. Og når Hughes har brukt nær 50m pund de tre siste sesongene på to spillere som ikke presterer (Berahino og Wimmer) og èn som presterte ujevnt og derfor mistet managerens tillit (Imbula), så er det med en betydelig skepsis jeg imøteser det kommende transfervinduet i januar. Coates sier det er penger tilgjengelig, men Hughes signaliserer at han vil bruke de på benkeslitere heller enn på spillere som kan styrke førsteelleveren, ettersom han sier at vi trenger to-tre nye spillere som kan steppe inn når andre er ute med skader eller suspensjoner.
Og da er det jo et veldig betimelig spørsmål om hvorvidt Hughes fortsatt skal få lov å styre skuta - mot det som mer og mer minner om et havari - i stedet for å overlate roret til andre, som kanskje har andre idèer om hvor kursen bør stakes ut.
Nå blir Newcastle-kampen utrolig viktig, og noe annet enn tre poeng der er jevngodt med tap. I kampen deretter venter Man.U. på Old Trafford og der vil det i alle fall ikke bli noe enklere å kapre poeng. Ett poeng, eller i verste fall poengløse etter disse to kampene, bør være dråpen som får begeret til å flyte over - også for Coates. For da vil inntrykket av at Hughes ikke makter å snu dette bare bli ytterligere understreket, og da bør det være duket for et skifte, slik at pengene Coates vil stille til rådighet kan benyttes av en ny manager med nye idèer.
Eneste lyspunkt idag synest jeg var Adam, som gjør en bra kamp og serverer flere strøkne lissepasninger, som blant annet Berahino burde ha utnyttet bedre. Som en av de andre alt har sagt, så kunne Adam idag hatt to eller tre målgivende, om fremspillene hans hadde blitt tatt bedre vare på. En meget god søknad om å få starte Newcastle-kampen, etter mitt syn.
Butland slipper inn fem, men redder to ganger da Morata kom alene, og kan vel heller ikke lastes for noen av målene. Ramadan også en av våre bedre på en svart dag.
En ting som slo meg tidlig i kampen, og som jeg synest vedvarte fra start til slutt, er at Stoke for tiden synest å spille totalt uten selvtillit. Dette blir spesielt synlig når vi er på vei fremover, gjerne på motstanderens banehalvdel. For nesten hver eneste gang en Stoke-spiller får ballen, når vi er på vei fremover, så stopper han, eller snur seg, og slår en pasning til side - i beste fall - men oftest bakover. Det vitner om spillere som ikke tør å utfordre, og er livredde for å gjøre feil, og som derfor søker den trygge - men akk så lite produktive - løsningen å spille ballen bakover til nærmeste Stoke-spiller. Da skaper vi selvsagt heller ingen verdens ting fremover. En avslutning (tror jeg det var) og 0 cornere sier vel også alt om det i denne kampen.
En svale gjør ingen sommer, og seieren mot WBA fremstår som en seier som kom som følge av at vi møtte et minst like dårlig lag. Dessverre er det ingenting nå som tyder på at dette var et vendepunkt, og jeg er redd vi kan gå i møte en vår med mye neglebiting.