Torstein Norevik skrev:Skuffende kamp igjen, og denne sesongen må karakteriseres som en stor skuffelse.
I motsetning til Morten, så mener jeg at dette ikke har noe å gjøre med en feilslått kurs staket ut av Hughes da han ankom, og som så har kollapset. Men derimot at Hughes har fjernet seg mer og mer fra det han gjorde i starten av sin Stoke-karriere, har vinglet mye både i laguttak og taktikk, og ikke spiller sine beste spillere.
Og sett i lys av den labre innsatsen som er prestert i mange kamper er det betimelig å spørre om han har "mistet garderoben" ? Kan det være at spillere begynner å stille spørsmål ved at en av våre beste spillere (Bojan) sendes på lån ? Eller at vi ikke spiller en spiller (Imbula) som er hentet inn for over 18m pund ? Eller at en lånespiller (Bony), som trolig er bortimot lønnsledende, ikke en gang finner plass på benken ? For øvrig ble han satt ut bare ett par kamper etter at han hadde åpnet scoringskontoen med to scoringer mot Swansea, etter ikke å ha scoret i de seks første kampene. Når han endelig omsider scorer får han altså bare et par kamper til å følge opp, og deretter er det ut. Eller at Man of the Match i den ene kampen (Bojan) settes ut av laget til den neste ? Eller at spilleren som i flere kamper på rad har vært blant våre beste (Ramadan) deretter settes på benken, og senere bare får sporadiske kortvarige innhopp ? Hva gjør dette med selvtilliten til disse spillerne ? Og hva gjør det med tilliten til manageren ? Kan det tenkes at noen spillere begynner å trekke i tvil om manageren vet helt hva han holder på med ?
Høsten 2015 synest jeg er det beste jeg har sett av Stoke siden opprykket til PL. Vi spilte fin fotball, og ikke minst - vi fikk resultater. Fra slutten av september og ut året var det bare to-tre klubber som tok flere poeng enn Stoke. Vi slo lag som Man.U, Man.C og Chelsea, det er en bra prestasjon uansett om det hevdes at disse klubbene ikke var på sitt beste den gangen. De er blant de sterkeste lagene i PL uansett, selv om de ikke presterer maks.
Og hva var det som var mest iøynefallende den høsten ? Jo, at spillere som Bojan, Shaqiri og Arnie alle briljerte samtidig, de fant hverandre, scoret mål, ja vi spilte rett og slett gnistrende angrepsfotball. Og igjen...vi fikk resultater, meget gode resultater !
Jeg skulle gjerne sett Hughes ha fortsatt den veien han staket ut i starten. Bygget laget sitt nå rundt spillere som Bojan, Shaqiri, Arnie, Imbula, Butland, Martins indi og Ramadan, i stedet for stadig vekk å sette sin lit til spillere som Adam, Whelan, Walters og Crouch. Joda, jeg er klar over at alle disse var med også i den gode startperioden til Hughes. Men glem ikke at de nå er tre-fire år eldre, og alle godt over toppen og på nedadgående. Framtiden ligger ikke i disse spillerene, men heller hos spillere som Ngoy, Verlinden, Shenton og kanskje Sweeney og Telford. Likevel forlenges stadig kontaktene til de aldrende herrer. Hvordan samsvarer det med Hughes uttalelser om at han ønsker å "forynge" troppen ?
Jeg var kjempefornøyd med Hughes de første to sesongene, og halve tredje. Men det siste halvannet året har han virket å famle i blinde. Han var god i medgang, men har langt fra vist seg like god da motgangen meldte seg. I øyeblikket ser ikke han lenger ut til å være den som kan ta oss videre.
Dessverre...
Tja, jeg ser det fra et annet ståsted.
Jer er, og har vært, av den mening at solid forsvarsspill( herunder keeperspill ) er selve fundamentet i fotballspillet. Et godt organisert forsvarsspill skaper trygghet i resten av laget og dermed øker det muligheten for at også angrepsspillet vil fungere. Jeg vil ikke gå så langt som Arsenal sin legendariske manager George Graham som en gang i løpet av den såkalte "Boring Arsenal"-perioden uttalte at: "The goalkeeper is the jewel in the crown and getting at him should be almost impossible. It's the biggest sin in football to make him do any work.", men jeg forstår tankegangen til mannen som førte laget til to seriemesterskap( 17 år etter at de sist gang gjorde det ).
Flere supportere ser det kanskje ikke slik, og det er helt okei, men jeg er opptatt av at den delen av spillet må fungere, fordi jeg vet hvor viktig det er. Jeg har sett en negativ utvikling over tid på den fronten, noe også tidligere spillere( for eksempel Marc Wilson ) har sett, noe som for meg er med på å bekrefte antagelsene jeg har hatt en stund. Dette er altså ikke en observasjon gjort fra en enkeltstående kamp, men over tid, og nettopp derfor er jeg ikke det grann overrasket over hva det har ført til. De to siste sesongene har keeperne blitt kåret til Stoke sin beste spiller. Det er også en faktor som etter mitt syn er ganske beskrivende, synes jeg. Både Butland og Grant( og før det Begovic ) har reddet Stoke mang en gang etter at spillerne foran dem har gjort en slakk jobb eller vært dårlig organisert.
Et annet punkt jeg ikke deler oppfatning med deg, og for meg er dette på generelt grunnlag, er at spillere med et "navn", "en god CV" eller "en høy kjøpssum" nødvendigvis må være bra spillere. For all del, disse faktorene skal ikke hefte ved spillerne heller, men jeg er uansett ikke enig i at det er noen som helst automatikk i at spillere i den kategorien er gode spillere. For meg er det viktig at disse presterer, og i stedet for å finne opp en haug med forskjellige unnskyldninger om hvorfor de ikke gjør det( som av en eller annen grunn ALDRI skyldes dem selv ), så synes jeg heller at disse bør vurderes på lik linje med lagets øvrige spillere - inklusive de vanlige syndebukkene som får passet sitt påskrevet etter den minste lille feil. Jeg er med andre ord ikke så veldig imponert over spillere som Shaqiri, Krkic eller Imbula, men for å bringe litt balanse til det hele så er jeg mer imponert av en spiller som Joe Allen og til dels Arnautovic.
Jeg savner også mer fokus på betydningen av å skape et godt Lag - med stor L. For tiden så ser jeg mye på en annen sport jeg digger: Ishockey. Det er en fryd å se de norske hockeygutta levere fantastiske laginnsatser mot langt mer meritterte motstandere som attpåtil har langt, langt større ressurser å slå i bordet med. Disse gutta ofrer absolutt alt på banen. De kjemper, blør, kaster seg inn i tacklinger med dødsforakt og ingen, absolutt INGEN, er større enn Laget - med stor L. En slik innstilling mangler Stoke, vi hadde det før men ikke nå lenger, og jeg mener at også det er en viktig faktor som sakte men sikkert har forsvunnet under veivalget til Hughes.
Jeg er ikke så sikker på at Hughes "vingler", selv om noen mener det. Jeg tror mer at han på et punkt så at potensialet for utvikling av stilen han kjørte de første sesongene ikke lenger var til stede og at han følte at han måtte ta noen grep. Feilen han har gjort, etter mitt syn, er at de grepene ikke var ekstreme nok. Det har vært mellomløsninger uten noe særlig form for pragmatisme( plan B ). Jeg er glad for at han til dels har skrotet mye av det gamle( som jeg var rimelig sikker på ikke ville fungere i det lange løp uansett ), men jeg er ikke glad for det han har staket ut i etterkant. Jeg ville heller at han skulle ha fokusert mye sterkere på et godt organisert forsvarsspill og mye mer direkte angrepsspill med en kombinasjon av ballen fort framover i lengderetningen, lange baller mot etablert forsvar og dødballer. Rett og slett effektiv og, for meg, vakker fotball.
I sum er jeg derfor ikke så veldig overrasket over det som har skjedd en stund.
Heller ikke bortforklaringene over hvorfor det har skjedd er jeg spesielt overrasket over. Hughes klarte nemlig å spre en viss entusiasme de første sesongene, ikke fordi de tidligere sesongene hadde vært så ille, men mer fordi det gamle munnhellet "Mye vil ha mer, faen vil ha flere" dessverre lever i beste velgående hos litt for mange som er relatert til fotballsporten på et eller annet vis.