Morten T. » 12 Jun 2014, 09:42
Jeg mener at en klubb ikke kan gjøre absolutt hva den vil, men at det derimot finnes grenser. Kanskje trekkes de grensene utifra de verdiene man har ellers i livet?
Jeg kunne f.eks. neppe ha forsvart klubbens handlinger hvis de hadde valgt å ansette den selverklærte fascisten Paolo Di Canio som manager. Da hadde klubben utført en handling som hadde gått fullstending på tvers av det jeg selv står for og da hadde entusiasmen dalt.
Fotball er, etter mitt syn, en viktig samfunnsaktør også og kan utgjøre en forskjell. Vi så det da Tony Pulis utførte mye veldedighetsarbeid i Stoke( noe vel Mark Hughes foreløpig har til gode å gjøre? ), det kan utgjøre en forskjell for mennesker og sånn sett kan fotball og klubb faktisk ha positive ringvirkninger for lokalsamfunnet.
Mange engelskmenn( og folk fra andre land også ) begynner å bli ganske lei av at fotballen har tatt lengre og lengre skritt vekk fra samfunnet forøvrig og etablert en form for eliteklasse og lønnsadel. Noen av oss synes rett og slett at det er meningsløst at en fyr i begynnelsen av tjueåra som sliter med å forstå storyen i et Donald-blad skal taue inn millioner av kroner, mens arbeidere ikke har råd til en kampbillett. Såkalt "grass-root football" er på sterk frammarsj i bl.a. England.
Vi ser det i Brasil også, landet i verden hvor folk er mest gale etter fotball, fokuset har vært på demonstrasjoner og pengebruk i forkant av VM og det har lagt en soleklar demper på forventningene. Det forteller meg at flere og flere faktisk har fått øynene opp og ser det hele i litt større sammenheng. De er rett og slett villig til å ofre gleden ved fotball til fordel for noe som er langt større hvis avstanden mellom klubb, eller fotball, og samfunnet forøvrig blir for stort.
I Stoke har jo f.eks. flere ganger supporterne vært delaktige i forandringer. F.eks. da Peter Coates ga opp eierskapet i sin første periode og muligens også da Pulis måtte ta sin caps å gå. De er vel også en årsak til at klubben over flere sesonger har fryst billettprisene, så det går an å forandre og det går an å si i fra hvis man mener at en klubbs gjøren og laden bærer galt av sted. Det er faktisk, uansett hvor merkelig det måtte høres ut, en kjærlighetserklæring det også.
For å være populær må man være en middelmådighet - Oscar Wilde
