Stoke.nos debattforum

NATTA

Torstein Norevik skrev:Kommentatorene oppsummerer med at Stoke virket å mangle ambisjoner i kveld. Ikke vanskelig å være enig i det.

Nei, det stemmer. MON sa vel før kampen også at det viktigste var å ikkje tape. Møkakamp.

Nedtur, etter den flotte kampen mot Brentford. Vi virket halvhjertet, og jeg satt ganske tidlig med et inntrykk av at Stoke gikk til kampen med sikte på å få med seg ett poeng, ikke å vinne. I alle fall var vi veldig tafatte fremover, og skapte ingen verdens ting gjennom 90 minutter. Vokes har gjort sitt, og er ikke god nok, Gregory hadde vært et langt bedre valg i dag om Campbell og Fletcher skulle spares.

Litt merkelig at vi svinger så mye i prestasjonene, fra meget bra til det begredelige fra en kamp til en annen. Campbell, Powell og Fletcher må starte neste kamp, i stedet for Vokes, Brown og Oakley-Boothe, og jeg vil gjerne se Bauer i stedet for Smith og Batth i stedet for Chester. Så håper jeg Collins er klar igjen, og erstatter Fox. Og selvsagt at Davies er klar igjen.

Tymon har skuffet meg de siste kampene, etter at jeg syntes han var veldig god i starten av sesongen.

Laget vi stilte med i dag, var altså langt fra det laget jeg skulle ønske vi hadde startet med, selv om jeg har forstått at tanken nok var å hvile noen spillere som har spilt mange kamper på kort tid i det siste.

Hva med å starte slik mot Rotherham ? : Davies - Bauer - Batth - Collins - Souttar - Mc Clean - Mikel - Clucas - Powell - Campbell - Fletcher

Denne må MON ta 100%% på sin kappe. Veldig dårlig ledelse.

Dette er interessant fra O`Neill og helt rett:
https://www.stokesentinel.co.uk/sport/f ... ll-4645924

Hvilke andre yrker er det man kan gå fra å være flink/geni den ene dagen, til dårlig/imbecil den neste?
Jeg tror det er få.

Alle kan ha en dårlig dag på jobb, men ellers i arbeidslivet er det stort sett aksept for dette, fordi ens prestasjoner vurderes OVER TID.

I fotball( og annen idrett ) finner man folk som har den merkelige ambivalensen at de den ene dagen mørkelegger/fargelegger seier eller tap med dommedagsprofetier eller en positivisme som er på nivå med en overdose lystgass, mens de den den neste dagen erklærer med stoisk ro( en herlig filosofi forøvrig ) at "vi må bygge laget for framtiden med ungdommen, være tålmodig osv."

Jeg tviler på at det finnes bedrifter der ute som styres etter samme følelsesmessige berg-og dalbane.

Akkurat det aspektet synes jeg alltid har vært merkelig med fotball.