Jeg fikk ikke sett kampen, men skjønner at jeg ikke gikk glipp av noe.
Men jeg synest det er urovekkende at jeg - allerede etter syv kamper - begynner å lure på om ansettelsen av O´Neill var et klokt valg. Joda han har tre seire, mot Barnsley, Wigan og Luton. Men da skal det også legges til at dette er de to eneste lagene bak oss på tabellen, samt det nærmeste foran oss. Vi kommer nok til å møte adskillig tøffere motstand enn det utover i sesongen.
Men for mange blir det helt uforståelig når O´Neill kamp etter kamp setter ut spillere som store deler av fansen mener har vært våre aller beste spillere denne sesongen, som Etebo, N´Diaye, Gregory og Martins Indi. O´Neill mener åpenbart ikke det, om det da ikke er noen andre - og for utenforstående ukjente - grunner til at disse ikke lenger spiller.
Dagens Stoke-lag er totalt uten kreative gener, og lider voldsomt under det. Det som er trist er at dette ser ut til å være en konsekvens av en bevisst - og tilsynelatende helt feilslått - strategi, der kreative spillere er skiftet ut med spillere med fysikk og løpsstyrke, men som bidrar med lite annet. Denne forvandlingen har skjedd gradvis de siste sesongene, der både Rowett og Jones gjorde store utskiftninger, hentet inn "gråstein" og lot de kreative kreftene forsvinne.
For fire år siden banket vi Liverpool 6-1, vi rundspilte Arsenal og Tottenham, og tuktet både Chelsea og begge Manchester-lagene. I dag jubler vi over seier mot Wigan, og sliter med å holde nettopp Wigan, Barnsley og Luton bak oss på tabellen.
Da er det betimelig å spørre seg hvorvidt den retningsendringen som ble gjort for et par sesonger siden, bort fra det Hughes lenge hadde stor suksess med og tilbake til en spillestil mer preget av fysikk, innsats og langballer, og der spillere som faktisk kan behandle "kula" er ofret, har vært en vellykket retningsendring.
Målt ut fra situasjonen per i dag, og utviklingen de siste par årene sier vel svaret seg nesten selv...