kjell-etne skrev:Nei, sjølvsagt er ikkje mykje ballbestiielse avgjerande for gode resultat, trur ikkje eg hevda det heller, men eg meiner framoverretta innehav av ball er ein like god måte eller bedre måte å finna nøkkeloppskrift for resultater som i tillegg gir ein bedre totalopplevelse.
Manchester City spiller på en slik måte, men de har råd, arabersjeik-eid som de er, til å plukke spillere på aller øverste hylle hva kommer til individuelle ferdigheter. Kevin De Bruyne slår 50 meters pasninger som treffer rett på foten til en medspiller i fart. De har Silva som treffer helt på millimeteren med pasninger i trange rom osv., men klubbene bak dem fra rundt 8. plass og nedover har ikke tilgang på den type spillere. Etter mitt syn blir det derfor en feil vei å gå å hente inn bleke kopier av disse, jeg synes heller man bør akseptere det faktum at de spillerne man rår over ikke har samme kvaliteter på akkurat disse områdene og heller forsøke å hente spillere med andre kvaliteter. Det kan f.eks. være fysisk sterke spillere eller spillere med en eller annen spisskompetanse. Jeg tror mer at det er veien å gå og at det vil øke muligheten for gode resultater, selv mot de klubbene som har et bedre mannskap - på papiret.
Når det gjeld Leicester var jo det veldig bra av både manager og spelerar (han fekk vel rett nok forresten fyken året etter) sjølvom den sesongen var VELDIG spesiell der alle topp seks klubbane i England var nede i bølgedalar heile gjengen. Hadde nok ikkje gjentatt det i ein`normal`sesong som som eks ifjor eller iår. Uansett spelestil
Jeg har jo lenge vært begeistret for det Leicester gjorde i 15/16. Like lenge har jeg blitt møtt med en slags motargumentasjon om at det de gjorde den gangen kanskje ikke var så spesielt allikevel og at den sesongen var VELDIG spesiell. Men var den egentlig det?
Hvis vi ser på de vanlige toppklubbene den sesongen så fikk de stort sett de samme plasseringene og poengsummene som de hadde hatt sesongene før. Det betyr at de fikk topplasseringer. Klubber som Arsenal, Tottenham, Man C. og ManU havnet rett bak Leicester. Rett skal være rett, Man C fikk noe færre poeng en tidligere sesonger. Liverpool ble nr. 8, men på den tiden var ikke det spesielt overraskende. De lå stort sett rundt den plasseringen i sesongene før. Et gigantisk unntak var dog Chelsea. De hadde en svært skuffende sesong og presterte ut i fra forutsetninger og forventninger meget svakt. Det er riktig at noen av disse klubbene hadde svake perioder eller kamper, men som vist foran så har ikke det vært helt uvanlig i tidligere sesonger heller.
Så er det noe annet jeg har lurt på. Hvis den sesongen var så laber hos såkalte "toppklubber" som noen har forsøkt å fremstille det som, hvorfor var det bare Leicester som klarte å utnytte dette? Hvorfor klarte ikke de andre klubbene og selv ende som ligavinner når, i følge skeptikerne til Leiceters suksess den sesongen, alle de vanligvis uoverkommelige lagene sviktet samtidig? Hvordan kunne en klubb som man fikk igjen 5000 ganger pengene på for å tippe som ligavinner hevde seg foran alle de andre klubbene, også de som normalt sett ikke regnes som "toppklubber", og vinne ligaen med 10 poengs forsprang?
Jeg har lagt frem veldig mye dokumentasjon på det over mange år, så jeg tar ikke den runden en gang til, men kortversjonen er at de, med et mannskap som før den sesongen var ukjente for mange, fant en mix og et system som var svært effektivt og de gjorde det på en måte som måtte ha skuffet "Gla`Fotballens Venner". De gjorde det med svært dårlig treffprosent på pasninger og minimal ballbesittelse.
Ja, Ranieri fikk fyken. Det var feil og forteller meg bare hvor absurd fotballverdenen har blitt. Det hevdet jeg den gangen, men fikk oppskriftsmessig motbør fordi etterfølgeren Craig Shakespeare vant 4-5 kamper på rappen etter overtagelsen etter Ranieri. 4 måneder etterpå fikk også Shakespeare sparken. Årsak: Svake resultater over tid...
Ballinnehav og meir kortpasningsspel framover på banen er ikkje nødvendigvis det same som spektakulære driblingar, hælspark og finurlig`samba fotball`som er lett å dra inn i diskusjonen (Stokealonia), meiner det blir feil,
Det er jeg enig i. Det viktigste for meg er at ballen går fort framover slik at det forsvarende laget ikke får tid til å organisere seg. For min del kan det gjerne være i form av drøssevis med lange baller, men da må spillerne på laget løpe mye, forstå når de skal starte, skape rom for seg selv og andre. "lukte" hvor nedfallsfrukten etter duellen havner og krige om andre og tredjeballer. Det er altså samhandling det handler om. Når en midtstopper slår en lang ball opp, så skal bevegelsene foran ham allerede ha startet.