Morten T. » 29 Okt 2018, 19:14
Svein har helt klart rett her. Fotball handler selvfølgelig mye om tilfeldigheter og flaks, dog kan betydningen av slike faktorer reduseres både offensivt og defensivt hvis man velger å organisere seg klokt og ha spillere som gjør kloke valg. Stoke har ikke hatt mye av dette de siste årene. Ingen overraskelse for meg, som var svært skeptisk allerede den gangen da klubben tok et veivalg bort fra fokus på stram defenensiv organisering og over på en naiv, men likefullt bejublet, spillestil som vel ble kalt "Stokelona". De svevende og luftige planene måtte gå galt til slutt, og det gjorde dessverre det. Den eneste lille overraskelsen var at det ikke gikk på rattata enda tidligere, noe jeg tror vi kan takke at stammen i laget fra perioden før "Stokelona" fortsatt var nogenlunde intakt de første sesongene.
Forøvrig har Drillo, en fagmann av dimensjoner, som dessverre har fått mye motbør og fjollete, negativt ladet "føleri" mot seg i årenes løp fra folk som ikke når han til anklene en gang rent kunnskapsmessig, har sitt å si om flaks/uflaks. Han bruker, i sterk kontrast til veldig mange andre, tid på å forske på, og lese om, slike temaer. Kunnskap er alltid flott, så derfor er jeg enig med mannen i det han sier her:
De fleste mål scores etter brudd
Hva så med det offensive spillet? Da Drillo i 1987 dro til verdens første kongress for «Science and Fotball» i Liverpool, var han kommet langt i sine teorier om scoringer i fotball, og på kongressen la han fram sitt vitenskapelige arbeid om scoringsperioden under fotball-VM i Mexico i 1986, der blant annet Maradona hadde scoret «med Guds hånd». Under kongressen ble han gjort oppmerksom på det omfattende forskningsarbeidet til engelskmannen Charles Reep, som fra 1951 til 1998 analyserte hele 12 000 scoringer.
Drillo hadde funnet den store godteposen.
Den gang 79-årige Reep, som etter hvert ble en god venn av Drillo, satt med et materiale som både underbygget Drillos forskning og ga nye innfallsvinkler.
– Reep har betydd mye for meg, sier Egil. – Han hadde materiale som understøttet teoriene om gjennombruddshissighet og det enkle faktum at det laget som har ballen flest ganger innenfor motstanderens straffefelt, som regel vinner kamper.
Reep oppsummerte tidlig i 1990-årene at hele 80 prosent av målene kom etter tre pasninger eller færre. Tallene den gang var basert på 9175 mål og hvert eneste spark og hendelse i kampene der scoringene kom.
Flaks er en undervurdert faktor
Reep hadde ett poeng til, som Drillo hadde fundert på, men lagt til side, nemlig at tilfeldigheter (random chance), flaks, kan avgjøre fotballkamper, som Reep formulerte slik: «Anything can happen in any time in any match.» Det er blant annet årsaken til at storlagene vinner serien oftere enn cupen. De kan tape én kamp, men er stabile over tid. Gjennom det fant Egil ut at stang inn / stang ut-effekten var reell.
– Flaks er en undervurdert faktor, sier Egil i dag. – Du kan tape sjansestatistikken 1–15 og likevel vinne kamper. Det er faktisk mulig, sier han, og henviser til at han i den første perioden hadde flaks i de uavgjorte bortekampene mot England (1–1) og Nederland (0–0). Og motsatt: Hjemme mot Finland i VM-kvaliken i 1997 vant Norge sjansestatistikken 9–2, men kampen endte 1–1. I bortekampen senere på høsten vant Norge sjansestatistikken 7–5, men Norge vant 4–0. – Tilfeldighet, flaks og uflaks, mener Drillo.
En kuriositet fra Reeps materiale er at lag som vant 4–0 eller mer, ofte tapte den neste kampen. Sannsynligvis skjedde dette fordi de følte seg overlegne og viser hvor lite et lag kan slippe seg ned for å tape.
For å være populær må man være en middelmådighet - Oscar Wilde