onside skrev:Morten T. skrev:Interessant diskusjon.
Jeg tilhører nok den delen som synes at det som gjøres uten ball er en vel så viktig faktor, fordi bevegelsene til de som ikke har ballen kan være med på å gjøre valgene for ballfører mye enklere.
Når vi vet at de aller fleste scoringer kommer etter under 3 pasninger så sier det ganske mye om gjenvinningsfasen. (uten å trekke Drillo inn i det hele altså!)
Men mange av de beste PL-lagene for eksempel Chelsea er utrolig aggressive i den kollektive gjenvinningsfasen, - når de har prøvd på noe - men mislykkes, så kommer de og gjenerobrer ballen ved hurtig press på ballfører slik at pasningsalternativene blir veldig dårlige og gjenvinningen er et faktum. Sammen med ballkontroll, fart, presisjon og samhandling er det da "lett" å score mot en motstander i ubalanse. Hørtes kanskje litt i letteste laget, men den kollektive gjenvinningsfasen krever mye og der syns jeg Stoke har lykkes i varierende grad. Borte mot Watford var vi kjempegode på dette (kollektivt uten ball), mens mot Arsenal ble det mye en og en som gikk i press - mens andre bare tuslet hjemover....
Her er jeg veldig mye enig.
Og jo, inkluder gjerne Egil Roger, for hvorfor i all verden skal man la være å trekke inn et menneske med ekstremt mye kunnskap bare for at noen "estetikere" i blant oss muligens ikke liker mannens syn på fotball?
Det Egil Roger gjorde for norsk fotball var fantastisk. Han klarte også å formidle sin enorme kunnskap og akademiske tilnærming til sporten på en enkel og grei måte til spillerne, han fant folk med spisskompetanse og en formel som gjorde at knøttlille og værbitte Norge overpresterte ut i fra forutsetningen som tross alt ligger til grunn i forhold til folketall og muligheter til å utøve fotballsporten pga. meningsløst ufyselige klimatiske forhold her oppe i Permafrostens Rike( dette var FØR kunstgressbaner og fotballhaller begynte å gjøre seg gjeldene ). Måten han fikk sparken på av NFF er en av de største skamplettene i forbundets historie. I stedet valgte altså forbundet å ansette en gladlaks som lovet at Norge skulle fremstå "underholdene og offensivt". Og her er vi ved kjernen: Norge valgte, på skammeligste vis, å gi den suverent mest suksessrike og kunnskapsrike fotballtreneren nasjonen har hatt gjennom tidene en lite ærefull sorti og erstatte han med en naiv fyr som skulle "underholde" og som resultat av det førte til verdenshistoriens raskeste og dypeste fall på FIFA-rankingen( hvis vi ser bort i fra landslaget til Zambia, som på tragisk vis mistet hele landslaget i flyulykke tidlig på 1990-tallet ). Det var dette "folk flest" ville ha og det er kanskje nok et bevis på at "folk flest" ikke ALLTID og NØDVENDIGVIS har rett når de kollektivt gauler og skriker ut sin frustrasjon med en krattskog av utropstegn i enden av hver setning.
Og så ser vi nok en gang: Italienere kan dette med å forsvare seg( gjenvinne ballen ) og snu spillet kjapt( counterattack ). Leicester og Chelsea har begge italienske managere, Mourhino er klart italienskinspirert og Atletico Madrid sin suksessfulle manager, argentineren Diego Simeone, har sagt at hans største påvirkning i forhold til spillestil kommer fra tiden som spiller i Italia. En fyr som Tony Pulis er også klart inspirert av italienske defensive systemer( Catenaccio ), men som jeg en rekke ganger har vært inne på i årenes løp så er Pulis sin åpenbare svakhet å få lagene han trener til å vende spillet kjapt. For å kompensere for dette så forsøker heller den capskledde å sette sammen et lag som har fokus offensivt på dødballer, noe som i en viss grad fungerer, men etter mitt syn ikke fullt og helt med mindre man har en større grad av variasjon.
Jeg er også helt enig i at lag som satser hardt på den kollektive gjenvinningsfasen gjør det "lettere" for seg selv når de angriper. Da er det forsvarende laget i ubalanse, noe som igjen gjør at rommene å spille ballen i blir flere og større. Den spilleren som da har ballen umiddelbart etter gjenvinningen kan da heller spille ballen i rommet( eller over et større areal ) enn å spille den rett på fot. Sånn sett stiller det ikke så høye krav til millimeterpresisjon fra den som slår ballen og det angripende laget kan til fulle utnytte et uorganisert forsvar hos motstanderen og skape målsjanser.
Som du skriver så er Stoke tidvis gode på dette, når vi har den rette balansen i laget, og spillere som jobber hardt uten ball. Problemet oppstår når ballen på død og liv skal spilles på fot og trilles sakte sideveis og spillere ikke er villig til å jobbe hardt for å gjenvinne ballen. I slike kamper er det som regel Stoke som får pisk.
Etter mitt syn er det overambisiøst og naivt å forsøke å spille konsekvent på fot( med mindre man har blitt lært opp til dette i Barcelona fra 9-årsalderen ), selv om jeg kan ha forståelse for at noen anser det som fin og estetisk "riktig" fotball( 5-a-side på løkka ), men i forhold til å få et resultat som relativt sett er sterkt, de individulle ferdighetene til spillerne tatt i betraktning, så heller jeg mer mot den italienske måten å gjøre det på( som forøvrig har inspirert trenere i mange land ).
