Da har det gått noen dager, og jeg sitter fortsatt igjen med skuffelsen fra søndags fadese. Så langt i sesongen har prestasjonene svingt noe voldsomt, og laget er jo som natt og dag borte mot hjemmebane. Etter å ha sett og ledd meg skakk av det Ut i vår hage-innslaget, så skulle man jo nesten tro at det lå en del sannhet i det:
"Hvorfor skal vi yte dårligere bare fordi omgivelsene er annerledes?! Det er ikke no spesielt med bortebane! Det er en grønn matte, det er to mål, og det er 11 mot 11, OG DET ER EN BALL SOM SKAL I KASSA!"
Dette til side virket størstedelen av laget noe uinspirert og lite fokusert på oppgaven som ligger framfor dem når kampen blåses igang på bortebane. Naturlignok skal man forvente at profesjonelle spillere på et av de høyeste nivåene i fotball skal kunne klare å spille kamp hver tredje dag i en periode, men jeg sitter med en følelse av at det likevel er utfordrene, og noe uvant, for spillerne å omstille seg og ha fullt fokus til hver eneste kamp; det er jo PL, LC og EL i ei sarlig blanding annenhver uke. Dette kan på ingen måte tilgis, men det forstås at det for enkelte av spilleren blir en liten tøff overgang og utfordrene start på sesongen. Det kan nesten virke som at så lenge spillerne vet at Stoke er uslåelige hjemme, har de alt å vinne på bortebane noe som kan resultere i 90% innsats framfor de 100% man viser hjemme, og det er ikke godt nok! Er man ikke helt på stasjon og fullt fokusert til hver bidige kamp blir det smeller som vi så sist mot Swansea på dette nivået.
Det Shawcross gjør når han lager straffespark er noe forunderlig når man tenker på at han nå har bikket 100 kamper i PL. Det å takle en spiller slik på vei vekk fra mål er jo noe hodeløst og preget av lite konsentrasjon; her skal vi kunne forvente en mer gjennomtenkt løsning av vår kaptein. Når det gjelder Woodgate har jeg så langt ikke latt meg imponere stort av stopperen. Syns han fort blir for svak og for ofte innvolvert i motstandernes scoringer. Hadde han vært litt mer på hugget og hatt sterkt nok fokus hadde han ikke foretatt en slik puslete klarering som serverer Swansea-spillerens scoring. Alt for ofte når motspillere står umarkert i feltet er det Woodgate som er nærmeste mann, men som har mistet markeringen.
I førsteomgangen mot Swansea mottar våre spillere flere gule kort for ganske så hårreisende taklinger som man ofte kan se på en hvilken som helst bedriftsfotballarena når kampen går mot full tid og spillerne er trøtte og slitne, og ikke henger meg i spillet. Igjen tyder dette på lite fokus på kampen og situasjonene. Wilkinsons takling blir jo fryktelig stygg når han klomsette og hodeløst kaster seg inn i taklingen. Whelan var jo også farlig nær to gule da han hele tiden var på etterskudd i en uinnspirert oppvisning; Whelan på bånn etter min mening. Pennant viste heller ikke prov på fullt fokus da han gang på gang klarer sløse vekk nærmest hver bidige dødball; det må da kunne forventes at han klarer å løfte ballen litt mer! Huth er selvfølgelig ingen back, og svakheten kommer stadig til syne når ballen blir spilt mellom stopper og back, og Huth halsende fem meter bak. Besiktas-målet er godt eksempel på dette.
Er det en spiller som bør løftes fram og som alltid har fokus i hver kamp så langt i år, så er det Begovic. Mulig det er lettere for en keeper å omstille seg, hvor han også vet og er forberedt på at han spiller alle PL-kamper. Han er heldigvis vist seg som tryggheten selv der bak, men syns ikke forsvaret er så behjelpelig alltid.
Stoke har vel nesten for vane å gjør noe dårligere kamper rett før en større pause hvor vi må vente i bitter skuffelse i to uker før neste kamp. Har god tro på tre poeng hjemme mot Fulham for Britannia har for alvor blitt et fort denne sesongen, men det er jo så lenge til kamp!
