Leicester City vs Stoke City

[centauri]

I min bok har Johnson flere minus enn pluss. Ikke bare i denne kampen, men hele sesongen. Over the top. Desverre !

Ja, i år har Johnsen vært svak.

[Knut Ole]

Går rykter om at det alkurat har vært ukes opphold i Dubai (ikke landslagsuttate). Skandale! Når skal klubben og MH lære?

[Torstein Norevik]

Ingen stor kamp fra Stokes side, og Leicester vinner fortjent.

Mangel på innsats og guts nevnes, og det kan jeg for så vidt være enig i. Det som likevel er mest iøynefallende for meg er mangelen på kreativitet i det offensive spillet. Vi mangler plan i den offensive delen, og vi mangler spillere som er i stand til å gjøre det uventede, å kunne skape noe ut av ingenting. Vi hadde kun to slike på banen i dag, Arnie og Sobhi. De var til overmål to av våre beste. Men de ble sørgelig alene, derfor skaper vi også veldig lite farligheter.

Det har vært en del fokus på dårlig forsvarsspill denne sesongen. Om vi ser nærmere på resultatene så ser vi imidlertid at veldig mange av baklengsmålene har kommet gjennom stygge tap mot lagene i topp fire, med fire baklengs mot henholdsvis Chelsea, Man.C, Liverpool og Tottenham (x2), i tillegg til det forsmedelige 1-4 tapet mot Crystal Palace. Ja, faktisk har over halvparten av alle baklengs i PL denne sesongen kommet i disse seks kampene. I resten av kampene denne sesongen, og det gjelder faktisk i 24 av 30 kamper (80 prosent av kampene), så har vi et snitt på ca 0,8 baklengs per kamp, som er på nivå med lagene i topp fire, og langt bedre enn f.eks. WBA, som gjerne omtales som et lag som er solid defensivt.

Så ser jeg selvsagt innvendingen som kommer, om at denne måten å lese statistikk på er tendensiøs, fordi jeg velger bort de kampene fra statistikken som torpederer min påstand om at forsvarsspillet ikke har vært så verst, og beholder de øvrige. Og dette er i og for seg rett. Men poenget mitt er at det er de seks kampene mot topp fire + Palace, som er de utypiske kampene denne sesongen, der vi lekker som en sil bakover. I 80 prosent av kampene har det derimot ikke vært slik, og det er faktisk den desidert største delen av sesongen.

Så er jeg selvsagt også klar over at vi i mange kamper har vært reddet av en glimrende Lee Grant i målet, selv om forsvaret har vært rufsete. Og jeg sier ikke at vi ikke kunne trenge forsterkninger i den lagdelen, tvert imot kunne vi trenge ny sideback på begge sider. Og Muniesa bør få sjansen på venstre i stedet for Pieters.

Men igjen...det er ikke i denne lagdelen hovedproblemet ligger. Det ligger fremover på banen, som det har gjort i omtrent alle våre år i PL. 33 mål på 30 kamper er det - med et par unntak - bare lagene under nedrykksstreken som matcher...i negativ betydning.

Jeg skal ikke begynne Bojan-debatten på nytt, men for egen del synest jeg det er mer enn merkverdig at en av våre aller mest kreative spillere sendes på lån, når vi er så i manko på denne type spillere ellers. Og når en av de andre mest kreative fremover - Shaqiri - stadig er skadet så er det ikke så mange strenger igjen å spille på fremover på banen. Typer som Walters, Crouch og Diouf skal ha for innsatsen, men bidrar med lite annet. Og Berahino har så langt ikke på noen måte gitt noe inntrykk av at han var et godt kjøp. Det som overrasker meg mest med han - i negativ forstand - er at jeg oppfatter han som ganske så stasjonær. Jeg trodde faktisk at en av hans forcer var gode løp i bakrom, men dette har vært omtrent fraværende i de kampene han har spilt så langt.

Så ser jeg også at det igjen gjøres et poeng av at Leicester gjør det bra uten "verdensklasse-spillere", og med spillere med bakgrunn fra små klubber. For egen del har jeg derimot ment at spillere som Vardy og Mahrez hadde en stor del av æren for lagets suksess i fjor, og at dette - litt ufortjent - kom i skyggen av den nesegruse beundringen av "geniet" Ranieri, som enkelte la for dagen. Og så jeg registrerer jeg jo nå at Leicesters dramatiske bedring av resultatene - etter "geniets" exit - sammenfaller med at Vardy og Mahrez nå er begynt å vise fjorårstakter, og har delt seks scoringer seg i mellom på de fire ligakampene (alle med tre poeng inkassert) som de har spilt under sin nye sjef. Som igjen innebærer at de to har stått for over halvparten av lagets scoringer i den samme perioden.

Og før noen svarer at de gjør det bra fordi Leicester gjør det bra - og ikke motsatt (diskusjonen om høna eller egget) - så kan det jo være grunn til å minne om at Vardy også scoret for England i VM-kvaliken mot Litauen sist søndag, så det er ikke bare for Leicester Vardy sørger for nettsus for tiden.

Det er spillertyper som Vardy og Mahrez Stoke trenger. Ikke en Jon Walters, som riktig nok er et arbeidsjern med stor løpskraft. Men samme hvor mange ganger noen prøver å fortelle meg hvor viktig en spiller som Jon Walters er for laget, så kommer jeg aldri til å skjønne at det er viktigere å ha en spiss som løper mye og er en bra førsteforsvarer - og som nesten er viktigere i det defensive spillet enn i det offensive - enn en spiss som faktisk kan bidra til farligheter fremover og bidra med 15-20 scoringer i løpet av en sesong. For hvis det er løpskraft, innsats og defensiv jobbing som skal være de viktigste egenskapene til en Stoke-spiss, ja, da er det kanskje ikke så rart likevel at vi scorer lite mål ?

[Morten T.]

Ingen stor kamp fra Stokes side, og Leicester vinner fortjent.

Mangel på innsats og guts nevnes, og det kan jeg for så vidt være enig i. Det som likevel er mest iøynefallende for meg er mangelen på kreativitet i det offensive spillet. Vi mangler plan i den offensive delen, og vi mangler spillere som er i stand til å gjøre det uventede, å kunne skape noe ut av ingenting. Vi hadde kun to slike på banen i dag, Arnie og Sobhi. De var til overmål to av våre beste. Men de ble sørgelig alene, derfor skaper vi også veldig lite farligheter.

Det har vært en del fokus på dårlig forsvarsspill denne sesongen. Om vi ser nærmere på resultatene så ser vi imidlertid at veldig mange av baklengsmålene har kommet gjennom stygge tap mot lagene i topp fire, med fire baklengs mot henholdsvis Chelsea, Man.C, Liverpool og Tottenham (x2), i tillegg til det forsmedelige 1-4 tapet mot Crystal Palace. Ja, faktisk har over halvparten av alle baklengs i PL denne sesongen kommet i disse seks kampene. I resten av kampene denne sesongen, og det gjelder faktisk i 24 av 30 kamper (80 prosent av kampene), så har vi et snitt på ca 0,8 baklengs per kamp, som er på nivå med lagene i topp fire, og langt bedre enn f.eks. WBA, som gjerne omtales som et lag som er solid defensivt.

Så ser jeg selvsagt innvendingen som kommer, om at denne måten å lese statistikk på er tendensiøs, fordi jeg velger bort de kampene fra statistikken som torpederer min påstand om at forsvarsspillet ikke har vært så verst, og beholder de øvrige. Og dette er i og for seg rett. Men poenget mitt er at det er de seks kampene mot topp fire + Palace, som er de utypiske kampene denne sesongen, der vi lekker som en sil bakover. I 80 prosent av kampene har det derimot ikke vært slik, og det er faktisk den desidert største delen av sesongen.

Så er jeg selvsagt også klar over at vi i mange kamper har vært reddet av en glimrende Lee Grant i målet, selv om forsvaret har vært rufsete. Og jeg sier ikke at vi ikke kunne trenge forsterkninger i den lagdelen, tvert imot kunne vi trenge ny sideback på begge sider. Og Muniesa bør få sjansen på venstre i stedet for Pieters.

Men igjen...det er ikke i denne lagdelen hovedproblemet ligger. Det ligger fremover på banen, som det har gjort i omtrent alle våre år i PL. 33 mål på 30 kamper er det - med et par unntak - bare lagene under nedrykksstreken som matcher...i negativ betydning.

Jeg skal ikke begynne Bojan-debatten på nytt, men for egen del synest jeg det er mer enn merkverdig at en av våre aller mest kreative spillere sendes på lån, når vi er så i manko på denne type spillere ellers. Og når en av de andre mest kreative fremover - Shaqiri - stadig er skadet så er det ikke så mange strenger igjen å spille på fremover på banen. Typer som Walters, Crouch og Diouf skal ha for innsatsen, men bidrar med lite annet. Og Berahino har så langt ikke på noen måte gitt noe inntrykk av at han var et godt kjøp. Det som overrasker meg mest med han - i negativ forstand - er at jeg oppfatter han som ganske så stasjonær. Jeg trodde faktisk at en av hans forcer var gode løp i bakrom, men dette har vært omtrent fraværende i de kampene han har spilt så langt.

Så ser jeg også at det igjen gjøres et poeng av at Leicester gjør det bra uten "verdensklasse-spillere", og med spillere med bakgrunn fra små klubber. For egen del har jeg derimot ment at spillere som Vardy og Mahrez hadde en stor del av æren for lagets suksess i fjor, og at dette - litt ufortjent - kom i skyggen av den nesegruse beundringen av "geniet" Ranieri, som enkelte la for dagen. Og så jeg registrerer jeg jo nå at Leicesters dramatiske bedring av resultatene - etter "geniets" exit - sammenfaller med at Vardy og Mahrez nå er begynt å vise fjorårstakter, og har delt seks scoringer seg i mellom på de fire ligakampene (alle med tre poeng inkassert) som de har spilt under sin nye sjef. Som igjen innebærer at de to har stått for over halvparten av lagets scoringer i den samme perioden.

Og før noen svarer at de gjør det bra fordi Leicester gjør det bra - og ikke motsatt (diskusjonen om høna eller egget) - så kan det jo være grunn til å minne om at Vardy også scoret for England i VM-kvaliken mot Litauen sist søndag, så det er ikke bare for Leicester Vardy sørger for nettsus for tiden.

Det er spillertyper som Vardy og Mahrez Stoke trenger. Ikke en Jon Walters, som riktig nok er et arbeidsjern med stor løpskraft. Men samme hvor mange ganger noen prøver å fortelle meg hvor viktig en spiller som Jon Walters er for laget, så kommer jeg aldri til å skjønne at det er viktigere å ha en spiss som løper mye og er en bra førsteforsvarer - og som nesten er viktigere i det defensive spillet enn i det offensive - enn en spiss som faktisk kan bidra til farligheter fremover og bidra med 15-20 scoringer i løpet av en sesong. For hvis det er løpskraft, innsats og defensiv jobbing som skal være de viktigste egenskapene til en Stoke-spiss, ja, da er det kanskje ikke så rart likevel at vi scorer lite mål ?

Mangel på innsats og guts nevnes, og det kan jeg for så vidt være enig i. Det som likevel er mest iøynefallende for meg er mangelen på kreativitet i det offensive spillet. Vi mangler plan i den offensive delen, og vi mangler spillere som er i stand til å gjøre det uventede, å kunne skape noe ut av ingenting. Vi hadde kun to slike på banen i dag, Arnie og Sobhi. De var til overmål to av våre beste. Men de ble sørgelig alene, derfor skaper vi også veldig lite farligheter.

Nei, det Stoke mangler er energi, driv og innsats. Dette hadde Leicester og førte til at de produserte massevis av sjanser og halvsjanser. Er man villig til å studere Leicester litt nøyere så ser man at de ofte bommer på både pasninger, dødballsituasjoner og skuddforsøk, men de vet ganske så sikkert at så mye som mulig av det forannevnte øker mulighetene for å score mål. Det gledelige med Leicester er at de gir blanke blaffen i fjaset i forkant av sjanseskapinga. De er ikke så opptatt av å "please" folk med et behov for se tekniske utførelser i forkant av et avsluttet angrep. De bare gunner på framover, og i de forsøkene så mister de ballen ofte, men i og med at de har god balanse i midtbaneleddet, en god struktur bakover og spillere som jobber knallhardt i sonemarkeringa og gjenvinningsfasen så presterer de RELATIVT sett bra.

Det har vært en del fokus på dårlig forsvarsspill denne sesongen. Om vi ser nærmere på resultatene så ser vi imidlertid at veldig mange av baklengsmålene har kommet gjennom stygge tap mot lagene i topp fire, med fire baklengs mot henholdsvis Chelsea, Man.C, Liverpool og Tottenham (x2), i tillegg til det forsmedelige 1-4 tapet mot Crystal Palace. Ja, faktisk har over halvparten av alle baklengs i PL denne sesongen kommet i disse seks kampene. I resten av kampene denne sesongen, og det gjelder faktisk i 24 av 30 kamper (80 prosent av kampene), så har vi et snitt på ca 0,8 baklengs per kamp, som er på nivå med lagene i topp fire, og langt bedre enn f.eks. WBA, som gjerne omtales som et lag som er solid defensivt.

Så ser jeg selvsagt innvendingen som kommer, om at denne måten å lese statistikk på er tendensiøs, fordi jeg velger bort de kampene fra statistikken som torpederer min påstand om at forsvarsspillet ikke har vært så verst, og beholder de øvrige. Og dette er i og for seg rett. Men poenget mitt er at det er de seks kampene mot topp fire + Palace, som er de utypiske kampene denne sesongen, der vi lekker som en sil bakover. I 80 prosent av kampene har det derimot ikke vært slik, og det er faktisk den desidert største delen av sesongen.

Det er sikkert greit å snekre sammen en slik statistikk, men den hadde blitt my mer interessant hvis andre klubber også hadde vært inkludert. Hva med klubber som Watford, Burnley, Southampton og West Ham for eksempel? Har disse klubbene en tilsvarende "statistikk" å slå i bordet med for å unnskylde svakt forsvarsspill?
For meg så er ikke nødvendigvis de fire bak( eller fem hvis vi tar med keeper ) som skal ha all skyld for innslupne mål. Ofte kommer baklengsmål av et balltap av for eksempel en ballettdansende midtbanespiller som igjen fører til sjanse og i værste fall mål for motstanderen, eller at den samme ballettdansende midtbanespilleren ikke gidder/orker/evner å jobbe defensivt eller hardt nok for å vinne ballen tilbake. Fotball er ikke så vanskelig, men det er uansett litt mer komplekst enn noen vil ha det til.

Jeg skal ikke begynne Bojan-debatten på nytt, men for egen del synest jeg det er mer enn merkverdig at en av våre aller mest kreative spillere sendes på lån, når vi er så i manko på denne type spillere ellers.

Jeg skal ikke begynne Krkic-debatten på nytt, men faktum er at han bidro med svært lite denne sesongen og vel aldri var på banen en eneste gang da Stoke vant( men bare ved tap og uavgjort ). Krkic får heller forsøke å bygge seg opp igjen i den nedrykkstruede Bundesligaklubben Mainz 05. Det virker å være en stor nok oppgave for øyeblikket for han - i og med at han får, relativt sett, begrenset med spilletid. Men for all del, la oss håpe at det snur for den "kreative" spanjolen...

Så ser jeg også at det igjen gjøres et poeng av at Leicester gjør det bra uten "verdensklasse-spillere", og med spillere med bakgrunn fra små klubber. For egen del har jeg derimot ment at spillere som Vardy og Mahrez hadde en stor del av æren for lagets suksess i fjor, og at dette - litt ufortjent - kom i skyggen av den nesegruse beundringen av "geniet" Ranieri, som enkelte la for dagen. Og så jeg registrerer jeg jo nå at Leicesters dramatiske bedring av resultatene - etter "geniets" exit - sammenfaller med at Vardy og Mahrez nå er begynt å vise fjorårstakter, og har delt seks scoringer seg i mellom på de fire ligakampene (alle med tre poeng inkassert) som de har spilt under sin nye sjef. Som igjen innebærer at de to har stått for over halvparten av lagets scoringer i den samme perioden.

Kåret til verdens beste trener i 2016 av en samlet gruppe med fagfolk, journalister, eksperter, spillere og trenere, men det er altså ikke nok. Vel, folk trodde vel en god del år på at jorda var flat også...


At en kar som ledet en klubb til en suveren ligatittel, en klubb som sto til 5000 ganger pengene hvis man spilte på dem før 15/16-sesongen, ikke skal få kreditt, heder og ros for dette? Ranieri sin betydning for den fantastiske prestasjonen er så veldokumentert av både meg og andre at jeg finner det helt meningsløst å kjøre den "debatten" noe særlig videre.
Bytte av trener er greit, men med overveiende stor sannsynlighet så ville det Leicester opplever nå ha skjedd uansett. Er det bare en løselig formulert påstand fra meg? Nei, her har jeg forskningen med meg. Det interessante her er hva som skjer med Leicester på litt lengre sikt. I Leicester sitt tilfelle, legg spesielt merke til pkt. nr. 3 i denne artikkelen:
http://www.dagbladet.no/sport/ny-trener ... g/63346898

Og før noen svarer at de gjør det bra fordi Leicester gjør det bra - og ikke motsatt (diskusjonen om høna eller egget) - så kan det jo være grunn til å minne om at Vardy også scoret for England i VM-kvaliken mot Litauen sist søndag, så det er ikke bare for Leicester Vardy sørger for nettsus for tiden.

Så dette er et slags "bevis"? Evt. for hva da?
I samme kamp scoret også 34 år gamle Jermain Defoe mot en nasjon som er ranket som nr. 107 på FIFA-rankingen( bak nasjoner som Mauretania, Swaziland, Syria og Norge ). Hvordan skal man tolke Defoe ut i fra den prestasjonen?

Det er spillertyper som Vardy og Mahrez Stoke trenger.

Okei, og samtidig så er det nå plutselig helt greit at spillere uten en CV fra en såkalt "storklubb" bør være aktuelle for Stoke?
Vardy har en fortid i amatørklubben Stocksbridge, den semi-profesjonelle klubben Halifax og den daværende Conferenceklubben Fleetwood.
Mahrez har bakgrunn fra amatørklubben Quimper i Frankrike samt Le Havre fra fransk 2. divisjon.
Jeg skulle også gjerne ha hatt spillertyper som Vardy og Mahrez i Stoke, men for å finne dem så må kanskje Hughes & co. begynne å lete annetsteds hen enn i papirbunken med CVer?

Ikke en Jon Walters, som riktig nok er et arbeidsjern med stor løpskraft. Men samme hvor mange ganger noen prøver å fortelle meg hvor viktig en spiller som Jon Walters er for laget, så kommer jeg aldri til å skjønne at det er viktigere å ha en spiss som løper mye og er en bra førsteforsvarer - og som nesten er viktigere i det defensive spillet enn i det offensive - enn en spiss som faktisk kan bidra til farligheter fremover og bidra med 15-20 scoringer i løpet av en sesong. For hvis det er løpskraft, innsats og defensiv jobbing som skal være de viktigste egenskapene til en Stoke-spiss, ja, da er det kanskje ikke så rart likevel at vi scorer lite mål ?

Dette har jeg gått i gjennom før og er derfor ikke nødvendig å repetere. Walters er for noen Stoke sin "prügelknabe", sånn er det tydeligvis bare.
I mitt stille sinn så tenkte jeg at etter Krkic ble lånt ut så kom følgende til å skje: Hver gang Stoke går på et tap, så vil ropene om "kreative" Krkic komme samtidig som spillere som Whelan,Walters og Crouch vil få skylda. Ved seier derimot så nevnes ikke "kreative" Krkic med et ord og kritikken mot Whelan, Walters og Crouch tones ned eller nevnes ikke med et ord. Dette har skjedd ofte og begynner etter hvert å bli ganske så forutsigbart. Mitt råtips er at den samme prosedyren vil komme på tett opptil autopilot resten av sesongen også.

[Torstein Norevik]

Ingen stor kamp fra Stokes side, og Leicester vinner fortjent.

Mangel på innsats og guts nevnes, og det kan jeg for så vidt være enig i. Det som likevel er mest iøynefallende for meg er mangelen på kreativitet i det offensive spillet. Vi mangler plan i den offensive delen, og vi mangler spillere som er i stand til å gjøre det uventede, å kunne skape noe ut av ingenting. Vi hadde kun to slike på banen i dag, Arnie og Sobhi. De var til overmål to av våre beste. Men de ble sørgelig alene, derfor skaper vi også veldig lite farligheter.

Det har vært en del fokus på dårlig forsvarsspill denne sesongen. Om vi ser nærmere på resultatene så ser vi imidlertid at veldig mange av baklengsmålene har kommet gjennom stygge tap mot lagene i topp fire, med fire baklengs mot henholdsvis Chelsea, Man.C, Liverpool og Tottenham (x2), i tillegg til det forsmedelige 1-4 tapet mot Crystal Palace. Ja, faktisk har over halvparten av alle baklengs i PL denne sesongen kommet i disse seks kampene. I resten av kampene denne sesongen, og det gjelder faktisk i 24 av 30 kamper (80 prosent av kampene), så har vi et snitt på ca 0,8 baklengs per kamp, som er på nivå med lagene i topp fire, og langt bedre enn f.eks. WBA, som gjerne omtales som et lag som er solid defensivt.

Så ser jeg selvsagt innvendingen som kommer, om at denne måten å lese statistikk på er tendensiøs, fordi jeg velger bort de kampene fra statistikken som torpederer min påstand om at forsvarsspillet ikke har vært så verst, og beholder de øvrige. Og dette er i og for seg rett. Men poenget mitt er at det er de seks kampene mot topp fire + Palace, som er de utypiske kampene denne sesongen, der vi lekker som en sil bakover. I 80 prosent av kampene har det derimot ikke vært slik, og det er faktisk den desidert største delen av sesongen.

Så er jeg selvsagt også klar over at vi i mange kamper har vært reddet av en glimrende Lee Grant i målet, selv om forsvaret har vært rufsete. Og jeg sier ikke at vi ikke kunne trenge forsterkninger i den lagdelen, tvert imot kunne vi trenge ny sideback på begge sider. Og Muniesa bør få sjansen på venstre i stedet for Pieters.

Men igjen...det er ikke i denne lagdelen hovedproblemet ligger. Det ligger fremover på banen, som det har gjort i omtrent alle våre år i PL. 33 mål på 30 kamper er det - med et par unntak - bare lagene under nedrykksstreken som matcher...i negativ betydning.

Jeg skal ikke begynne Bojan-debatten på nytt, men for egen del synest jeg det er mer enn merkverdig at en av våre aller mest kreative spillere sendes på lån, når vi er så i manko på denne type spillere ellers. Og når en av de andre mest kreative fremover - Shaqiri - stadig er skadet så er det ikke så mange strenger igjen å spille på fremover på banen. Typer som Walters, Crouch og Diouf skal ha for innsatsen, men bidrar med lite annet. Og Berahino har så langt ikke på noen måte gitt noe inntrykk av at han var et godt kjøp. Det som overrasker meg mest med han - i negativ forstand - er at jeg oppfatter han som ganske så stasjonær. Jeg trodde faktisk at en av hans forcer var gode løp i bakrom, men dette har vært omtrent fraværende i de kampene han har spilt så langt.

Så ser jeg også at det igjen gjøres et poeng av at Leicester gjør det bra uten "verdensklasse-spillere", og med spillere med bakgrunn fra små klubber. For egen del har jeg derimot ment at spillere som Vardy og Mahrez hadde en stor del av æren for lagets suksess i fjor, og at dette - litt ufortjent - kom i skyggen av den nesegruse beundringen av "geniet" Ranieri, som enkelte la for dagen. Og så jeg registrerer jeg jo nå at Leicesters dramatiske bedring av resultatene - etter "geniets" exit - sammenfaller med at Vardy og Mahrez nå er begynt å vise fjorårstakter, og har delt seks scoringer seg i mellom på de fire ligakampene (alle med tre poeng inkassert) som de har spilt under sin nye sjef. Som igjen innebærer at de to har stått for over halvparten av lagets scoringer i den samme perioden.

Og før noen svarer at de gjør det bra fordi Leicester gjør det bra - og ikke motsatt (diskusjonen om høna eller egget) - så kan det jo være grunn til å minne om at Vardy også scoret for England i VM-kvaliken mot Litauen sist søndag, så det er ikke bare for Leicester Vardy sørger for nettsus for tiden.

Det er spillertyper som Vardy og Mahrez Stoke trenger. Ikke en Jon Walters, som riktig nok er et arbeidsjern med stor løpskraft. Men samme hvor mange ganger noen prøver å fortelle meg hvor viktig en spiller som Jon Walters er for laget, så kommer jeg aldri til å skjønne at det er viktigere å ha en spiss som løper mye og er en bra førsteforsvarer - og som nesten er viktigere i det defensive spillet enn i det offensive - enn en spiss som faktisk kan bidra til farligheter fremover og bidra med 15-20 scoringer i løpet av en sesong. For hvis det er løpskraft, innsats og defensiv jobbing som skal være de viktigste egenskapene til en Stoke-spiss, ja, da er det kanskje ikke så rart likevel at vi scorer lite mål ?

Mangel på innsats og guts nevnes, og det kan jeg for så vidt være enig i. Det som likevel er mest iøynefallende for meg er mangelen på kreativitet i det offensive spillet. Vi mangler plan i den offensive delen, og vi mangler spillere som er i stand til å gjøre det uventede, å kunne skape noe ut av ingenting. Vi hadde kun to slike på banen i dag, Arnie og Sobhi. De var til overmål to av våre beste. Men de ble sørgelig alene, derfor skaper vi også veldig lite farligheter.

Nei, det Stoke mangler er energi, driv og innsats. Dette hadde Leicester og førte til at de produserte massevis av sjanser og halvsjanser. Er man villig til å studere Leicester litt nøyere så ser man at de ofte bommer på både pasninger, dødballsituasjoner og skuddforsøk, men de vet ganske så sikkert at så mye som mulig av det forannevnte øker mulighetene for å score mål. Det gledelige med Leicester er at de gir blanke blaffen i fjaset i forkant av sjanseskapinga. De er ikke så opptatt av å "please" folk med et behov for se tekniske utførelser i forkant av et avsluttet angrep. De bare gunner på framover, og i de forsøkene så mister de ballen ofte, men i og med at de har god balanse i midtbaneleddet, en god struktur bakover og spillere som jobber knallhardt i sonemarkeringa og gjenvinningsfasen så presterer de RELATIVT sett bra.

Det har vært en del fokus på dårlig forsvarsspill denne sesongen. Om vi ser nærmere på resultatene så ser vi imidlertid at veldig mange av baklengsmålene har kommet gjennom stygge tap mot lagene i topp fire, med fire baklengs mot henholdsvis Chelsea, Man.C, Liverpool og Tottenham (x2), i tillegg til det forsmedelige 1-4 tapet mot Crystal Palace. Ja, faktisk har over halvparten av alle baklengs i PL denne sesongen kommet i disse seks kampene. I resten av kampene denne sesongen, og det gjelder faktisk i 24 av 30 kamper (80 prosent av kampene), så har vi et snitt på ca 0,8 baklengs per kamp, som er på nivå med lagene i topp fire, og langt bedre enn f.eks. WBA, som gjerne omtales som et lag som er solid defensivt.

Så ser jeg selvsagt innvendingen som kommer, om at denne måten å lese statistikk på er tendensiøs, fordi jeg velger bort de kampene fra statistikken som torpederer min påstand om at forsvarsspillet ikke har vært så verst, og beholder de øvrige. Og dette er i og for seg rett. Men poenget mitt er at det er de seks kampene mot topp fire + Palace, som er de utypiske kampene denne sesongen, der vi lekker som en sil bakover. I 80 prosent av kampene har det derimot ikke vært slik, og det er faktisk den desidert største delen av sesongen.

Det er sikkert greit å snekre sammen en slik statistikk, men den hadde blitt my mer interessant hvis andre klubber også hadde vært inkludert. Hva med klubber som Watford, Burnley, Southampton og West Ham for eksempel? Har disse klubbene en tilsvarende "statistikk" å slå i bordet med for å unnskylde svakt forsvarsspill?
For meg så er ikke nødvendigvis de fire bak( eller fem hvis vi tar med keeper ) som skal ha all skyld for innslupne mål. Ofte kommer baklengsmål av et balltap av for eksempel en ballettdansende midtbanespiller som igjen fører til sjanse og i værste fall mål for motstanderen, eller at den samme ballettdansende midtbanespilleren ikke gidder/orker/evner å jobbe defensivt eller hardt nok for å vinne ballen tilbake. Fotball er ikke så vanskelig, men det er uansett litt mer komplekst enn noen vil ha det til.

Jeg skal ikke begynne Bojan-debatten på nytt, men for egen del synest jeg det er mer enn merkverdig at en av våre aller mest kreative spillere sendes på lån, når vi er så i manko på denne type spillere ellers.

Jeg skal ikke begynne Krkic-debatten på nytt, men faktum er at han bidro med svært lite denne sesongen og vel aldri var på banen en eneste gang da Stoke vant( men bare ved tap og uavgjort ). Krkic får heller forsøke å bygge seg opp igjen i den nedrykkstruede Bundesligaklubben Mainz 05. Det virker å være en stor nok oppgave for øyeblikket for han - i og med at han får, relativt sett, begrenset med spilletid. Men for all del, la oss håpe at det snur for den "kreative" spanjolen...

Så ser jeg også at det igjen gjøres et poeng av at Leicester gjør det bra uten "verdensklasse-spillere", og med spillere med bakgrunn fra små klubber. For egen del har jeg derimot ment at spillere som Vardy og Mahrez hadde en stor del av æren for lagets suksess i fjor, og at dette - litt ufortjent - kom i skyggen av den nesegruse beundringen av "geniet" Ranieri, som enkelte la for dagen. Og så jeg registrerer jeg jo nå at Leicesters dramatiske bedring av resultatene - etter "geniets" exit - sammenfaller med at Vardy og Mahrez nå er begynt å vise fjorårstakter, og har delt seks scoringer seg i mellom på de fire ligakampene (alle med tre poeng inkassert) som de har spilt under sin nye sjef. Som igjen innebærer at de to har stått for over halvparten av lagets scoringer i den samme perioden.

Kåret til verdens beste trener i 2016 av en samlet gruppe med fagfolk, journalister, eksperter, spillere og trenere, men det er altså ikke nok. Vel, folk trodde vel en god del år på at jorda var flat også...


At en kar som ledet en klubb til en suveren ligatittel, en klubb som sto til 5000 ganger pengene hvis man spilte på dem før 15/16-sesongen, ikke skal få kreditt, heder og ros for dette? Ranieri sin betydning for den fantastiske prestasjonen er så veldokumentert av både meg og andre at jeg finner det helt meningsløst å kjøre den "debatten" noe særlig videre.
Bytte av trener er greit, men med overveiende stor sannsynlighet så ville det Leicester opplever nå ha skjedd uansett. Er det bare en løselig formulert påstand fra meg? Nei, her har jeg forskningen med meg. Det interessante her er hva som skjer med Leicester på litt lengre sikt. I Leicester sitt tilfelle, legg spesielt merke til pkt. nr. 3 i denne artikkelen:
http://www.dagbladet.no/sport/ny-trener ... g/63346898

Og før noen svarer at de gjør det bra fordi Leicester gjør det bra - og ikke motsatt (diskusjonen om høna eller egget) - så kan det jo være grunn til å minne om at Vardy også scoret for England i VM-kvaliken mot Litauen sist søndag, så det er ikke bare for Leicester Vardy sørger for nettsus for tiden.

Så dette er et slags "bevis"? Evt. for hva da?
I samme kamp scoret også 34 år gamle Jermain Defoe mot en nasjon som er ranket som nr. 107 på FIFA-rankingen( bak nasjoner som Mauretania, Swaziland, Syria og Norge ). Hvordan skal man tolke Defoe ut i fra den prestasjonen?

Det er spillertyper som Vardy og Mahrez Stoke trenger.

Okei, og samtidig så er det nå plutselig helt greit at spillere uten en CV fra en såkalt "storklubb" bør være aktuelle for Stoke?
Vardy har en fortid i amatørklubben Stocksbridge, den semi-profesjonelle klubben Halifax og den daværende Conferenceklubben Fleetwood.
Mahrez har bakgrunn fra amatørklubben Quimper i Frankrike samt Le Havre fra fransk 2. divisjon.
Jeg skulle også gjerne ha hatt spillertyper som Vardy og Mahrez i Stoke, men for å finne dem så må kanskje Hughes & co. begynne å lete annetsteds hen enn i papirbunken med CVer?

Ikke en Jon Walters, som riktig nok er et arbeidsjern med stor løpskraft. Men samme hvor mange ganger noen prøver å fortelle meg hvor viktig en spiller som Jon Walters er for laget, så kommer jeg aldri til å skjønne at det er viktigere å ha en spiss som løper mye og er en bra førsteforsvarer - og som nesten er viktigere i det defensive spillet enn i det offensive - enn en spiss som faktisk kan bidra til farligheter fremover og bidra med 15-20 scoringer i løpet av en sesong. For hvis det er løpskraft, innsats og defensiv jobbing som skal være de viktigste egenskapene til en Stoke-spiss, ja, da er det kanskje ikke så rart likevel at vi scorer lite mål ?

Dette har jeg gått i gjennom før og er derfor ikke nødvendig å repetere. Walters er for noen Stoke sin "prügelknabe", sånn er det tydeligvis bare.
I mitt stille sinn så tenkte jeg at etter Krkic ble lånt ut så kom følgende til å skje: Hver gang Stoke går på et tap, så vil ropene om "kreative" Krkic komme samtidig som spillere som Whelan,Walters og Crouch vil få skylda. Ved seier derimot så nevnes ikke "kreative" Krkic med et ord og kritikken mot Whelan, Walters og Crouch tones ned eller nevnes ikke med et ord. Dette har skjedd ofte og begynner etter hvert å bli ganske så forutsigbart. Mitt råtips er at den samme prosedyren vil komme på tett opptil autopilot resten av sesongen også.

Vi er uenige...som om det skulle være noen overraskelse...

Nei, det Stoke mangler er energi, driv og innsats. Dette hadde Leicester og førte til at de produserte massevis av sjanser og halvsjanser. Er man villig til å studere Leicester litt nøyere så ser man at de ofte bommer på både pasninger, dødballsituasjoner og skuddforsøk, men de vet ganske så sikkert at så mye som mulig av det forannevnte øker mulighetene for å score mål. Det gledelige med Leicester er at de gir blanke blaffen i fjaset i forkant av sjanseskapinga. De er ikke så opptatt av å "please" folk med et behov for se tekniske utførelser i forkant av et avsluttet angrep. De bare gunner på framover, og i de forsøkene så mister de ballen ofte, men i og med at de har god balanse i midtbaneleddet, en god struktur bakover og spillere som jobber knallhardt i sonemarkeringa og gjenvinningsfasen så presterer de RELATIVT sett bra.

Leicester omtales gjerne som et kontringslag, med en direkte spillestil som er lite posession-orientert, og Stoke - under Hughes - som det motsatte. Faktum er at i denne kampen hadde Leicester omtrent like mye posession som Stoke (48/52), og jeg synest å se et Leicester-lag som faktisk spilte mye kort gjennom midtbaneleddet, og ikke bare langt slik det ofte gis inntrykk av. Og det er ikke snakk om "pleasing" av folk med behov for å se tekniske utførelser i forkant av et avsluttet angrep. Poenget er at spillere med teknikk, fart og ferdigheter er i stand til å gjøre ting på egen hånd, og kan være de som vipper en kamp i egen favør. Hvis man på ser på de lagene som har suksess så har nesten samtlige flere slike spillere i sine rekker. Det mangler vi, og de vi har får ikke spille.

I denne kampen - der posession er jevnt fordelt - vinner Leicester likevel sjansestatistikken hele 9-1, når det gjelder avslutninger på mål. På grunn av manglende energi, driv og innsats hos Stoke ? Nope. Men på grunn av Stokes mangel på kreative krefter fremover på banen. Jeg mener det er en falitterklæring når den ene av to spisser som velges har sin styrke i løpskraft og det å være førsteforsvarer snarere enn å være en skapende kraft fremover. Når det er slike egenskaper som skal prioriteres hos våre spisser er det ikke rart at det skapes få sjanser og scores få mål.

Det er sikkert greit å snekre sammen en slik statistikk, men den hadde blitt my mer interessant hvis andre klubber også hadde vært inkludert. Hva med klubber som Watford, Burnley, Southampton og West Ham for eksempel? Har disse klubbene en tilsvarende "statistikk" å slå i bordet med for å unnskylde svakt forsvarsspill?
For meg så er ikke nødvendigvis de fire bak( eller fem hvis vi tar med keeper ) som skal ha all skyld for innslupne mål. Ofte kommer baklengsmål av et balltap av for eksempel en ballettdansende midtbanespiller som igjen fører til sjanse og i værste fall mål for motstanderen, eller at den samme ballettdansende midtbanespilleren ikke gidder/orker/evner å jobbe defensivt eller hardt nok for å vinne ballen tilbake. Fotball er ikke så vanskelig, men det er uansett litt mer komplekst enn noen vil ha det til.

Det er ikke snakk om å snekre sammen noen statistikk, men å referere til faktum. Jeg har ikke sjekket disse klubbene du nevner, men det synest jeg heller ikke er interessant. Det er Stoke jeg har hatt fokus på, for å se om vi forsvarsmessig har vært så dårlig som enkelte vil ha det til, og som har etterlatt et inntrykk av at våre problemer ligger i det defensive arbeidet og ikke i det offensive. Det jeg prøvde å belyse med min statistikk - og som du ikke ser eller vil se - er at vi faktisk har sluppet inn veldig lite mål i store deler av sesongen, men at statistikken ødelegges av at vi - i noen få kamper - har gått på noen stjernesmeller med mange baklengs. Men dette er unntakene, ikke regelen. Når det legges så stor vekt på alle baklengsmålene i disse seks kampene betyr det at man definerer sesongen vår - hva gjelder den defensive delen av spillet - ut fra en håndfull kamper, og ikke alle de andre kampene som utgjør det alt vesentlige av våre kamper denne sesongen.

Jeg skal ikke begynne Krkic-debatten på nytt, men faktum er at han bidro med svært lite denne sesongen og vel aldri var på banen en eneste gang da Stoke vant( men bare ved tap og uavgjort ). Krkic får heller forsøke å bygge seg opp igjen i den nedrykkstruede Bundesligaklubben Mainz 05. Det virker å være en stor nok oppgave for øyeblikket for han - i og med at han får, relativt sett, begrenset med spilletid. Men for all del, la oss håpe at det snur for den "kreative" spanjolen...

Nei, Bojan var ikke god i starten av sesongen - i likhet med resten av Stoke-laget. Men du overser at han har et høyere toppnivå enn de fleste på Stoke-laget, i alle fall hva gjelder kreativitet, og at han faktisk har vært en av våre aller beste spillere i perioder (både høsten 2014 og høsten 2015). Problemet hans har vært manglende stabilitet. Det er likevel et paradoks at han ble kåret til Man of The Match i sin siste ligakamp for Stoke (forrige gang vi møtte Leicester) for deretter å bli satt ut av laget i den påfølgende kampen, for så kort tid deretter å bli sendt ut på lån. Det synest jeg sier mer om en Mark Hughes, som har mistet grepet, enn om Bojan.

Kåret til verdens beste trener i 2016 av en samlet gruppe med fagfolk, journalister, eksperter, spillere og trenere, men det er altså ikke nok. Vel, folk trodde vel en god del år på at jorda var flat også...

At en kar som ledet en klubb til en suveren ligatittel, en klubb som sto til 5000 ganger pengene hvis man spilte på dem før 15/16-sesongen, ikke skal få kreditt, heder og ros for dette? Ranieri sin betydning for den fantastiske prestasjonen er så veldokumentert av både meg og andre at jeg finner det helt meningsløst å kjøre den "debatten" noe særlig videre.
Bytte av trener er greit, men med overveiende stor sannsynlighet så ville det Leicester opplever nå ha skjedd uansett. Er det bare en løselig formulert påstand fra meg? Nei, her har jeg forskningen med meg. Det interessante her er hva som skjer med Leicester på litt lengre sikt. I Leicester sitt tilfelle, legg spesielt merke til pkt. nr. 3 i denne artikkelen:
http://www.dagbladet.no/sport/ny-trener ... g/63346898

Her henfaller du nærmest til å benytte deg av hersketeknikker i argumentasjonen, ved nærmest å latterliggjøre meningsmotstandere, med hentydninger til at en del folk en del år trodde at jorda var flat også. Hva skulle den henvisningen være godt for ?

Og her legger du stor vekt på hva fagfolk, journalister, eksperter, spillere og trenere sier hva gjelder Ranieris egenskaper. Selv brydde du deg lite om hva fagfolk, journalister, eksperter, spillere og trenere sa da Hughes revolusjonærte Stoke de første sesongene, og høstet skryt fra alle hold for jobben han gjorde. Selv nøyde du deg med å si at Hughes hadde gjort en OK jobb, og mer enn antydet at det skulle bare mangle etter jobben Pulis hadde gjort i forkant. Altså la du den gangen lite vekt på hva "fotballviterne" sa, mens du nå derimot legger veldig stor vekt på det som uttales om Ranieri, når dette samsvarer med ditt eget syn.

Og hva gjelder Ranieri...han overtok et lag som hadde vunnet 8 av de siste 10 kampene i PL før han overtok. Han har gjennom nesten en 30 år lang managerkarriere aldri vunnet et ligamesterskap - før triumfen med Leicester - til tross for å ha ledet flere "store" klubber. Men over natten er han et geni. Så ramler hele korthuset sammen, Leicester taper og taper, og er på vei ned i Championship. Ranieri sparkes, og Leicester begynner plutselig å vinne igjen, og vinner fire ligakamper på rad under sin nye manager.

Kanskje mange rett og slett ble blendet av det sensasjonelle i at Leicester skulle vinne ligaen, gir manageren - som når alt kommer til alt i all hovedsak viderefører forgjengerens lag - all kred, og glemmer at laget faktisk hadde en del bra spillere, og noen som den sesongen presterte vanvittig bra. Og glemmer at det også var en hel rekke andre omstendigheter som også kanskje spilte inn. Som et lag i veldig flyt, at alle "de store" klubbene har en "off-sesong" samtidig, at de er veldig heldige med skader og at de kunne konsentrere seg bare om ligaen der konkurrentene også måtte fokusere på turneringer ute i Europa. Men folk elsker jo heltefigurer og eventyr, og i så måte passet den meget sympatiske og joviale bestefarsfiguren Ranieri som hånd i hanske i et slikt bilde. Kanskje forsvant en del kjølig og edruelig nøkternhet underveis, i analysen av hvordan "underdogen" Leicester kunne bli ligamester, i massesuggesjonen rundt denne italieneren som plutselig var "verdens beste trener", noe han aldri hadde vært i nærheten av å bli omtalt som i de foregående 30 årene.

Og når det gjelder henvisningen til forskning rundt trenerskifte, referert i Dagbladet og som du viser til, er vel kanskje det mest interessante det som det det avslutningsvis oppsummeres at forskningen har vist, og som jeg tillater meg å sitere:

"Dette er den lærdom som kan trekkes av omfattende forskning. Uansett hvilken trener et idrettslag ansetter så vil lagets presentasjoner med stor sannsynlighet ikke forbedres av den grunn alene. Det er spillerne som spiller og deres motstandere som avgjør utfallet av hver kamp og plasseringen på tabellen ved sesongens slutt. Spillerne kjemper og det er spillerne som lag som vinner eller taper. Ledere i idrettsforeninger, som insisterer på å sparke en trener og ansette en ny, bør innse at bare det å få en ny trener ikke vil gi bedre resultater. Allerede nå ligger noen fotballklubber dårlig an. Ropet på ny trener vil nok snart høres."

Altså viser forskningen at trenerens betydning nok kan være overvurdert, og at det til syvende og sist er spillernes prestasjoner som avgjør hvor bra eller dårlig et lag vil gjøre det gjennom en sesong. Joda, treneren kan nok ha en viss betydning, men kanskje ikke så mye som enkelte ynder å mene. Og overført på Leicester så viser dette - etter mitt syn - at min oppfatning av at den unisone hyllesten av Ranieri kanskje er betydelig overvurdert, og at betydningen av de strålende prestasjonene til spillere som Vardy og Mahrez er betydelig undervurdert, kan ha ganske så mye for seg.

Så dette er et slags "bevis"? Evt. for hva da?
I samme kamp scoret også 34 år gamle Jermain Defoe mot en nasjon som er ranket som nr. 107 på FIFA-rankingen( bak nasjoner som Mauretania, Swaziland, Syria og Norge ). Hvordan skal man tolke Defoe ut i fra den prestasjonen?

Dette henspiller på at jeg nevnte at Vardy nylig scoret for England, og ikke bare scorer for et Leicester-lag på vei oppover.

Ja, nr. 107 på FIFA-rankingen, men hva så ? I dagens internasjonale fotball er det ikke lenger noen enkle kamper, heller ikke når store fotballnasjoner møter lag som er betydelig lavere rangert på FIFA-rankingen, det finnes det en rekke eksempler på. De tapte 0-3 for Tsjekkia fire dager før England- kampen, klart tap men ingen slakt. Og så sent som i fjor spilte de uavgjort både mot Skottland og Polen. Så Litauen er ikke noen "walk in the park" selv om de er lavt rangert på FIFA-rankingen. Og hva gjelder Defoe så er vel han fortsatt regnet som en av Englands aller beste spisser, alderen til tross. Han har da også i årevis vært en målgarantist til tross for de siste sesongene å ha spilt for et Sunderland-lag som stort sett har kjempet en kamp mot nedrykk, 15 ligamål forrige sesong og 14 så langt denne sesongen, til tross for at Sunderland i øyeblikket ligger helt nederst på tabellen i Premier League. Poenget mitt er at Vardy også scorer på andre arenaer enn for et Leicester-lag i medgang. For de som måtte mene at han nå spiller bra som følge av Leicester gjør det bra. Jeg mener det er å snu saken på hodet. Kanskje Leicester nå gjør det bra nettopp fordi spillere som Vardy og Mahrez har begynt å finne tilbake til de gode taktene fra forrige sesong, da de begge ble tatt ut på årets lag i Premier League, kåret av spillerne i PL selv.

Okei, og samtidig så er det nå plutselig helt greit at spillere uten en CV fra en såkalt "storklubb" bør være aktuelle for Stoke?
Vardy har en fortid i amatørklubben Stocksbridge, den semi-profesjonelle klubben Halifax og den daværende Conferenceklubben Fleetwood.
Mahrez har bakgrunn fra amatørklubben Quimper i Frankrike samt Le Havre fra fransk 2. divisjon. Jeg skulle også gjerne ha hatt spillertyper som Vardy og Mahrez i Stoke, men for å finne dem så må kanskje Hughes & co. begynne å lete annetsteds hen enn i papirbunken med CVer?

Her drar du mine henvisninger til CV`er helt ut av kontekst. Jeg har aldri sagt - så langt jeg kan huske - at vi ikke kan hente spillere fra lavere divisjoner - endog fra amatørklubber. Selvsagt kan vi det, dersom de er gode nok, eller har et bra potensial. De aller fleste spillere har da vel også startet sine karrierer i amatørklubber eller mindre klubber i lavere divisjoner. Også de fleste Stoke-spillerne. Poenget mitt med å vise til CV`er - som vel i utgangspunktet ble gjort ved en sammenligning av karrierene til Bojan og Walters - har vært at det selvsagt er en presumpsjon for at spillere som har klubber som Bayern München, Inter, Barcelona eller Roma på CV´en holder en høyere kvalitet enn spillere som i sin karriere har vandret rundt mellom klubber som Crewe, Barnsley, Chester og Wrexham. I mitt hode er dette selvsagt, fordi det er de aller færreste som får prøve seg i de nevnte storklubbene, fordi de færreste er gode nok til det. Det betyr ikke at disse vil lykkes overalt, men at de har et langt høyere toppnivå enn spillere med langt mer moderate CV`er.

Dette har jeg gått i gjennom før og er derfor ikke nødvendig å repetere. Walters er for noen Stoke sin "prügelknabe", sånn er det tydeligvis bare.
I mitt stille sinn så tenkte jeg at etter Krkic ble lånt ut så kom følgende til å skje: Hver gang Stoke går på et tap, så vil ropene om "kreative" Krkic komme samtidig som spillere som Whelan,Walters og Crouch vil få skylda. Ved seier derimot så nevnes ikke "kreative" Krkic med et ord og kritikken mot Whelan, Walters og Crouch tones ned eller nevnes ikke med et ord. Dette har skjedd ofte og begynner etter hvert å bli ganske så forutsigbart. Mitt råtips er at den samme prosedyren vil komme på tett opptil autopilot resten av sesongen også.

Ja, Walters er - ikke bare for noen, men for mange - "prügelknabe". Og hvorfor er han det ? Jo, fordi vi er en del (ganske mange) som mener at han ikke er god nok for et lag som har ambisjoner om å etablere seg på øverste halvdel i PL. Og derfor er vi en del som synest det er uforståelig at han får starte gang på gang - uten å levere - mens andre og langt bedre spillere blir sittende på benken.

Helt greitt at du oppfatter det slik som du beskriver etter henholdsvis tap og seier. For egen del oppfatter jeg det gjerne slik at når Stoke vinner så hevder du gjerne at dette er fordi de spiller slik du og andre hele tiden har ment de skal spille, mens at når de taper så er det på grunn av fjasete ballettdansere, uten at jeg nødvendigvis har sett så stor forskjell i måten å spille på fra kampen de taper til kampen de vinner. Så her er det vel også mye snakk om hvilken briller man har på når man observerer, og at den ene kanskje ikke ser - eller legger vekt på - det samme som den andre.

[Morten T.]

Leicester omtales gjerne som et kontringslag, med en direkte spillestil som er lite posession-orientert, og Stoke - under Hughes - som det motsatte. Faktum er at i denne kampen hadde Leicester omtrent like mye posession som Stoke (48/52), og jeg synest å se et Leicester-lag som faktisk spilte mye kort gjennom midtbaneleddet, og ikke bare langt slik det ofte gis inntrykk av. Og det er ikke snakk om "pleasing" av folk med behov for å se tekniske utførelser i forkant av et avsluttet angrep. Poenget er at spillere med teknikk, fart og ferdigheter er i stand til å gjøre ting på egen hånd, og kan være de som vipper en kamp i egen favør. Hvis man på ser på de lagene som har suksess så har nesten samtlige flere slike spillere i sine rekker. Det mangler vi, og de vi har får ikke spille.

I denne kampen - der posession er jevnt fordelt - vinner Leicester likevel sjansestatistikken hele 9-1, når det gjelder avslutninger på mål. På grunn av manglende energi, driv og innsats hos Stoke ? Nope. Men på grunn av Stokes mangel på kreative krefter fremover på banen. Jeg mener det er en falitterklæring når den ene av to spisser som velges har sin styrke i løpskraft og det å være førsteforsvarer snarere enn å være en skapende kraft fremover. Når det er slike egenskaper som skal prioriteres hos våre spisser er det ikke rart at det skapes få sjanser og scores få mål.

Ja, Leicester omtales ofte som et kontringslag - og det skyldes rett og slett at de ER et kontringslag. I seieren mot Liverpool for noen uker siden så hadde de 33% ballinnehav, men vant kampen 3-1. Rett etter, hjemme mot Hull, så vant de kampen 3-1 etter å ha hatt 48% ballinnehav. Så igjen, borteseier mot West Ham med 3-2 og et ballinnehav på 40%.
Men det er klart, hvis man er selektiv og velger ut lørdagens batalje mot Stoke, så kan kanskje statistikken etter akkurat den konkrete kampen forlede noen og enhver til å tro at Leicester over natta har blitt mer ballbesittende.
Forrige sesong, da Leicester vant, hadde de i gjennomsnitt 42% ballbesittelse og traff på kun 70,1% av pasningene, som var svakest i Premier League. Etter mitt syn så er dette en slags "slap in the face" mot de i blant oss som har hatt trua på at overdreven ballbesittelse er veien å gå for å få suksess.

Hadde vi hatt spillere som kunne ha vippet en kamp i Stoke sin favør så hadde de selvfølgelig blitt benyttet. Nå har jeg jo forstått det slik at det ikke er lett å nå frem med en såpass enkel forklaring som at noen av disse såkalte "matchvinnerne" rett og slett er for dårlige eller ikke passer inn i akkurat Premier League. Okei, de har riktignok skapt seg et "navn", men til dags dato har jeg aldri forstått at det skal frita noen fra å prestere, gi de klippekort på laget og alltid, alltid, alltid bortforklare innsatsen til den type spillere med en sekundær årsak som ligger utenfor disse spillernes kontroll.

Det er riktig at Leicester vant skuddstatistikken med 9-1( eller 10-2 ), men å påstå at dette kommer etter kreativitet? Hvilke spillere på Leicester er spesielt kreative? Okei, Mahrez er driblesterk og Vardy er rask( som neppe har noe med kreativitet å gjøre ), men utover det? Kan du gi meg 3-4 navn på spillere hos Leicester som er spesielt kreative?

Nei, det Stoke manglet var intensitet, trøkk, gjenvinning, kontringsspill, lange baller mot etablert forsvar og ettertrykk. Ikke bare er det smart angrepsmessig, å spille slik tar også brodden av Leicester sitt skarpeste våpen: kontringene.

Så ser jeg at du fortsetter å hamre løs på Jonathan Walters og gir han nærmest all skyld for elendigheten. Ingen snakk om Joe Allen sin svake innsats i denne? Arnautovic sin svake førsteomgang? Johnson sine glipper? Pieters ute av posisjon? Manager Hughes sin kampplan? Nei, Jonathan Walters var tunga på vektskåla her...Jepp!

Det er ikke snakk om å snekre sammen noen statistikk, men å referere til faktum. Jeg har ikke sjekket disse klubbene du nevner, men det synest jeg heller ikke er interessant. Det er Stoke jeg har hatt fokus på, for å se om vi forsvarsmessig har vært så dårlig som enkelte vil ha det til, og som har etterlatt et inntrykk av at våre problemer ligger i det defensive arbeidet og ikke i det offensive. Det jeg prøvde å belyse med min statistikk - og som du ikke ser eller vil se - er at vi faktisk har sluppet inn veldig lite mål i store deler av sesongen, men at statistikken ødelegges av at vi - i noen få kamper - har gått på noen stjernesmeller med mange baklengs. Men dette er unntakene, ikke regelen. Når det legges så stor vekt på alle baklengsmålene i disse seks kampene betyr det at man definerer sesongen vår - hva gjelder den defensive delen av spillet - ut fra en håndfull kamper, og ikke alle de andre kampene som utgjør det alt vesentlige av våre kamper denne sesongen.

Okei, så når jeg sier at Krkic ikke var med på å vinne en eneste kamp denne sesongen, men tvert i mot bare var med de gangene Stoke spilte uavgjort eller tapte, så er det kun å referere til faktum, ikke sant? Fordi det jeg har forsøkt å belyse med en slik statistikk - som du ikke ser eller vil se - er at Stoke faktisk ikke har klart å prestere særlig bra med den vesle katalaneren på banen denne sesongen. Som statistisk materiale så bør en slik sammenstilling holde vann eller hva?

Jeg synes det er interessant å se til andre klubber, fordi hvis disse opplever noe av det samme som det du har lagt fram i din egenproduserte statistikk - hva skal det egentlig til før man kan beskrive noe som svakt forsvarsspill?

Nei, Bojan var ikke god i starten av sesongen - i likhet med resten av Stoke-laget. Men du overser at han har et høyere toppnivå enn de fleste på Stoke-laget, i alle fall hva gjelder kreativitet, og at han faktisk har vært en av våre aller beste spillere i perioder (både høsten 2014 og høsten 2015). Problemet hans har vært manglende stabilitet. Det er likevel et paradoks at han ble kåret til Man of The Match i sin siste ligakamp for Stoke (forrige gang vi møtte Leicester) for deretter å bli satt ut av laget i den påfølgende kampen, for så kort tid deretter å bli sendt ut på lån. Det synest jeg sier mer om en Mark Hughes, som har mistet grepet, enn om Bojan.

Hvordan vet du at jeg "overser" noe? For alt du vet så kan jeg ha tatt med slik faktorer i vurderinga av Krkic, men likevel falle ned på at han er moderat god.
For meg hjelper det nemlig ikke å være god på papiret, eller å ha et høyt toppnivå inne. Jeg kan også gå rundt å påstå at jeg ville ha vært en fotballdommer i Eliteserien eller drevet min egen Michelin-restaurant som kokk fordi jeg har "toppnivået inne", men hvis jeg skulle ha lykkes med det så måtte jeg ha prestert jevnt på et høyt nivå, og ikke bare av og til.

Krkic er en helt ok spiller, hvis man ser mannens prestasjoner over tid, men han er langt fra å være eksepsjonell. Han var klart best den første tiden i Barcelona, men etter det har karrieren hans hatt en slak nedadgående kurve - som dessverre ser ut til å fortsette i tyske Mainz 05...

Det er mulig at Hughes har "mistet grepet", men ikke pga. utlånet av Krkic - det var fullt ut forstålig at han ble skipet ut. Jeg tror mer at Hughes har erkjent at den stilen han kjørte de første sesongene har et begrenset potensial for videreutvikling og at han nå vil forsøke noe annet.

Her henfaller du nærmest til å benytte deg av hersketeknikker i argumentasjonen, ved nærmest å latterliggjøre meningsmotstandere, med hentydninger til at en del folk en del år trodde at jorda var flat også. Hva skulle den henvisningen være godt for ?

Og her legger du stor vekt på hva fagfolk, journalister, eksperter, spillere og trenere sier hva gjelder Ranieris egenskaper. Selv brydde du deg lite om hva fagfolk, journalister, eksperter, spillere og trenere sa da Hughes revolusjonærte Stoke de første sesongene, og høstet skryt fra alle hold for jobben han gjorde. Selv nøyde du deg med å si at Hughes hadde gjort en OK jobb, og mer enn antydet at det skulle bare mangle etter jobben Pulis hadde gjort i forkant. Altså la du den gangen lite vekt på hva "fotballviterne" sa, mens du nå derimot legger veldig stor vekt på det som uttales om Ranieri, når dette samsvarer med ditt eget syn.

Du synes ikke det er en betydelig forskjell mellom Ranieri her og Hughes?
Ranieri fikk faktisk PRISER, altså fysiske bevis, for sin prestasjon den sesongen. Bl.a. av FIFA, managerforeningen i England, Premier League, i Italia, i tillegg til en bukett med forskjellige magasiner, tidsskrifter og aviser. Det var med andre ord et BREDT spekter av folk som på forskjellig vis er relatert til fotballen som kåret han til dette. At da noen, slik jeg opplever det, på ren trass fortsetter å benekte dette...vel, det påkalte utsagnet om at jorda er flat, ja.
Hva kommer til Hughes så har vel han aldri vunnet noen pris i sin managerkarriere, heller ikke i tiden i Stoke. Han har riktignok blitt nominert noen ganger, noe som ikke har gått upåaktet hen hos de som liker han. I den frb. har det gjerne blitt dratt fram ord som at "det er tydeligvis flere enn meg som liker "Stokelona-stilen" " osv. Vel, de likte tydeligvis ikke den stilen godt nok til å gi han en pris da.
Ja, Mark Hughes fikk et greit utgangspunkt overlevert av Pulis og han har gjort en helt ok jobb som noen aviser skrev positivt om en stund, men han har ikke, som Pulis og Ranieri, fått noen fysiske bevis overlevert for sine prestasjoner.

Jeg har jo sett mange trenere som hyller både Pulis og Ranieri, men ikke like mange fra den kategorien som hyller Hughes for det du fullstendig feil kaller for en "revolusjon".

Og apropos såkalte "hersketeknikker". Synes du virkelig at du er den rette til å dra fram dette?
Hvorfor skrive "geniet" Ranieri i anførselsestegn f.eks.? Kan årsaken være å forsøke å latterliggjøre de som faktisk måtte mene at Ranieri er et geni?
Og hva hvis en drister seg til å mene at et mål av Krkic er ferdigscoret etter et fantastisk forarbeid av Jonathan Walters, mens man da får som svar at: "Ja, vi har jo ytringsfrihet her i landet". Hva er poenget med å skrive det hvis ikke målet er å forsøke å sette den som har et slikt syn i et dårlig lys?
Eksemplene er flere, men jeg skal la det ligge nå.
For all del, jeg blir ikke snurt av slike ting og skjønner sjøl at jeg kan sette ting på spissen av og til, men kanskje du selv også bør begynne å se skogen for bare trær?

Og hva gjelder Ranieri...han overtok et lag som hadde vunnet 8 av de siste 10 kampene i PL før han overtok. Han har gjennom nesten en 30 år lang managerkarriere aldri vunnet et ligamesterskap - før triumfen med Leicester - til tross for å ha ledet flere "store" klubber. Men over natten er han et geni. Så ramler hele korthuset sammen, Leicester taper og taper, og er på vei ned i Championship. Ranieri sparkes, og Leicester begynner plutselig å vinne igjen, og vinner fire ligakamper på rad under sin nye manager.

Ranieri tok over et lag hvor man fikk igjen 5000 ganger pengene hvis man spilte på dem som ligavinner. Han tok over et lag som var en av favorittene til å rykke ned, men førte de til seriemesterskap. Ja, han tok over et lag som presterte godt på tampen av den foregående sesongen. De aller fleste har forklart den snuoperasjonen med inntoget av Robert Huth. Du vet, han midtstopperen fra Stoke som noen av dere synes var helt greit ble solgt.:
http://www.eurosport.com/football/premi ... tory.shtml

Okei, så har ikke Ranieri vunnet noen seriemesterskap før Leicester, men hvilke klubber er det han har trent som du mener burde ha gjort dette? Og hvorfor? Kom igjen nå, gi oss noen argumenter her, så skal jeg se om jeg kan finne motargumenter.
Så ser jeg at du faller i den populistiske fella å forklare Leicester sin positive resultatrekke i det siste med managerskifte, men her kan jeg gjøre lite annet enn å henvise til seriøs forskning på feltet.

Kanskje mange rett og slett ble blendet av det sensasjonelle i at Leicester skulle vinne ligaen, gir manageren - som når alt kommer til alt i all hovedsak viderefører forgjengerens lag - all kred, og glemmer at laget faktisk hadde en del bra spillere, og noen som den sesongen presterte vanvittig bra. Og glemmer at det også var en hel rekke andre omstendigheter som også kanskje spilte inn. Som et lag i veldig flyt, at alle "de store" klubbene har en "off-sesong" samtidig, at de er veldig heldige med skader og at de kunne konsentrere seg bare om ligaen der konkurrentene også måtte fokusere på turneringer ute i Europa. Men folk elsker jo heltefigurer og eventyr, og i så måte passet den meget sympatiske og joviale bestefarsfiguren Ranieri som hånd i hanske i et slikt bilde. Kanskje forsvant en del kjølig og edruelig nøkternhet underveis, i analysen av hvordan "underdogen" Leicester kunne bli ligamester, i massesuggesjonen rundt denne italieneren som plutselig var "verdens beste trener", noe han aldri hadde vært i nærheten av å bli omtalt som i de foregående 30 årene.

"blendet av", "glemmer at det også var en hel rekke andre omstendigheter" , "men folk elsker jo heltefigurer og eventyr", "sympatiske og joviale bestefarsfiguren". Du skal ha for et levende språk, men her kommer du med en rekke påstander som er tatt ut av løse luften. I tillegg bedriver du her noe tilnærmet hersketeknikk i og med at at du slår de som liker Ranieri sine bedrifter i hartkorn med de som liker "heltefigurer, eventyr og sympatiske og joviale bestefarsfigurer". Hva er egentlig pointet med det og hvordan i all verden har du kommet fram til at det må være sammenhengen som ligger bak rosen av innsatsen til Ranieri i 15/16-sesongen?

Så ser jeg også at du nevner at det "kanskje forsvant en del kjølig og edruelig nøkternhet" etterhvert og at begeistringen rundt Ranieri sin bedrift i 15/16-sesongen skal ha oppstått som følge av "massesuggesjon".
Men mener du faktisk at du ikke pr. nå har fått presentert en rekke "kjølige og edruelige" artikler og synspunkter som langt på vei motbeviser det stempelet du plasserer her? Og er det faktisk slik at du mener at de av dere som forsøker å minimere eller utradere Ranieri sin betydning for ligaseieren er de som står for de rasjonelle argumentene her?

Og når det gjelder henvisningen til forskning rundt trenerskifte, referert i Dagbladet og som du viser til, er vel kanskje det mest interessante det som det det avslutningsvis oppsummeres at forskningen har vist, og som jeg tillater meg å sitere:

"Dette er den lærdom som kan trekkes av omfattende forskning. Uansett hvilken trener et idrettslag ansetter så vil lagets presentasjoner med stor sannsynlighet ikke forbedres av den grunn alene. Det er spillerne som spiller og deres motstandere som avgjør utfallet av hver kamp og plasseringen på tabellen ved sesongens slutt. Spillerne kjemper og det er spillerne som lag som vinner eller taper. Ledere i idrettsforeninger, som insisterer på å sparke en trener og ansette en ny, bør innse at bare det å få en ny trener ikke vil gi bedre resultater. Allerede nå ligger noen fotballklubber dårlig an. Ropet på ny trener vil nok snart høres."

Altså viser forskningen at trenerens betydning nok kan være overvurdert, og at det til syvende og sist er spillernes prestasjoner som avgjør hvor bra eller dårlig et lag vil gjøre det gjennom en sesong. Joda, treneren kan nok ha en viss betydning, men kanskje ikke så mye som enkelte ynder å mene. Og overført på Leicester så viser dette - etter mitt syn - at min oppfatning av at den unisone hyllesten av Ranieri kanskje er betydelig overvurdert, og at betydningen av de strålende prestasjonene til spillere som Vardy og Mahrez er betydelig undervurdert, kan ha ganske så mye for seg.

Okei, men hvis du mener at trenerens rolle er betydelig overvurdert, hvorfor benytter du da så mange muligheter til å framsnakke Mark Hughes? Senest i denne artikkelen har du gjort det. For hvis du er av den mening at treneren ikke betyr så mye, så betyr det vel også at du bør slutte å nevne Hughes som en årsak til det du feilaktig kaller for en revolusjon? Selvfølgelig betyr treneren noe, men han er del av en gruppe som sammen skal prestere. Han har en annen funksjon enn spillerne og skal lede og veilede og få en gruppe til å prestere optimalt ut i fra forutsetningene. Men at han har alt ansvaret for dette alene? Selvfølgelig ikke og det har jeg heller aldri hevdet.

Dette henspiller på at jeg nevnte at Vardy nylig scoret for England, og ikke bare scorer for et Leicester-lag på vei oppover.

Ja, nr. 107 på FIFA-rankingen, men hva så ? I dagens internasjonale fotball er det ikke lenger noen enkle kamper, heller ikke når store fotballnasjoner møter lag som er betydelig lavere rangert på FIFA-rankingen, det finnes det en rekke eksempler på. De tapte 0-3 for Tsjekkia fire dager før England- kampen, klart tap men ingen slakt. Og så sent som i fjor spilte de uavgjort både mot Skottland og Polen. Så Litauen er ikke noen "walk in the park" selv om de er lavt rangert på FIFA-rankingen. Og hva gjelder Defoe så er vel han fortsatt regnet som en av Englands aller beste spisser, alderen til tross. Han har da også i årevis vært en målgarantist til tross for de siste sesongene å ha spilt for et Sunderland-lag som stort sett har kjempet en kamp mot nedrykk, 15 ligamål forrige sesong og 14 så langt denne sesongen, til tross for at Sunderland i øyeblikket ligger helt nederst på tabellen i Premier League. Poenget mitt er at Vardy også scorer på andre arenaer enn for et Leicester-lag i medgang. For de som måtte mene at han nå spiller bra som følge av Leicester gjør det bra. Jeg mener det er å snu saken på hodet. Kanskje Leicester nå gjør det bra nettopp fordi spillere som Vardy og Mahrez har begynt å finne tilbake til de gode taktene fra forrige sesong, da de begge ble tatt ut på årets lag i Premier League, kåret av spillerne i PL selv.

Jo, Litauen skal være en "walk in the park" hjemme på Wembley. De er rett og slett svake.
Jeg skjønner fortsatt ikke hva hans scoring i den kampen skal bevise, men til din opplysning så kan jeg jo berette at Vardy også scoret for England mot Spania i en treningskamp i November 2016. Altså midt i den perioden Leicester gjorde det svakt. Hvordan passer dette inn i det hele, da?

Her drar du mine henvisninger til CV`er helt ut av kontekst. Jeg har aldri sagt - så langt jeg kan huske - at vi ikke kan hente spillere fra lavere divisjoner - endog fra amatørklubber. Selvsagt kan vi det, dersom de er gode nok, eller har et bra potensial. De aller fleste spillere har da vel også startet sine karrierer i amatørklubber eller mindre klubber i lavere divisjoner. Også de fleste Stoke-spillerne. Poenget mitt med å vise til CV`er - som vel i utgangspunktet ble gjort ved en sammenligning av karrierene til Bojan og Walters - har vært at det selvsagt er en presumpsjon for at spillere som har klubber som Bayern München, Inter, Barcelona eller Roma på CV´en holder en høyere kvalitet enn spillere som i sin karriere har vandret rundt mellom klubber som Crewe, Barnsley, Chester og Wrexham. I mitt hode er dette selvsagt, fordi det er de aller færreste som får prøve seg i de nevnte storklubbene, fordi de færreste er gode nok til det. Det betyr ikke at disse vil lykkes overalt, men at de har et langt høyere toppnivå enn spillere med langt mer moderate CV`er.

Okei, jeg har bare fått et bestemt inntrykk av at CV og bakgrunn har vært viktig for deg i og med at du ofte har brukt dette i argumentasjonen for hvorfor du ikke liker Jonathan Walters, men jeg registrerer jo nå at de samme kriteriene ikke betyr så mye hva kommer til Vardy og Mahrez.

Ja, Walters er - ikke bare for noen, men for mange - "prügelknabe". Og hvorfor er han det ? Jo, fordi vi er en del (ganske mange) som mener at han ikke er god nok for et lag som har ambisjoner om å etablere seg på øverste halvdel i PL. Og derfor er vi en del som synest det er uforståelig at han får starte gang på gang - uten å levere - mens andre og langt bedre spillere blir sittende på benken.

Tja, dette er jeg vel ikke helt enig i. Okei, Walters er en middels god spiller( omtrent like god som Krkic for å sette det i perspektiv ), men at han skal bære all skyld for svake resultater på sine skuldre? Nei, den massesuggesjonen er jeg ikke med på.
Og hvis spillerne på benken hadde vært "langt bedre", så hadde de selvfølgelig spilt. Sannheten er heller at flere av dem har levert ganske svakt sett over tid og at de dermed har havnet på benken - eller blitt lånt ut. De får heller ta seg i hop og bite tenna sammen. De får jo tross alt en usmakelig og umoralsk høy sum med penger for å prestere på høyt nivå.

Helt greitt at du oppfatter det slik som du beskriver etter henholdsvis tap og seier. For egen del oppfatter jeg det gjerne slik at når Stoke vinner så hevder du gjerne at dette er fordi de spiller slik du og andre hele tiden har ment de skal spille, mens at når de taper så er det på grunn av fjasete ballettdansere, uten at jeg nødvendigvis har sett så stor forskjell i måten å spille på fra kampen de taper til kampen de vinner

Jeg har i hvertfall sett forskjell på Stoke og måten det spilles på. Noen ganger synes jeg at klubben har spilt bra, tross tap, men mange av tapene skyldes også fotball som jeg mener er lite fruktbar, så hvorfor skal jeg la være å si i fra om det?

Det er heller ikke slik at jeg mener at laget vinner kun fordi de spiller slik jeg vil. Jeg er av den mening at Stoke bør fremstå langt mer ekstreme på enkelte felt enn det de gjør nå, og at det er et godt stykke før vi er der. Men noe jeg er glad for, og som jeg synes er meget bra, er at klubben tilsynelatende beveger seg bort fra det noen yndet å kalle "Stokelona" og/eller "Nye Stoke". Det vissvasset mener jeg ikke har noe potensial for videre utvikling og håper at det er skrotet - for godt.

[Torstein Norevik]

Hadde vi hatt spillere som kunne ha vippet en kamp i Stoke sin favør så hadde de selvfølgelig blitt benyttet. Nå har jeg jo forstått det slik at det ikke er lett å nå frem med en såpass enkel forklaring som at noen av disse såkalte "matchvinnerne" rett og slett er for dårlige eller ikke passer inn i akkurat Premier League. Okei, de har riktignok skapt seg et "navn", men til dags dato har jeg aldri forstått at det skal frita noen fra å prestere, gi de klippekort på laget og alltid, alltid, alltid bortforklare innsatsen til den type spillere med en sekundær årsak som ligger utenfor disse spillernes kontroll.

Nei, det er ikke selvfølgelig at de benyttes. Fordi managerne - selvsagt også Hughes - hele tiden gjør vurderinger, og det er ikke gitt at alle de vurderinger han gjør - objektivt sett - er riktige. Det vil han sikkert være den første til å innrømme. Hvor er eksempelvis logikken i å sette Bojan ut av laget, kampen etter at han blir kåret til Man of The Match ? Hvilke signaler sender dette ? Ikke minst til Bojan selv ?

Så ser jeg at du fortsetter å hamre løs på Jonathan Walters og gir han nærmest all skyld for elendigheten. Ingen snakk om Joe Allen sin svake innsats i denne? Arnautovic sin svake førsteomgang? Johnson sine glipper? Pieters ute av posisjon? Manager Hughes sin kampplan? Nei, Jonathan Walters var tunga på vektskåla her...Jepp!

Nei, jeg gir ikke Walters skylden for all elendigheten. Men jeg skriver at jeg mener at han ikke er god nok for laget, og at jeg ikke skjønner poenget med å bruke en spiss som er bedre i det defensive arbeidet enn i det offensive. Og jeg skriver at hvis det er slike egenskaper som skal prioriteres hos våre spisser, så er det ikke rart vi scorer lite mål. Det er vel så mye kritikk av Hughes som av Walters.

Okei, så når jeg sier at Krkic ikke var med på å vinne en eneste kamp denne sesongen, men tvert i mot bare var med de gangene Stoke spilte uavgjort eller tapte, så er det kun å referere til faktum, ikke sant? Fordi det jeg har forsøkt å belyse med en slik statistikk - som du ikke ser eller vil se - er at Stoke faktisk ikke har klart å prestere særlig bra med den vesle katalaneren på banen denne sesongen. Som statistisk materiale så bør en slik sammenstilling holde vann eller hva?

Problemet er ikke det du sier, men det du ikke sier. Som at Bojan denne sesongen bare har samlet spilletid i PL som utgjør ikke fullt fire hele kamper (mangler fire minutter på det). At han på denne begrensede spilletiden likevel har scoret tre mål og har vært kåret til Man of The Match i en av kampene. Og at Stoke ledet 2-1 mot Leicester da Bojan ble byttet ut, hvoretter Leicester utlignet til 2-2 etter at Bojan hadde forlatt banen. Eller at han kom inn som innbytter mot West Ham da Stoke lå under 0-1, scoret og sikret Stoke 1-1 og ett poeng. Eller at i flere av kampene du omtaler så gjorde Stoke det dårligere etter at Bojan hadde forlatt banen enn mens han var der, eller hadde gjort det dårligere før han kom innpå. Eksempler: Tap 0-4 mot Tottenham, Bojan kommer inn på stillingen 0-3. Tap 1-4 mot Crystal Palace, Bojan blir byttet ut på 1-2. Tap 0-1 mot Everton, Bojan kommer inn som innbytter etter at Everton har tatt ledelsen. Altså var/ble ikke situasjonen noe bedre da Bojan ikke var på banen. Og du nevner heller ikke at Bojan høsten 2015 kom inn i Stoke-laget - etter den alvorlige kneskaden - på et tidspunkt da Stoke ligger tredje-sist på tabellen, med fattige 2 poeng etter 5 kamper. Hvoretter det hele snur etter Bojans tilbakekomst, og kun Leicester, Arsenal og enten Liverpool eller Tottenham (tror jeg det var) tar flere poeng enn Stoke resten av året. I samme periode har Stoke 8 seire, 3 uavgjorte og 3 tap, og har avansert fra tredje sist til 9. plass. Tilfeldig ?

For meg hjelper det nemlig ikke å være god på papiret, eller å ha et høyt toppnivå inne. Jeg kan også gå rundt å påstå at jeg ville ha vært en fotballdommer i Eliteserien eller drevet min egen Michelin-restaurant som kokk fordi jeg har "toppnivået inne", men hvis jeg skulle ha lykkes med det så måtte jeg ha prestert jevnt på et høyt nivå, og ikke bare av og til.

Jo, fordi det er en forutsetning for å kunne prestere bra at man i utgangspunktet holder et høyt nivå. Det betyr ikke at man alltid greier å levere likevel, men man har i alle fall nivået inne som gjør dette mulig. Da handler det om å få dette ut ofte nok og ikke bare og av til. I motsetning til de som ikke holder nivået, de vil heller aldri greie å prestere godt nok, kort og godt fordi nivået deres ikke er høyt nok til det.

Du synes ikke det er en betydelig forskjell mellom Ranieri her og Hughes?
Ranieri fikk faktisk PRISER, altså fysiske bevis, for sin prestasjon den sesongen. Bl.a. av FIFA, managerforeningen i England, Premier League, i Italia, i tillegg til en bukett med forskjellige magasiner, tidsskrifter og aviser. Det var med andre ord et BREDT spekter av folk som på forskjellig vis er relatert til fotballen som kåret han til dette. At da noen, slik jeg opplever det, på ren trass fortsetter å benekte dette...vel, det påkalte utsagnet om at jorda er flat, ja.

Ja, Ranieri har vunnet priser, og det er ikke rart når en underdog som Leicester vinner et sensasjonelt ligamesterskap. Det jeg har stilt noen kritiske spørsmål rundt er hvorvidt dette var fordi Ranieri er slik en fantastisk manager eller om det var andre faktorer som var vel så viktige, men som har blitt litt glemt eller tonet ned i all hyllesten av manageren ? Og så har jeg trukket noen linjer til hans tidligere manager-karriere, der han nok - gjennom en nesten 30 år lang manager-karriere - må kunne sies å ha hatt varierende suksess. Det er bare å minne om at han har fått sparken i flere av klubbene han har vært manager for. Så vinner han et meget overraskende mesterskap, og plutselig omtales han over natten som verdens beste manager. Det er dette jeg har stilt spørsmål ved, og ikke kjøper helt.

Og bare for igjen å gjenta det jeg har sagt ved flere anledninger. Jeg var ikke spesielt begeistret da Mark Hughes ble ansatt som Stoke-manager, snarere tvert imot, jeg var litt skeptisk. Men han overrasket meg meget positivt, og jeg hadde veldig sansen for det han utrettet frem til årsskiftet 2015/16. Tiden etter det har vært en stor nedtur, sett ut fra de lyse fremtidsutsiktene det lå an til da Arnie, Shaqiri og Bojan herjet som verst utover høsten 2015. Og jeg er kritisk til mye av det Hughes har bedrevet det siste året, og jeg mener han nå er i ferd med å ta klubben i feil retning.

Jeg har jo sett mange trenere som hyller både Pulis og Ranieri, men ikke like mange fra den kategorien som hyller Hughes for det du fullstendig feil kaller for en "revolusjon".

Greitt, det er mulig at det er misbruk av ordet revolusjon. Men det var faktisk det som det ble omtalt som i en rekke medier, og faktum er i alle fall at Hughes ankomst representerte et totalt stilbrudd med forgjengeren, både hva gjelder måten å spille på og hvilke spillere som ble kjøpt inn for å gjennomføre den nye stilen. Det var vel det jeg mente med revolusjon.

Og apropos såkalte "hersketeknikker". Synes du virkelig at du er den rette til å dra fram dette?
Hvorfor skrive "geniet" Ranieri i anførselsestegn f.eks.? Kan årsaken være å forsøke å latterliggjøre de som faktisk måtte mene at Ranieri er et geni?

Nei, det var ikke noe forsøk på å latterliggjøre de som måtte mene at Ranieri er et geni, for de finnes. Snarere var det for å markere at jeg ikke er enig i at han er et geni, selv om det var en meget god prestasjon å føre Leicester til ligagull.

Ja, han tok over et lag som presterte godt på tampen av den foregående sesongen. De aller fleste har forklart den snuoperasjonen med inntoget av Robert Huth. Du vet, han midtstopperen fra Stoke som noen av dere synes var helt greit ble solgt.:

Ja, den populariserte versjonen fremstiller det som om Leicesters snuoperasjon begynte med Huth`s inntreden på laget. Jeg velger her å sitere noe jeg skrev i en annen tråd, i stedet for å skrive dette på nytt...

"Det synest jeg blir en for enkel forklaring.

Det var faktisk ikke slik at Leicester tettet igjen umiddelbart da Huth ankom klubben. De hadde 10 baklengs på de fem første kampene til Huth, og 13 baklengs på de syv første, og kun èn "clean sheet". Så hadde de en god periode med mange smultringer mot slutten av sesongen.

Men så begynte de neste sesong igjen med et forsvar som var alt annet enn solid, noe som resulterte i at de i den sesongen (vinnersesongen) ikke holdt nullen før i den tiende kampen. På de ni første kampene slapp de derimot inn 17, altså nesten to i snitt per kamp, som ikke er spesielt imponerende. Men de tok likevel bra med poeng fordi de hadde to karer som het Mahrez og Vardy, som scoret mål i bøtter og spann. Det gjorde at Leicester også scoret 19 mål "riktig vei" i samme periode, hvorav 5 var signert Mahrez og 9 var signert Vardy. Det var dette som gjorde at Leicester i denne perioden hanket med seg 16 poeng på de 9 første kampene, og ikke imponerende forsvarsspill av Huth.

Det som er riktig er at Leicester senere i begge disse sesongene skjerpet seg bakover etter hvert, og ble langt mer solide, og her bidro også Huth. Men ikke Huth alene. Kaspar Schmeichel var også meget imponerende i denne perioden, og det var faktisk ikke Huth - men Huths stopperkollega Wes Morgan - som ble tatt ut som en av to midtstoppere på PFA Team of the Year. Det er en kåring der det er spillerne i de respektive divisjoner som selv stemmer over hvem av sine kolleger som bør plukkes ut til dette "All star"-laget. Så kan det legges til at også Leicester-spillerne Mahrez og Vardy (som jeg mener kanskje hadde den mest vesentlige delen av æren for Leicesters suksess) ble plukket ut til dette laget, kåret av sine kolleger i divisjonen. Det nyanserer kanskje bildet - og myten - om at det var Huths inntreden som gjorde at alt snudde for Leicester.

Det jeg imidlertid er enig i at er salget av Huth - sett i ettertid - kan ses som en tabbe av Hughes. Når det er sagt, så skal vi ikke glemme at Huth hadde vært lenge skadet, og at det kanskje var en del tvil om han - som hadde bikket de 30 - ville komme tilbake like god som før, etter en slik alvorlig skade. Og så skal det vel også sies at det var flere - inkludert meg selv - som syntes at Huth kanskje ikke hadde vært like god det siste året før skaden som han var i sine første sesonger i Stoke. Sett i ettertid var det nok likevel en tabbe av Hughes å slippe Huth, som har vist at han fortsatt hadde mye å bidra med.

Men igjen...det blir for enkelt og unyansert å si at Leicesters omslag kom med Huth. Mener jeg... "

Okei, så har ikke Ranieri vunnet noen seriemesterskap før Leicester, men hvilke klubber er det han har trent som du mener burde ha gjort dette? Og hvorfor? Kom igjen nå, gi oss noen argumenter her, så skal jeg se om jeg kan finne motargumenter.
Så ser jeg at du faller i den populistiske fella å forklare Leicester sin positive resultatrekke i det siste med managerskifte, men her kan jeg gjøre lite annet enn å henvise til seriøs forskning på feltet.

Jeg sier ikke at han burde ha gjort det, men jeg påpeker at han ikke har gjort det, selv om han har vært manager for en rekke klubber med betydelige ressurser, og som erfaringsmessig pleier å ligge i toppskiktet i sine respektive ligaer. Her nevner jeg Valencia (som han vel overtok året etter at de var i Champions League-finale om jeg ikke husker feil), Atletico Madrid, Chelsea, Juventus, Roma og Inter. Han fikk vel sparken i flere av disse klubbene...

Og da han fikk sparken i Leicester var det ikke måte på reaksjoner, og hvor utakknemlige klubben var overfor mannen som hadde ført dem til ligagull åtte måneder tidligere. Det skjønner jeg. Samtidig er det jo betimelig å stille spørsmålet hvorfor han ikke skulle stilles til ansvar for elendige resultater for et lag som så ut til ha stø kurs mot Championship, når han åtte måneder før hadde fått omtrent all kudos for ligagullet ? Eller er det slik at når Leicester gjorde det bra så var det takket være Ranieri, og ikke spillerne, men når de gjorde det dårlig så var det på grunn av spillerne og ikke på grunn av Ranieri ?

"blendet av", "glemmer at det også var en hel rekke andre omstendigheter" , "men folk elsker jo heltefigurer og eventyr", "sympatiske og joviale bestefarsfiguren". Du skal ha for et levende språk, men her kommer du med en rekke påstander som er tatt ut av løse luften. I tillegg bedriver du her noe tilnærmet hersketeknikk i og med at at du slår de som liker Ranieri sine bedrifter i hartkorn med de som liker "heltefigurer, eventyr og sympatiske og joviale bestefarsfigurer". Hva er egentlig pointet med det og hvordan i all verden har du kommet fram til at det må være sammenhengen som ligger bak rosen av innsatsen til Ranieri i 15/16-sesongen?

Jeg takker for karakterstikken "levende språk" og velger å ta det som et kompliment Og så er jeg enig i at dette i utgangspunktet kan virke som påstander tatt ut av løse luften. Men legg merke til at jeg flere steder i dette avsnittet skriver at "kanskje" er det slik at...det er altså ikke påstander, men jeg reiser spørsmål ved om det kan være slik.

Så ser jeg også at du nevner at det "kanskje forsvant en del kjølig og edruelig nøkternhet" etterhvert og at begeistringen rundt Ranieri sin bedrift i 15/16-sesongen skal ha oppstått som følge av "massesuggesjon".
Men mener du faktisk at du ikke pr. nå har fått presentert en rekke "kjølige og edruelige" artikler og synspunkter som langt på vei motbeviser det stempelet du plasserer her? Og er det faktisk slik at du mener at de av dere som forsøker å minimere eller utradere Ranieri sin betydning for ligaseieren er de som står for de rasjonelle argumentene her?

Joda, Morten, du har gode argumenter i favør, Ranieri, det skal du ha. Pointet mitt, og grunnen til at jeg i det hele tatt tok opp diskusjonen rundt Ranieri er vel at jeg har ment at det har vært vel mye fokus på hans manager-egenskaper, smartness, spillestil og taktikk, på bekostning av de som faktisk har utført jobben - spillerne. Og kanskje også på han som bygget laget som Ranieri overtok, Pearson. Og jeg har stilt spørsmål ved om det er sannsynlig at en manager som gjennom 30 år aldri har markert seg så voldsomt - i alle fall hva gjelder resultater - plutselig blir verdens beste manager, nærmest over natten. Det kan være grunn til å minne om at han ved seriestart var blant bookmakernes største favoritter til å bli den første manageren som fikk sparken. Så stor var troen på han før sesongstart. Men for all del, Ranieri har sin del av æren for ligamesterskapet. Men han har ikke æren alene, slik det av og til fremstilles som.

Okei, men hvis du mener at trenerens rolle er betydelig overvurdert, hvorfor benytter du da så mange muligheter til å framsnakke Mark Hughes? Senest i denne artikkelen har du gjort det. For hvis du er av den mening at treneren ikke betyr så mye, så betyr det vel også at du bør slutte å nevne Hughes som en årsak til det du feilaktig kaller for en revolusjon? Selvfølgelig betyr treneren noe, men han er del av en gruppe som sammen skal prestere. Han har en annen funksjon enn spillerne og skal lede og veilede og få en gruppe til å prestere optimalt ut i fra forutsetningene. Men at han har alt ansvaret for dette alene? Selvfølgelig ikke og det har jeg heller aldri hevdet.

Dette er jeg egentlig ikke uenig i. Min framsnakking av Hughes skyldes vel først og fremst at jeg mener at han tok noe nytt inn i klubben, sammenlignet med det forgjengeren stod for, både hva gjelder spillestil og spillertyper. Dette likte jeg, og ble nok forsterket av at jeg var veldig "fed up" med Pulis og det jeg oppfattet som hans negative fotball. Jeg mener vel også at med Hughes skjedde det faktisk en godt synlig forandring både i spillestil og hva gjelder innkjøpspolitikk. Vi fremstod mer offensive, mer spillende og gikk bort fra den direkte fotballen med lange baller fra forsvarsspillerne, over midtbaneleddet, og frem til spiss. Dette gav en ny giv, og ny optimisme, i en situasjon der stemningen og entusiasmen rundt klubben hadde vært dalende det siste året under Pulis. Jo, det er forskjeller på trenere, spørsmålet er vel mer om hvor mye disse forskjellene har å si. Og det er vel det forskningen viser, at dette kanskje har mindre å si enn man skulle tro.

Jo, Litauen skal være en "walk in the park" hjemme på Wembley. De er rett og slett svake.
Jeg skjønner fortsatt ikke hva hans scoring i den kampen skal bevise, men til din opplysning så kan jeg jo berette at Vardy også scoret for England mot Spania i en treningskamp i November 2016. Altså midt i den perioden Leicester gjorde det svakt. Hvordan passer dette inn i det hele, da?

Det er fordi at Vardy er en meget god spiss, og at han ikke scorer mål bare fordi han spiller på et lag i flyt. Derimot er kanskje Leicester nå i flyt fordi to av lagets store spillere fra i fjor, Vardy og Mahrez, nå synest å ha funnet tilbake til fjorårstaktene, da de to alene vel scoret brorparten av målene til Leicester ? Og det har jo også kommet frem i ettertid at Vardy var blant spillerne som presset på for å få Ranieri bort, om det er riktig det som har vært referert i media.

Men noe jeg er glad for, og som jeg synes er meget bra, er at klubben tilsynelatende beveger seg bort fra det noen yndet å kalle "Stokelona" og/eller "Nye Stoke". Det vissvasset mener jeg ikke har noe potensial for videre utvikling og håper at det er skrotet - for godt.

Dette er jeg uenig i. Denne sesongen er vel den svakeste vi har hatt under Hughes, både hva gjelder poeng og spillemessig. Per i dag ligger vi vel an til 45-46 poeng, det desidert minste vi har oppnådd under Hughes. Det er det vi har igjen for å fjerne oss fra det du kaller vissvasset, som ikke har potensial for videre utvikling.

[Morten T.]

Nei, det er ikke selvfølgelig at de benyttes. Fordi managerne - selvsagt også Hughes - hele tiden gjør vurderinger, og det er ikke gitt at alle de vurderinger han gjør - objektivt sett - er riktige. Det vil han sikkert være den første til å innrømme. Hvor er eksempelvis logikken i å sette Bojan ut av laget, kampen etter at han blir kåret til Man of The Match ? Hvilke signaler sender dette ? Ikke minst til Bojan selv ?

Joda, jeg kan forstå at det virker merkelig å sette ut en spiller som av en lokal jury eller en journalist har blitt kåret til MoM. Jeg så den kampen og Krkic var meget god i 1. Omgang, men etter pause så skjedde det som dessverre ofte har skjedd med han: Han falt helt ut av det, ble "borte" og virket sliten. Han ble deretter byttet ut.
Jeg kjenner ikke til Hughes sin beveggrunn for å utelate han i neste kamp, men det kan jo hende at det skyldtes at han så at Krkic klappet sammen etter hvert og ble en "passenger" igjen og at Hughes merket seg dette? Det kan også hende at Hughes vurderte at bortekampen mot et formsterkt Liverpool ville arte seg annerledes enn hjemmekampen mot et formsvakt Leicester og dermed ikke fant plass til en spillertype som Krkic?

Og jo, det er en selvfølge at spillere som er eksepsjonelt mye bedre enn de som de er i direkte konkurranse med om en plass på laget benyttes. Men poenget mitt har hele tiden vært at det ikke hjelper å være bedre "på papiret" - det må vises i praksis også, og da aller helst over tid og ikke bare i korte glimt.

Problemet er ikke det du sier, men det du ikke sier. Som at Bojan denne sesongen bare har samlet spilletid i PL som utgjør ikke fullt fire hele kamper (mangler fire minutter på det). At han på denne begrensede spilletiden likevel har scoret tre mål og har vært kåret til Man of The Match i en av kampene. Og at Stoke ledet 2-1 mot Leicester da Bojan ble byttet ut, hvoretter Leicester utlignet til 2-2 etter at Bojan hadde forlatt banen. Eller at han kom inn som innbytter mot West Ham da Stoke lå under 0-1, scoret og sikret Stoke 1-1 og ett poeng. Eller at i flere av kampene du omtaler så gjorde Stoke det dårligere etter at Bojan hadde forlatt banen enn mens han var der, eller hadde gjort det dårligere før han kom innpå. Eksempler: Tap 0-4 mot Tottenham, Bojan kommer inn på stillingen 0-3. Tap 1-4 mot Crystal Palace, Bojan blir byttet ut på 1-2. Tap 0-1 mot Everton, Bojan kommer inn som innbytter etter at Everton har tatt ledelsen. Altså var/ble ikke situasjonen noe bedre da Bojan ikke var på banen. Og du nevner heller ikke at Bojan høsten 2015 kom inn i Stoke-laget - etter den alvorlige kneskaden - på et tidspunkt da Stoke ligger tredje-sist på tabellen, med fattige 2 poeng etter 5 kamper. Hvoretter det hele snur etter Bojans tilbakekomst, og kun Leicester, Arsenal og enten Liverpool eller Tottenham (tror jeg det var) tar flere poeng enn Stoke resten av året. I samme periode har Stoke 8 seire, 3 uavgjorte og 3 tap, og har avansert fra tredje sist til 9. plass. Tilfeldig ?

Joda, men mitt poeng her var vel mer å belyse hvordan man kan vri en "statistikk" - hvis man er selektiv.
Og her har du vel heller ikke tatt med alle kamper, verken fra 15/16-sesongen eller denne sesongen, men snarere trukket ut noen enkeltstående eksempler for å bygge opp under ditt syn. Jeg klarer ikke helt å se at disse eksemplene skal være med på å forklare at Krkic gjorde en svært god innsats i denne perioden. Jeg mener tvert i mot at han oftere var svak enn god, men erkjenner at han hadde noen gode opptredener, eller rettere sagt øyeblikk, av og til.

Jo, fordi det er en forutsetning for å kunne prestere bra at man i utgangspunktet holder et høyt nivå. Det betyr ikke at man alltid greier å levere likevel, men man har i alle fall nivået inne som gjør dette mulig. Da handler det om å få dette ut ofte nok og ikke bare og av til. I motsetning til de som ikke holder nivået, de vil heller aldri greie å prestere godt nok, kort og godt fordi nivået deres ikke er høyt nok til det.

Ja, men det er ikke nok. Historien er full av fotballspillere som har hatt et høyt nivå inne, men som ikke klarer å håndtere forventningene som følger med det og kanskje til og med ender opp med å hvile på laurbærne. Jeg mener at hardt arbeid slår talent nesten hver gang og at de spillerne som jobber hardt og jevnt og trutt er de som får gode karrierer. Det gjelder også de som "har toppnivået inne". De fotballtrenerne jeg kjenner tenker også i det store og det hele slik. Langt på vei de fleste av dem ville heller ha tatt med en spiller som jobber hardt enn en som slår en tunnel og slukner etter en times spill, hvis de hadde vært nødt til å velge.

Og bare for igjen å gjenta det jeg har sagt ved flere anledninger. Jeg var ikke spesielt begeistret da Mark Hughes ble ansatt som Stoke-manager, snarere tvert imot, jeg var litt skeptisk. Men han overrasket meg meget positivt, og jeg hadde veldig sansen for det han utrettet frem til årsskiftet 2015/16. Tiden etter det har vært en stor nedtur, sett ut fra de lyse fremtidsutsiktene det lå an til da Arnie, Shaqiri og Bojan herjet som verst utover høsten 2015. Og jeg er kritisk til mye av det Hughes har bedrevet det siste året, og jeg mener han nå er i ferd med å ta klubben i feil retning.

Jeg er ikke enig i dette. Jeg synes Hughes har gjort som forventet, og grunnen til at jeg mener det er at det skulle mye til å ødelegge det flotte fundamentet han kunne starte jobben sin fra. Det siste året har gått tråere og jeg har vært inne på det før: Kan vi egentlig regne med noe annet i forhold til en klubb som Stoke City F.C.? Jeg har ment helt siden opprykket at vi må stålsette oss i forhold til at intet tre vokser inn i himmelen. Jeg er likevel av den oppfatning at spillestilen som Hughes legger opp til har begrensninger og lite utviklingspotensial. Jeg er også skuffet over at Hughes sjelden har en plan B hvis kampbildet ike går som forventet. Jeg har tro på en annen type fotball med litt andre spillertyper enn noen av de han har hentet inn. Det er en fair sak.

Greitt, det er mulig at det er misbruk av ordet revolusjon. Men det var faktisk det som det ble omtalt som i en rekke medier, og faktum er i alle fall at Hughes ankomst representerte et totalt stilbrudd med forgjengeren, både hva gjelder måten å spille på og hvilke spillere som ble kjøpt inn for å gjennomføre den nye stilen. Det var vel det jeg mente med revolusjon.

Jo, men på den annen side så mener du også at en treners betydning ikke er så stor, og da blir det et ganske stort paradoks å bruke en slik skikkelse til å forklare årsaken bak en såkalt "revolusjon". Å revolusjonere betyr å totalforandre. Det kan jeg ikke se at Hughes har gjort.

Nei, det var ikke noe forsøk på å latterliggjøre de som måtte mene at Ranieri er et geni, for de finnes. Snarere var det for å markere at jeg ikke er enig i at han er et geni, selv om det var en meget god prestasjon å føre Leicester til ligagull.

Okei, det kunne oppfattes sånn - hvis jeg la det vonbrotne kinnet til.

Ja, den populariserte versjonen fremstiller det som om Leicesters snuoperasjon begynte med Huth`s inntreden på laget. Jeg velger her å sitere noe jeg skrev i en annen tråd, i stedet for å skrive dette på nytt...

"Det synest jeg blir en for enkel forklaring.

Det var faktisk ikke slik at Leicester tettet igjen umiddelbart da Huth ankom klubben. De hadde 10 baklengs på de fem første kampene til Huth, og 13 baklengs på de syv første, og kun èn "clean sheet". Så hadde de en god periode med mange smultringer mot slutten av sesongen.

Men så begynte de neste sesong igjen med et forsvar som var alt annet enn solid, noe som resulterte i at de i den sesongen (vinnersesongen) ikke holdt nullen før i den tiende kampen. På de ni første kampene slapp de derimot inn 17, altså nesten to i snitt per kamp, som ikke er spesielt imponerende. Men de tok likevel bra med poeng fordi de hadde to karer som het Mahrez og Vardy, som scoret mål i bøtter og spann. Det gjorde at Leicester også scoret 19 mål "riktig vei" i samme periode, hvorav 5 var signert Mahrez og 9 var signert Vardy. Det var dette som gjorde at Leicester i denne perioden hanket med seg 16 poeng på de 9 første kampene, og ikke imponerende forsvarsspill av Huth.

Det som er riktig er at Leicester senere i begge disse sesongene skjerpet seg bakover etter hvert, og ble langt mer solide, og her bidro også Huth. Men ikke Huth alene. Kaspar Schmeichel var også meget imponerende i denne perioden, og det var faktisk ikke Huth - men Huths stopperkollega Wes Morgan - som ble tatt ut som en av to midtstoppere på PFA Team of the Year. Det er en kåring der det er spillerne i de respektive divisjoner som selv stemmer over hvem av sine kolleger som bør plukkes ut til dette "All star"-laget. Så kan det legges til at også Leicester-spillerne Mahrez og Vardy (som jeg mener kanskje hadde den mest vesentlige delen av æren for Leicesters suksess) ble plukket ut til dette laget, kåret av sine kolleger i divisjonen. Det nyanserer kanskje bildet - og myten - om at det var Huths inntreden som gjorde at alt snudde for Leicester.

Det jeg imidlertid er enig i at er salget av Huth - sett i ettertid - kan ses som en tabbe av Hughes. Når det er sagt, så skal vi ikke glemme at Huth hadde vært lenge skadet, og at det kanskje var en del tvil om han - som hadde bikket de 30 - ville komme tilbake like god som før, etter en slik alvorlig skade. Og så skal det vel også sies at det var flere - inkludert meg selv - som syntes at Huth kanskje ikke hadde vært like god det siste året før skaden som han var i sine første sesonger i Stoke. Sett i ettertid var det nok likevel en tabbe av Hughes å slippe Huth, som har vist at han fortsatt hadde mye å bidra med.

Men igjen...det blir for enkelt og unyansert å si at Leicesters omslag kom med Huth. Mener jeg... "

Du må gjerne kalle det "popularisert". men mannen som hentet han inn, Nigel Pearson, tilhører vel da også den gruppa?:
http://www.dailymail.co.uk/sport/footba ... -Huth.html
Også lokalavisa i Leicester har vel da et "populistisk" syn på det hele?:
http://www.leicestermercury.co.uk/gary- ... story.html

Statistikk og tørre tall er okei og moro, man relativt ofte så skjuler det seg nyanser bak og jeg kan derfor gjøre fint lite annet enn å anbefale deg å se noen av de kampene fra perioden du refererer til. Da vil du kanskje, som meg og resten av "populistene", få øye på at Huth faktisk var hovedårsaken til Leicester sin overlevelse i PL etter 14/15-sesongen.

Så ser jeg du løfter fram Pearson. Han har fått sparken i Stoke, Leicester, Derby og Southampton. Han var manager da Southampton for første gang i klubbens historie rykket ned til tredje nivå. Så i forhold til at du trekker inn opplysninger om at Ranieri ble sparket av flere klubber, kan vi da konkludere med at også Pearson neppe er særlig mye å skryte av?

Jeg sier ikke at han burde ha gjort det, men jeg påpeker at han ikke har gjort det, selv om han har vært manager for en rekke klubber med betydelige ressurser, og som erfaringsmessig pleier å ligge i toppskiktet i sine respektive ligaer. Her nevner jeg Valencia (som han vel overtok året etter at de var i Champions League-finale om jeg ikke husker feil), Atletico Madrid, Chelsea, Juventus, Roma og Inter. Han fikk vel sparken i flere av disse klubbene...

Jeg synes du forenkler her - og utelater. Å få sparken som trener behøver ikke nødvendigvis å samsvare med mangel på suksess, kanskje heller i langt større grad fullstendig urealistiske forventninger.
Ranieri førte Valencia til cupseier og løftet klubben sportslig og plasseringsmessig. Før det hadde han ledet Fiorentina og Cagliari til opprykk til Serie A og også hatt en stø hånd med Napoli, som var i økonomisk trøbbel etter Maradona-perioden.
I 03/04-sesongen førte han Chelsea til klubben beste ligaplassering på 49 år( nr. 2 )
Han holdt Parma oppe i Serie A.
Han ledet Monaco til opprykk til fransk toppserie og en 2. plass sesongen etter, men ja han har også hatt noen nedturer, men kanskje ikke så store og voldsomme som du muligens mener. Han har rett og slett hatt en meget god trenerkarriere, løftet flere av klubbene han har trent og prestert RELATIVT sett meget godt.

Og da han fikk sparken i Leicester var det ikke måte på reaksjoner, og hvor utakknemlige klubben var overfor mannen som hadde ført dem til ligagull åtte måneder tidligere. Det skjønner jeg. Samtidig er det jo betimelig å stille spørsmålet hvorfor han ikke skulle stilles til ansvar for elendige resultater for et lag som så ut til ha stø kurs mot Championship, når han åtte måneder før hadde fått omtrent all kudos for ligagullet ? Eller er det slik at når Leicester gjorde det bra så var det takket være Ranieri, og ikke spillerne, men når de gjorde det dårlig så var det på grunn av spillerne og ikke på grunn av Ranieri ?

Her mener jeg du gå i en ganske vanlig felle.
Ranieri ble offer for egen suksess. Han fikk laget sitt til å overprestere og det skaper fullstendig urealistiske forventninger.
Det er da også dette som er min kritikk mot fotballen: Mangel på tidsperspektiv. Jeg vil påstå at fotballen er fullstendig syk på det området.
Så at mange fotballtrenere og fagfolk reagerte på den sparkingen overrasket ikke meg det minste. De skjønner selvfølgelig, sammen med alle som er villig til å løfte blikket litt, at den sparkingen var fullstendig horribel og at slike sparkinger er et sykdomstegn for fotballen. Flere topptrenere takket da også nei til den ledige jobben etter sparkingen av Ranieri - fordi de syntes dette var fullstendig meningsløst.

Det er fordi at Vardy er en meget god spiss, og at han ikke scorer mål bare fordi han spiller på et lag i flyt. Derimot er kanskje Leicester nå i flyt fordi to av lagets store spillere fra i fjor, Vardy og Mahrez, nå synest å ha funnet tilbake til fjorårstaktene, da de to alene vel scoret brorparten av målene til Leicester ? Og det har jo også kommet frem i ettertid at Vardy var blant spillerne som presset på for å få Ranieri bort, om det er riktig det som har vært referert i media

Ja, Mahrez og Vardy skal ha sin del av æren, ingen benekter det. Jeg løftet også frem flere andre spillere hos Leicester, tidlig i vinnersesongen. En av de var N`Golo Kante, Andre var Schmeichel, Fuchs, Morgan, Drinkwater, Albrighton og Simpson bl.a. Så la jeg merke til at noen av dere, under Leicester sin svake periode plutselig forklarte dette fallet med at Kantè var borte, men hva nå da, når det går bra igjen?
Poenget mitt er, og var, at det var langt flere enn Mahrez og Vardy som bidro. Det var Laget Leicester som presterte svært godt, under kyndig veiledning av Ranieri.

Dette er jeg uenig i. Denne sesongen er vel den svakeste vi har hatt under Hughes, både hva gjelder poeng og spillemessig. Per i dag ligger vi vel an til 45-46 poeng, det desidert minste vi har oppnådd under Hughes. Det er det vi har igjen for å fjerne oss fra det du kaller vissvasset, som ikke har potensial for videre utvikling.

Dett blir for enkelt. Jeg mener at Stoke ikke har klart å fornye seg fra vissvasset, og ja jeg mener at den stilen ikke har like stort potensial for utvikling som andre måter å spille på.

[Torstein Norevik]

Fair enough, Morten, du har ditt syn, jeg har mitt. Og ingen av oss kan vel påberope oss å sitte med fasiten, ettersom det meste bygger på vurderinger og oppfatninger, uten at svarene er hogget i stein.

Men, poenget med debatt er ikke å være enige, men å få frem ulike syn og argumentere for de. Hadde alle vært enige så hadde det jo heller ikke vært noe å debattere...

Ha en flott torsdag og kommende helg (med forhåpentligvis tre poeng på lørdag og bare fornøyde Stoke-supportere).