Ser det snakkes mye for tida om viktigheten av å ha superbe enkeltspillere for å lykkes. Er fokuset for stort på dette, mens det samtidig neglisjeres så til de grader dette med å bygge LAG og kollektiv?
Er rett og slett det å hele tiden henvise til enkelte spilleres "briljanse" egentlig en voldsom forenkling av hvor skoen egentlig trykker og hva som bør gjøres for å gjenreise klubben?
Tja....under ligger i hvertfall navnet på alle spillerne som bidro til opprykket i 2008 fra den divisjonen Stoke City Football Club befinner seg i for øyeblikket. Hvem av disse spillerne var på det DAVÆRENDE tidspunktet "stjernespillere", "fotballballerinaer" osv. ?
Mitt svar: Muligens Matteo, Higginbotham og Ameobi, men disse var enten på nedadgående eller spilte nesten ikke. Eller er det flere her som var "ekstremt gode individualister" i 2008 som nesten alene bidro til opprykket? Eller var det rett og slett LAGET med Stor L som i LAGSPORTEN fotball ordnet dette?
Steve Simonsen
Andy Griffin
John Eustace
Leon Cort
Clint Hill
Glenn Whelan
Liam Lawrence
Jon Parkin
Richard Cresswell
Ricardo Fuller
Mamady Sidibé
Peter Sweeney
Shola Ameobi
Danny Higginbotham
Danny Pugh
Vincent Péricard
Dominic Matteo
Ryan Shawcross
Salif Diao
Stephen Wright
Paul Gallagher
Gabriel Zakuani
Lewis Buxton
Jody Craddock
Rory Delap
Russell Hoult
Anthony Pulis
Demar Phillips
Andy Wilkinson
Jay Bothroyd
Carl Dickinson
Chris Riggott
Stephen Pearson
Carlo Nash
Det går altså an å få suksess på mange måter og etter mitt syn blir det en kraftig forenkling å hele tiden fokusere på enkeltspillere med en CV fra en såkalt storklubb, eller tapet av disse. Hadde disse spillerne vært så fantastiske og hatt den rette mentaliteten så hadde Stoke fortsatt ralla rundt i PL...