Re: Sparking av managere
Skrevet: 04 Okt 2020, 12:43
Noe annet jeg tenker på her i det du skriver, Torstein, er dette med at trenere kan lykkes et sted, men ikke få det til et annet sted. Dette er interessant og også her er det nok mange faktorer som spiller inn. Bielsa er jo en trener som ikke alltid har lykkes, allikevel skrytes han nå opp i skyene som et geni.
Kanskje er dette også av og til trenernes feil? At de ikke er pragmatiske nok og tilpasser kartet etter terrenget når de kommer inn i en ny klubb? At de har en klar idé om å videreføre det de har hatt suksess med i en annen klubb, for så å oppdage at forutsetningene og forventningene er annerledes i den nye klubben de ansettes i?
En annen faktor er det jeg kaller «relativ suksess». Ta en fyr som f.eks. Arne Erlandsen. De fleste klubbene han har kommet inn i har ført til resultatforbedring( han vant vel gull med Gøteborg og sølv med Lillestrøm), men det medfører også at forventningene om å gjenskape og forbedre resultatene blir enda større. Slik sett kan han, og en god del andre trenere, bli offer for sin egen (relative) suksess og det ender som regel med sparken. Og ved å gi en trener sparken så utviser klubbledelsen det noen supportere har masa om at de skal utvise, nærmere bestemt «handlekraft». Dermed får styret i klubben fred og ro fra en fraksjon kronisk misfornøyde supportere som truer med å rive sesongkortene i filler, selv om de høyst sannsynlig har lest den samme forskningen som deg og meg og som forteller oss at det å sparke en trener ikke så ofte som man skulle tro har den store effekten - på sikt. Faktisk viser slik forskning at det å ofte sparke trenere fører til en forverring av resultatene - på sikt.
Kanskje er dette også av og til trenernes feil? At de ikke er pragmatiske nok og tilpasser kartet etter terrenget når de kommer inn i en ny klubb? At de har en klar idé om å videreføre det de har hatt suksess med i en annen klubb, for så å oppdage at forutsetningene og forventningene er annerledes i den nye klubben de ansettes i?
En annen faktor er det jeg kaller «relativ suksess». Ta en fyr som f.eks. Arne Erlandsen. De fleste klubbene han har kommet inn i har ført til resultatforbedring( han vant vel gull med Gøteborg og sølv med Lillestrøm), men det medfører også at forventningene om å gjenskape og forbedre resultatene blir enda større. Slik sett kan han, og en god del andre trenere, bli offer for sin egen (relative) suksess og det ender som regel med sparken. Og ved å gi en trener sparken så utviser klubbledelsen det noen supportere har masa om at de skal utvise, nærmere bestemt «handlekraft». Dermed får styret i klubben fred og ro fra en fraksjon kronisk misfornøyde supportere som truer med å rive sesongkortene i filler, selv om de høyst sannsynlig har lest den samme forskningen som deg og meg og som forteller oss at det å sparke en trener ikke så ofte som man skulle tro har den store effekten - på sikt. Faktisk viser slik forskning at det å ofte sparke trenere fører til en forverring av resultatene - på sikt.