Morten T. skrev:Noe annet jeg tenker på her i det du skriver, Torstein, er dette med at trenere kan lykkes et sted, men ikke få det til et annet sted. Dette er interessant og også her er det nok mange faktorer som spiller inn. Bielsa er jo en trener som ikke alltid har lykkes, allikevel skrytes han nå opp i skyene som et geni.
Kanskje er dette også av og til trenernes feil? At de ikke er pragmatiske nok og tilpasser kartet etter terrenget når de kommer inn i en ny klubb? At de har en klar idé om å videreføre det de har hatt suksess med i en annen klubb, for så å oppdage at forutsetningene og forventningene er annerledes i den nye klubben de ansettes i?
En annen faktor er det jeg kaller «relativ suksess». Ta en fyr som f.eks. Arne Erlandsen. De fleste klubbene han har kommet inn i har ført til resultatforbedring( han vant vel gull med Gøteborg og sølv med Lillestrøm), men det medfører også at forventningene om å gjenskape og forbedre resultatene blir enda større. Slik sett kan han, og en god del andre trenere, bli offer for sin egen (relative) suksess og det ender som regel med sparken. Og ved å gi en trener sparken så utviser klubbledelsen det noen supportere har masa om at de skal utvise, nærmere bestemt «handlekraft». Dermed får styret i klubben fred og ro fra en fraksjon kronisk misfornøyde supportere som truer med å rive sesongkortene i filler, selv om de høyst sannsynlig har lest den samme forskningen som deg og meg og som forteller oss at det å sparke en trener ikke så ofte som man skulle tro har den store effekten - på sikt. Faktisk viser slik forskning at det å ofte sparke trenere fører til en forverring av resultatene - på sikt.
Enig i veldig mye av det du skriver her, Morten. Det er noe med kart og terreng, som du skriver, og det var vel kanskje her Jones bommet aller mest ? Ved at han ville prøve å innføre "diamanten", som han hadde hatt stor suksess med i Luton. Selv om han i Stoke nok ikke hadde spillere til at dette systemet kunne fungere skikkelig. Han tviholdt for lenge på kartet, selv om dette ikke stemte med terrenget. Og da han prøvde å legge om, endte det vel mer eller mindre i forvirring og kaos, med en stadig utskiftning av spillere og null kontinuitet.
Samtidig er vel litt av dilemmaet til en manager at han må ha to tanker i hodet samtidig. Det kortsiktige kravet om suksess - i form av resultater - og det litt langsiktige målet om å utvikle klubben over tid.
En fotballmanager har vel alltid en fotballfilosofi, tanker om hvordan det er lurt å spille for å oppnå resultater. Og her ser vi at ulike managere kan ha ulike filosofier og tilnærminger. Poenget er at hvis manageren vil holde seg til denne filosofien, så må man gjerne endre spillergruppen over tid, for å få inn spillertyper i som passer i denne filosofien. Samtidig som kravet om kortsiktig suksess - nye poeng i hver kamp - også må tilfredsstilles.
Dette kan nok være en vanskelig øvelse. Det verste er nok - som du også nevner - når manageren prøver å tre "sitt system" og "sin filosofi" nedover på hodet en spillergruppe som dette kanskje overhodet ikke passer for. Det gir sjelden suksess.
Så det er vel her manageren må være pragmatisk, som du skriver, for å kunne oppnå resultater med det mannskapet han til enhver tid besitter, også om retningen endres underveis og der målet er at man i enden skal være kommet enda bedre ut. Her er det nok fort å gå i fella ved å gå for fort fram.
Så er det jo også interessant det du skriver, om at trenere kan bli offer for sin egen suksess. Nettopp fordi suksess - som du skriver - øker forventningene, og treneren må gjøre det enda bedre i neste omgang, for å holde tritt med forventningene. Til slutt når man "taket", for hva man kan greie å få til, frustrasjonen og skuffelsen øker, og til slutt skiftes man ut. Og, ja, det er nok helt sikkert slik at dette (altfor) mange ganger gjøres fordi det er viktig for styret i klubben å fremstå som handlekraftig.
Samtidig er nok ikke dette alltid en helt enkel øvelse, heller ikke for styret. For vi finner nok også tilfeller der klubber har ventet for lenge med å skifte ut manageren, og vi har vel et par eksempler allerede i vår egen klubb i nyere tid. I alle fall har Coates & co i ettertid måtte tåle mye kritikk for at de lot både Hughes og Jones få holde på for lenge, i håp om at disse ville greie å snu skuta. Det gikk ille.
På den annen side vil vi aldri få noe fasitsvar på om situasjonen hadde blitt bedre om de to hadde blitt sparket tidligere, eller motsatt - om de faktisk ville ha greid å snu skuta om de bare hadde fått enda litt mer tid på seg.
Likevel er det vel neppe noen tvil om at det i mange tilfeller forholder seg slik du beskriver, at styret i klubben gir etter for press utenfra, og sparker manageren nettopp for "å vise handlekraft". For som du skriver, forskning viser at et managerskifte i mange tilfeller ikke medfører noen bedring på litt sikt, snarere tvert imot.