Torstein Norevik » 03 Okt 2020, 23:09
Som det fremgår tidligere i denne tråden viser forskning at sparking av managere mange ganger ikke har så veldig stor effekt som det gjerne av og til gis inntrykk av. Det er vel likevel ingen uenighet om at noen managere er flinkere enn andre, og da tenker jeg ikke bare i form av titler, men også om en ser resultatene de oppnår ut fra rammebetingelsene de har for å utføre jobben.
Det som likevel er litt pussig er å se hvordan en og samme manager kan lykkes veldig bra i en klubb, for så å mislykkes fullstendig et annet sted. Vi trenger ikke å gå lenger enn til vår egen klubb for å finne eksempler på det.
Gary Rowett ble jo ikke gammel i Stoke-jobben, selv om han ankom klubben med gode skussmål etter å ha gjort en god jobb i Derby, og før det i Birmingham, selv om han - nokså uforståelig - ble sparket derfra etter å ha ført klubben fra 21. plass til å kjempe om Play-Off fra en sesong til den neste.
Saken er vel kanskje at Rowett - i Stoke - ble felt av forventningene ? Det var opplest og vedtatt at Stoke var divisjonens storfavoritter til å gå rett opp igjen, og da ble en posisjon midt på tabellen ansett som fiasko, selv om det ikke var så mange poengene opp til Play Off da Rowett ble sparket, og vi faktisk lå foran Aston Villa, som senere rykket opp. Uansett har vel ettertiden vurdert Rowetts korte tid i sjefsstolen hos "The Potters" som lite suksessfull, selv om det som skulle komme kanskje indikerer at Rowett ikke gjorde en så fryktelig dårlig jobb likevel ?
Bedre gikk det ikke for etterkommeren, Nathan Jones, som kom til klubben med de beste skussmål, etter å ha løftet Luton fra en posisjon langt nede i League Two til først ett opprykk, så i posisjon for enda et opprykk på det tidspunktet han ble hentet til Stoke. Alle vet hvordan det gikk, helt krise og på hodet ut av klubben etter 8 poeng på 15 kamper og seks poeng opp til sikker plass i forrige sesong. Han har vel i ettertid fått etiketten en av de verste managerne i Stoke noensinne, om ikke den verste.
Inn kommer Michael O´Neill som redningsmann, og forandrer på kort tid klubben fra dumpekandidat til League One, til en klubb som det nå seriøst snakkes om kan være kapable til å kjempe om Play-Off, mindre enn ett år etterpå. Michael O´Neill lykkes der først Rowett, deretter Jones, mislyktes fullstendig.
Og hva skjer så ? Jo, Rowett overtar Millwall og løfter klubben fra 17. Plass da han overtok, til å kjempe om Play off noen måneder senere, som misses med bare to poeng, idet sesongen endes på 8. plass. Faktum er at Rowett på de tre første månedene som Milwall-manager vinner like mange kamper som han gjorde i hele karrieren som Stoke-manager.
Og Jones, som forlot klubben som en gedigen skuffelse, går deretter tilbake til Luton. Luton ligger på dette tidspunkt an til nedrykk, og har en stor luke opp til sikker plass, og er langt på vei spådd ned i League One. Så kommer Jones inn og snur skuta, og redder klubben fra det som så ut som et sikkert nedrykk.
Denne sesongen har Luton startet med tre seire på de første fire kampene, og ligger i skrivende stund i Play-Off posisjon, på 5. plass. Ikke at vi skal legge all verdens vekt på det så tidlig i sesongen, men faktum er likevel at Jones, etter å ha mislyktes totalt i Stoke, nå opplever ny suksess i Luton.
Er det manageren som er blitt så mye dårligere eller bedre manager fra en klubb til det neste ? Neppe. Eller kan det heller være at en manager – med sin fotballfilosofi og idèer og tanker om det å lede en klubb – passer bedre i en klubb enn i en annen ? Og at det således kan være snakk om rett mann, men på feil plass ? Eller er det klubbens – og ikke minst fansens – utålmodighet som bidrar til at vedkommende får for lite tid til å få gjennomført sine idèer, og til å forme “sitt” lag, og blir offer for at fremgangen går for sakte i klubbens – og fansens – øyne ?
Eller kanskje en kombinasjon av flere av disse momentene ?
Dette fenomet gir nok alle fall et uttrykk for at fotballen er kompleks, og at suksess i en klubb ikke er garanti for suksess i en annen klubb, uten at det alltid er like lett å sette fingeren på årsakene til dette.
Slik det også for mange spillere ikke er noen automatikk i at stor suksess i en klubb også vil medføre stor suksess i en annen.
Nei, fotball er ikke så enkelt, og fotball er ikke matematikk og logikk. Så selv om vi supportere nok mange ganger kan ha sterke meninger om hva som er feil og hva som bør gjøres for at noe skal bli bedre, er vel sannheten kanskje snarere at enkle løsninger ikke finnes i det virkelige liv.
De finnes - for fotballens del - som regel bare på Football Manager eller FIFA.