Identitet
Skrevet: 21 Feb 2019, 22:55
Jeg har nevnt det før, ganske mange ganger faktisk: Stoke har mistet sin identitet. Jeg mener slike faktorer er viktig og den gamle Stokespilleren Liam Lawrence kan vel sies å berøre noe av det samme i denne smått sjokkerende artikkelen:
https://www.stokesentinel.co.uk/sport/f ... la-2568953
Jeg har hele veien ment at Hughes sin periode gjorde at Stoke sin identitet sakte, nesten umerkelig, forsvant. På samme måte forsvant etterhvert spillere som manageren som satt i stolen før Hughes ofte omtalte som «players with the right DNA». Som erstatning for dette så fikk vi et par år med «moro-fotball», men garderoben forfalt, det samme gjorde moralen og disiplinen og til slutt datt, definitivt ikke overraskende for meg, bånn av flaska ut også. Slurver du litt hver dag, som f.eks. med forsvarsorganisering, arbeidsmoral og disiplin, så går det i bøtta til slutt.
Lawrence nevner også Glenn Whelan og hans betydning. En spiller som kanskje ikke ble utskjelt, men definitivt ikke prissatt i alle fraksjoner. Whelan var ingen ballerina eller showmann på banen. Han jobbet steinhardt og dekket store rom defensivt. Han var Stoke sitt svar på smått legendariske Gennaro Gattuso. Etter mitt syn hadde Stoke trengt flere, ikke færre, spillere av Whelan sin kaliber og støpning, men klubben tok et veivalg og det veivalget ekskluderte etterhvert spillertyper som Whelan og lignende fotball-proletarer.
Lawrence skriver bra og dette sitatet er så spot on som det går an komme:
«Nathan Jones is fighting fires at the moment and will probably have to carry on fighting them for many, many months to come. He wants a dressing room like the one we had leading up to promotion, but those can’t be put together in five minutes, particularly when the club is burdened by so many rotten apples.»
Jeg håper Jones kan få bygget opp Stoke igjen, det gjør jeg virkelig, men da må han feie bort fjas og dilldall som Hughes installerte, og ufattelig nok ble bejublet, og heller bygge opp en ny identitet i hovedsak bestående av spillere med, ja du gjetta riktig, «The Right DNA».
https://www.stokesentinel.co.uk/sport/f ... la-2568953
Jeg har hele veien ment at Hughes sin periode gjorde at Stoke sin identitet sakte, nesten umerkelig, forsvant. På samme måte forsvant etterhvert spillere som manageren som satt i stolen før Hughes ofte omtalte som «players with the right DNA». Som erstatning for dette så fikk vi et par år med «moro-fotball», men garderoben forfalt, det samme gjorde moralen og disiplinen og til slutt datt, definitivt ikke overraskende for meg, bånn av flaska ut også. Slurver du litt hver dag, som f.eks. med forsvarsorganisering, arbeidsmoral og disiplin, så går det i bøtta til slutt.
Lawrence nevner også Glenn Whelan og hans betydning. En spiller som kanskje ikke ble utskjelt, men definitivt ikke prissatt i alle fraksjoner. Whelan var ingen ballerina eller showmann på banen. Han jobbet steinhardt og dekket store rom defensivt. Han var Stoke sitt svar på smått legendariske Gennaro Gattuso. Etter mitt syn hadde Stoke trengt flere, ikke færre, spillere av Whelan sin kaliber og støpning, men klubben tok et veivalg og det veivalget ekskluderte etterhvert spillertyper som Whelan og lignende fotball-proletarer.
Lawrence skriver bra og dette sitatet er så spot on som det går an komme:
«Nathan Jones is fighting fires at the moment and will probably have to carry on fighting them for many, many months to come. He wants a dressing room like the one we had leading up to promotion, but those can’t be put together in five minutes, particularly when the club is burdened by so many rotten apples.»
Jeg håper Jones kan få bygget opp Stoke igjen, det gjør jeg virkelig, men da må han feie bort fjas og dilldall som Hughes installerte, og ufattelig nok ble bejublet, og heller bygge opp en ny identitet i hovedsak bestående av spillere med, ja du gjetta riktig, «The Right DNA».