Morten T. skrev:Som nevnt mange ganger før: Mark Hughes føkka sakte men sikkert opp kultur og identitet i Stoke. I bytte mot litt «moro-fotball» for en stakket stund.
Glen Johnson bekrefter mye av det noen få av oss har messa om en stund:
https://www.stokesentinel.co.uk/sport/f ... es-2652610Det er nesten ufattelig at dette kunne skje og til og med periodevis bli bejublet. Var det virkelig verdt det? Kanskje ja, hvis man synes å pisse i buksa er behagelig.
Samme i Southampton:
https://stmarysmusings.sbnation.com/201 ... ark-hughesVel, vel...
Først av alt så kan det være grunn til å nevne at dette uttales av en spiller som vel ikke fikk mer enn 3-4 kamper det siste halvåret under Hughes, og det kan vel kanskje prege uttalelsene ?
Når det er sagt, så har det vel kommet frem såpass mye at det nok er liten tvil om at Hughes slakket for mye opp på disiplinen under sin tid i sjefssstolen, og at det var uheldig. Episoden som nevnes med Imbula, som gikk av banen da han ikke fikk ballen, uten at dette fikk konsekvenser, er selvsagt tjenesteforsømmelse av manageren.
Når det er sagt, så har vel mye av din - og andres - kritikk mot Hughes også gått på spillestil, men Johnsons kritikk går ikke på den, men på manglende disiplin og svake holdninger. Samme hvor mye du liker å benekte det, så er det et uomtvistelig faktum at våre beste sesonger i PL, hva kommer til poeng og plasseringer, var under Hughes og hans spillestil, og ikke under Pulis. Så får du bare hevde at det var Pulis fortjeneste det også, men jeg kjøper ikke den. I vår beste periode i PL, høsten 2015, var det vel kun tre spillere i den vanlige startelleveren som var igjen fra Pulis-tiden, om jeg ikke husker helt feil. Pulis fortjeneste at vi gjorde det bra ?
Var det verdt det ? I mine øyne, ja. Fordi det gav oss mye moro, og fordi det er altfor lettvint å trekke den konklusjonen at dette førte til nedturen noen sesonger senere. Det er ikke å pisse i buksa og synest det er behagelig, men langt mer sammensatt enn som så.
Noe av debatten har jo også gått på om det i sin tid var riktig å sparke Pulis, og noen har ment at det var begynnelsen på nedturen. Da kan det kanskje være interessant å høre hva Robert Huth - som ellers har veldig mye godt å si om Pulis - uttalte nylig i en spalte han har i et tidsskrift. Der sier han rett ut at det var kommet til et punkt der et skifte var nødvendig, at Pulis hadde vært der i åtte år, og at alle var klare for å "move on", som han uttrykker det.
https://news.paddypower.com/football/20 ... F_ID=21488Det var han ikke alene om å mene.
Eller er det slik at Huths uttalelser skal tillegges mindre vekt enn Johnsons ?
Om Hughes var et riktig valg er et annet spørsmål. Mange var skeptiske, også jeg, men han overrasket positivt de første to-tre sesongene, også med sine egne spillere, og ikke bare på "restene etter Pulis" som det av og til fremstilles som.
Der han først og fremst bommet totalt, var på omleggingen til tre sentralt bak, uten å ha kapable ving-backer, slik dette systemet krever, og at det gikk altfor lang tid før han selv innså det. Da var vi alt kommet veldig bakpå, og laget spilte med mindre og mindre selvtillit, noe som også preget resultatene. I tillegg bommet han kapitalt med flere innkjøp, som Imbula, Wimmer og Berahino, som kostet flesk, men som vi har hatt liten glede av. Her var det rett og slett gjort for dårlig research på forhånd, selv om Cartwright/Scholes, som er sentrale i rekrutteringen av nye spillere, også må ta en betydelig del av ansvaret for det.
Så skal vi heller ikke glemme at vi de siste sesongene mistet noen av våre beste spillere, uten at disse på noen måte ble erstattet. Jeg tenker da på spillere som N´Zonzi, Arnie og Shaqiri, i tillegg til Bojan som uforklarlig nok ble sendt på lån da vi virkelig kunne ha trengt han selv. Fire av våre beste spillere forsvant i løpet av relativt kort tid, og ble stort sett erstattet av lånespillere eller "free agents".
Etter mitt syn førte dette til at laget gradvis ble vesentlig svekket, og vi betalte den ultimate prisen med nedrykk og en påfølgende skuffende sesong i Championship.
Jeg mener for øvrig at dette med kultur og identitet overdrives. Var det kultur og identitet under Pulis ? For hva er egentlig Stokes kultur og identitet ? Var identiteten og kulturen den samme under Pulis som i glansperioden på 70-tallet ? Det er vel høyst diskutabelt, selv om noen likhetspunkter helt sikkert kan finnes, men også ulikheter. Blant annet var vi kjent som et langt mer offensivt lag på 70-tallet, som spilte langt mer "morsom" og kreativ angreps-fotball enn Pulis-utgaven, som først og fremst var kjennetegnet av fysikk, dødballer og innsats.
Hadde vi vår kultur og identitet i behold de 24 årene vi var ute av toppdivisjonen ? Og i så fall hjalp det at vi hadde denne inntakt ? Eller beskrives vår identitet og kultur hovedsaklig med referanse til Pulis-tiden ?
Apropos identitet og kultur, så har det flere ganger vært pekt på viktigheten av defensiv organisering. Dette var jo også varemerket under Pulis, og er i noen kretser blitt bejublet og fremstilt nærmest som eneste farbare vei.
Ja, defensiv organisering er viktig, men jeg mener dette har vært overfokusert - nærmest som et alfa og omega for suksess - og mener at det er vel så viktig å skape sjanser, og å utnytte disse, slik at vi scorer tilstrekkelig med mål. Dette er - og har vært - en stor mangelvare hos Stoke både denne sesongen og tidligere, og er et langt større problem enn den defensive organiseringen.
Det er illustrerende i så måte at vi nå kun har to baklengsmål på de ni siste kampene, men like fullt bare har sanket 13 poeng på disse ni kampene, et snitt på 1,44 poeng per kamp. Med et slikt poengsnitt sesongen gjennom ville vi ha endt på rundt 66 poeng, og trolig vært langt unna Play-Off, til tross for et vanntett forsvar. Dette viser også at denne veldige fokuseringen på defensiv organisering ikke hjelper så mye, hvis dette i for stor grad hemmer det offensive spillet.
Det ideelle er selvsagt å finne den rette balansen, men dette er vanskelig. Men det er nå en gang slik at man aldri vil få mer enn ett poeng i en fotballkamp hvis ikke man selv scorer mål, og selv ett poeng forutsetter da at man selv greier å holde eget bur rent. På den annen side kan man gjerne slippe inn tre, og likevel få full poengpott, så lenge man selv greier å score fire.
Viktigheten av defensiv organisering mener jeg er overfokusert, kontra viktigheten av selv å score. Og det mener jeg Stoke denne sesongen er et godt eksempel på. Kun to lag har sluppet inn færre mål enn Stoke denne sesongen. Likevel er vi bare nummer 15 på tabellen, og langt unna både opprykk og Play Off. Hvorfor ? Fordi kun de to nederste lagene på tabellen, Bolton og Ipswich har scoret færre mål enn oss.
Dette er ikke rakettforskning, problemet ligger klart i dagen. Problemet er det offensive spillet, ikke den defensive organiseringen. God defensiv organisering gir i seg selv ikke nok poeng, dersom det ikke fungerer offensivt.
Og som jeg har sagt før. Det er ikke slik at man må være en sliter på banen for å ha de rette holdningene. Det kan man utmerket godt ha også om man har sin styrke i egenskaper som teknikk, overblikk og kreativitet. Og motsatt. Joey Barton var en tøffing på banen som gav alt, men få vil si at han var en spiller med gode holdninger ?
Dette er selvsagt helt individuelt, og handler langt mer om personlighet enn om hvilke egenskaper man har på banen.