Torstein Norevik skrev:Morten T. skrev:onside skrev:Ny ass. Manager har vi også fått:
Paul Hart - den gode gamle Leeds-kjempen hvis dere husker han
Dette er en skikkelig moroklump. Not. [/
Folk beklager seg over folk med kombinasjonen rutine + (relativ) suksess og putter den diffuse og nedsettende merkelappen "gamle travere" på dem, som f.eks. Moyes og O`Neill, hva skal man kalle Hart.
Nå var det vel jeg som brukte uttrykket «gamle travere» om Moyes og Allardyce (mulig jeg også nevnte O’Neill i samme settingen), men tror nok at du har oppfattet det litt annerledes enn det egentlig var ment, Morten. Det var ikke ment nedlatende, slik det ser ut til at du har oppfattet det, for jeg mener at både Moyes, Allardyce og O’Neill er bra managere, som kan vise til bra resultater, selv om heller ikke de bare har hatt suksessrike år i managerstolen.
Snarere brukte jeg uttrykket i betydningen erfarne managere, som veldig ofte nevnes (såfremt de er ledige) når en klubb trenger en ny manager. Altså trauste, men kanskje ikke så veldig spennende valg, i motsetning til eksempelvis Jones, som var et ubeskrevet blad, og som kommer inn som et friskt pust med nye ideer.
Det var ikke mer nedlatende enn som så.
En annen sak er at jeg er fornøyd med at Jones ble valgt, fordi jeg liker frisk offensiv fotball, og tror han er en bedre eksponent for det enn de tre nevnte. Og det er fordi spillestil faktisk betyr noe for meg, og ikke bare resultater i seg selv.
Jeg er slik skrudd sammen at jeg heller ser Stoke vinne 4-3 enn 1-0.
Og det har vært perioder der jeg faktisk ikke har gledet meg til Stoke-kamper på bortebane, fordi jeg har visst at det ville handle om å prøve å forsvare seg til et uavgjort resultat, eller kanskje attpåtil en heldig seier. For meg er ikke resultater alt, dersom det betyr at spillet må være dørgende kjedelig for å oppnå dette.
Mange som har brukt ordene "gamle travere" om disse du nevner her, så du er neppe alene der.
MEN, går vi ikke mer og mer mot et samfunn hvor slike ting som erfaring, rutine, viten og lignende "kjedelige" ting må vike plass for sprudlende ungfoler med Colgate-smil, kunnskapsnivået til en Paradise Hotel-deltaker og hvor staffasje er viktigere enn innhold?
Nå blir det politikk igjen, men tyskerne velger gang på gang Angela Merkel som sin leder. Hun er sannsynligvis en av verdens kjedeligste personer, en grå mus som like gjerne kunne ha jobbet på et kontor uten vinduer som revisor eller bibliotekar( no offense !), men hun er dyktig og kunnskapsrik. Slike faktorer bør holde etter min mening, og vinne over dette "frisk pust"-greiene, også i fotballens verden.
Jeg er slik skrudd sammen at jeg heller vil se laget mitt vinne 1-0 så ofte som mulig. Scorer de flere enn det så ser jeg på det som en bonus. Slipper de inn flere enn null mål så er det en skuffelse.
Det å satse på å vinne 4-3 innebærer en for høy risiko for meg. Det betyr at man må håpe på å score 4 mål selv fordi man gladelig godtar å være så slepphendte bakover at man vil slippe inn 3. Den sjansen ville ikke jeg ha tatt, fordi en slik tankegang minimerer mulighetene for et godt resultat.
4-3 er et sjeldent resultat i fotball. De vanligste er 0-0, 1-0, 1-1 og 2-1, så langt på vei de fleste klubber er opptatt av å forsvare seg også.
Og hva er egentlig dette med "dørgende kjedelig" eller "kjedelig"?
Hvorfor har noen funnet ut at det å spille på en bestemt måte anses som "kjedelig", mens andre anses som underholdene?
Som nevnt før, jeg vet at man ikke vinner noen popularitetspris på å hevde at solid forsvarsspill og det å bevisst unnlate å ha ballen altfor mye i laget er positivt, flott, fint og underholdene, men hva så, så lenge standpunktet står seg godt i forhold til alle andre faktorer enn det noen velger å kalle for "underholdene"?