Nedturen - hva skyldes den ?
Skrevet: 27 Nov 2018, 02:30
Det er ikke til å legge skjul på at de siste sesongene har vært en veritabel nedtur for oss Stoke-supportere, etter mange gode år i Premier League. Og det er mange som stiller seg spørsmålene i dag om hvordan vi er havnet i den situasjonen vi er kommet, som altså kulminerte med nedrykket etter forrige sesong, etter flere gode sesonger der vi så ut til å ta nye steg opp og frem.
Under tråden "Diouf i norsk media", har diskusjonen etter hvert dreiet inn på disse tingene. Men ettersom denne del av diskusjonen har lite med Diouf å gjøre, har jeg derfor valgt å opprette en ny tråd om dette.
For øvrig veldig hyggelig å se deg Morten tilbake på forumet, med dine sedvanlige gode og grundige innspill, selv om vi fremdeles nok må være enige om å være uenige på en del områder...
Innledningsvis tillater jeg meg å sitere et par innlegg fra den andre tråden, av Total og av Morten, som utgangspunkt for diskusjonen:
Fra Totals innlegg:
"Hughes skal ha mye cred for å at han klarte å få Stoke City til å bli et stabilt PL lag med tre 9. plasser på rad.
Han fikk til et spennende og offensivt lag med en ny driv fra det som allerede var bygget opp av Pulis. Det beste
angrepsvåpenet til Stoke har sjelden vært bedre enn med samarbeidet Bojan og Arnautovic - men ikke minst også med Walters og Whelan
som de trauste og undervurderet arbeiderne. De som faktisk jobbet hardt og gjorde grunnarbeidet for klubben, men sjeldent ble en del av
overskriftene......at Hughes mistet grepet og fikk en skremmende dårlig evne når det gjelder det defensive, ble jo bare trist.
Det er vanskelig å forstå at det ikke går inn at det er noe som er veldig feil, når klubben etterhvert blir den dårligste i ligaen."
Og fra Mortens svar på innlegget:
Dette er jeg ikke helt enig i. Jeg mener at unnlatelsen i forhold til forsvarsspill som prioritet begynte svært tidlig i Hughes sin periode. Etterhvert så begynte dette å få ganske store konsekvenser og endte etterhvert med noe jeg vil beskrive som et forutsigbart nedrykk.
Ved første øyekast så kan det muligens virke tiltalende å få inn managere som i tiltredelseserklæringer sier noe ala «vi skal spille offensiv og gøyal fotball med hælspark og tjo og hei som kan få folk tilbake på tribunene», men over tid er det ikke spesielt smart for klubber på Stoke sin størrelse å tenke slik. Bedre å ha pragmatikere med defensiv trygghet som førstepri.
Dette er gode utgangspunkter for en diskusjon, fordi Hughes har fått veldig mye av skylda for at det gikk som det gjorde. Men han begynte veldig bra, og overrasket mange positivt de første årene, før skuta gikk på grunn.
Jeg er veldig enig i det Total skriver, om at Hughes skal ha kred for det han fikk til de første sesongene, og også veldig enig i at vi da hadde et spennende lag som - i mine øyne - leverte underholdende fotball, der det ble lagt stor vekt på den offensive delen av spillet. Vi leverte våre tre beste sesonger i PL de tre første sesongene under Hughes, og fremtiden så lys ut. Våren 2015 banket vi Tottenham 3-0 og Liverpool 6-1, og samme høst beseiret vi i løpet av kort tid både Chelsea (1-0), Man.C (2-0) og Man. U (2-0), i tillegg til at vi i samme periode tok en sterk 4-3 seier på Goodison Park. Mye takket være en glitrende angrepstrio i Bojan, Arnautovic og Shaqiri, som alle var strålende høsten 2015, og scoret brorparten av Stokes mål i denne perioden.
Noen hevder at Hughes hadde suksess i starten fordi han overtok et solid fundament. Det er nok riktig at han overtok et solid fundament, men at det er hovedforklaringen på suksessen de første sesongene er jeg ikke enig i.
Stoke var trolig på sitt beste i PL-sammenheng høsten 2015, da vi fra september og ut året var blant de tre-fire lagene i PL som kapret mest poeng. Så kan det til det bemerkes at den i denne perioden stort sett bare var tre spillere igjen fra Pulis-tiden som var mer eller mindre faste på laget, Shawcross, Whelan og til dels Walters og Crouch, selv om begge disse vel var litt inn og ut.
Laget i denne - trolig beste - perioden for Stoke i PL, var altså i all hovedsak et Hughes-lag, og ikke et Pulis-lag.
Så hevdes det at årsaken til nedturen var neglisjering av forsvarsspillet, og at dette begynte tidlig. Ja, Hughes hadde en annen tilnærming, der han fokuserte langt mer på den offensive delen av spillet enn sin forgjenger, og mindre på det defensive enn det Pulis gjorde.
Hva var konsekvensen av dette ? Jo, en naturlig konsekvens var at vi slapp inn betydelige flere mål enn før, men det innebar også at vi scoret langt mer de første sesongene under Hughes enn det vi gjorde under Pulis. Og hva var igjen konsekvensen av dette ? Jo, nemlig det mest interessante, og det var hvordan dette summerte seg opp i poeng.
Det har vært mye snakk om plasseringer, og at Pulis bare var få poeng fra 9. plasser han også. Men det uomtvistelige faktum er at Pulis på sine fem sesonger i PL hadde serien 45-47-46-45-42, hva gjelder poeng. På de tre første sesongene under Hughes var serien 50-54-51. Selv om vi slapp inn flere mål enn før, sanket vi altså likevel flere poeng, fordi vi også scoret vesentlig flere mål enn tidligere. Hughes hadde altså en vesentlig bedre statistikk enn Pulis, selv om laget slapp inn flere mål under Hughes.
Sagt på en annen måte...det gjorde ikke noe om vi ikke var så tette bak som før, fordi vi også var langt bedre offensivt, og dette i sluttsum summerte seg opp til et forbedret sluttprodukt, målt i antall poeng, og plasseringer.
Så er det også en sannhet med modifikasjoner at vi ble så mye svakere defensivt under Hughes, det var mer at når det først gikk galt, så ble det ofte en ketchup-effekt, der vi slapp inn mange i samme kamp. Men det skal heller ikke glemmes at vi i den gode perioden høsten 2015, i løpet av 14 kamper fra september og ut året, hadde hele 8 kamper der vi holdt nullen. Og det var ikke med et forsvar som var en del av arven etter Pulis, men i all hovedsak et forsvar som Hughes hadde komponert, vanligvis bestående av Shawcross, som den eneste fra Pulis-tiden, sammen med Hughes-kjøpene Johnson, Wollscheid og Pieters.
Det er en populær oppfatning at den gode tendensen snudde etter tapet i straffekonken mot Liverpool i ligacupens semifinale, i slutten av januar i 2016, etter at vi altså hadde en strålende høstsesong i 2015. Men gjorde det virkelig det ? Var det da det snudde ?
Faktum er at vi i kampen før hadde tapt 0-3 for Leicester. Og kampene etter tapte vi i rask rekkefølge 0-1 for Crystal Palace, 0-3 for Man.U og 0-3 for Everton. Og legger vi til en 0-0 kamp hjemme mot Arsenal hadde vi - i ligasammenheng - i kampene før og etter Liverpool-kampen fem kamper på rad der vi ikke scoret mål, mens vi slapp inn 10.
Men - og det glemmes kanskje lett - etter denne dårlige perioden gikk vi inn i en veldig god periode, der vi slo til med tre strake seire. De syv første kampene etter den dårlig perioden endte således med fire seire, to uavgjorte og bare ett tap. Det slår litt beina under myten om at det var med Liverpool-kampen det snudde.
For egen del mener jeg tvert imot at det hele snudde med skaden på Butland. Da Butland ble skadet kom vi fra en rekke med kamper der vi på de seks siste kampene hadde fire seire, en uavgjort og ett tap. Vi slapp inn fem mål på de seks kampene.
I de seks første kampene uten Jack i mål, ble de to uavgjorte og fire tap, og hele 17 baklengs, før vi avsluttet sesongen med 2-1 seier hjemme over West Ham.
Den sesongen slapp vi inn 55 mål totalt. 18 av disse ble sluppet inn på de syv kampene etter at Butland ble skadet, og de resterende 37 på de første 31 kampene. Mens vi hadde et snitt på 1,19 baklengs per kamp før Butland ble skadet, økte snittet til 2,57 baklengs per kamp med Butland ute.
Man støter vel ingen ved å si at ingen av vikarene, Haugaard og Given, imponerte vesentlig i Butlands skadefravær, for å si det veldig pent. Selv om de ikke skal ha skylden alene, skal det ikke mye fantasi til å tenke seg at Butlands fravær også virket negativt på tryggheten i forsvaret, slik at det ble skapt en usikkerhet som gjorde seg utslag i at målene kjapt begynte å renne inn feil vei.
Jeg tror derfor at skaden på Butland var hovedårsaken til den svake sesongavslutningen på 2015/16-sesongen, snarere enn at forsvarsarbeidet generelt var i en så fryktelig dårlig forfatning.
Dette inntrykket understøttes av at vi begynte den påfølgende sesongen, 2016/17, i samme gate som vi hadde avsluttet den forrige. De fem første kampene gav kun ett fattig poeng, og hele 14 baklengs ! Bedring ble det først da Lee Grant overtok etter Shay Given, og imponerte stort, og i en slik grad at han ble kåret til årets spiller i sin første sesong i Stoke, og senere ble hentet til Man.U.
14 baklengs på de fem første kampene ble så fulgt opp av 42 baklengs på de resterende 33 kampene. Snittet sank altså fra 2,8 til 1,27 baklengs per kamp etter at Grant overtok keeper-hanskene. Dette ligger ikke noe tilbake for nivået under Pulis, hva gjelder gjennomsnittlige baklengsmål per kamp.
Det Hughes likevel bommet stort på var enkelte store spillerkjøp, spillere som floppet etter å ha blitt kjøpt for store pengesummer, slik som Wimmer, Imbula og Berahino (som riktig nok har vært langt bedre denne sesongen, og kanskje til slutt kan vise seg som et godt kjøp likevel).
Men den kanskje aller største feilen Hughes gjorde, etter mitt syn, var da han la om forsvarssystemet foran sesongen 2017/18, til å spille med tre midtstoppere og ving-backer. Dette fungerte ikke i det hele tatt, baklengsmålene trillet inn i et voldsomt tempo, og Hughes ville altfor sent innse at dette overhodet ikke fungerte.
Et slikt system forutsetter raske og løpssterke ving-backer, som kan gjøre en jobb både defensivt og offensivt. Dette hadde ikke Hughes i sitt mannskap. Pieters er en ok full-back, men ingen ving-back, og når man må sette en spiss på den andre ving-backen, så skurrer det voldsomt. Dessuten fungerte ikke stopperne sammen, de ble for like, for langsomme, og kom stadig på etterskudd da de ble satt under press, kanskje med unntak av Zouma som var god, men ikke kunne gjøre jobben alene.
Fansen så dette, og advarte tidlig om at dette var katastrofalt, Hughes ville ikke innse det, og holdt på dette systemet altfor lenge, helt oppunder jul. Da var vi kommet skikkelig bakpå, det hadde spredd seg mye usikkerhet, og ingenting fungerte. Lambert kom inn, gjorde en god jobb med den defensive organiseringen, men dette gikk dessverre også utover den offensive biten, og vi scoret for lite til at vi greidde å beholde plassen i PL.
Etter mitt syn var det derfor ikke omleggingen til en mer offensiv spillestil, under Hughes, som var årsaken til nedturen. Snarere tvert imot, vi har vel aldri vært bedre enn da trioen Bojan, Arnie og Shaqiri herjet med motstandernes forsvar høsten 2015. Men det virket som Hughes gikk litt bort fra dette da det begynte å butte imot, noe som ble sterkt understreket ved at en av eksponentene for denne stilen, Bojan, ble sendt ut i kulden og havnet på lån i Tyskland og senere Spania. Stoke ble aldri igjen det samme laget etter dette.
Da så det ut til at Hughes var begynt å tvile på sitt eget prosjekt, og hvilke signaler gir det ?
Dette ble vel også understreket ved at Arnie, da han forlot klubben, ble erstattet av en free-transfer spiller med begrenset suksess i Tyskland.
Ja, Hughes må ta en veldig stor del av ansvaret for at det gikk som det gikk. Men at dette lå i kortene alt fra han overtok, er jeg uenig i. Hughes hadde noe stort på gang han, men turte ikke å fullføre. Det virket som han begynte å tvile da han møtte litt motgang, satte ut en av sine viktigste spillere, og la om til et forsvarssystem som overhodet ikke fungerte.
Og som nevnt tror jeg også Butlands skade ødela mye, fordi det da kom inn mye usikkerhet i laget mot slutten av sesongen ved at målene trillet inn feil vei, i et rasende tempo. En usikkerhet man dro med seg inn i neste sesong, som startet like ille den som forrige sluttet.
Fasiten har vel ingen, men hadde vi fortsatt å spille som vi gjorde høsten 2015, da vi spilte feiende frisk angrepsfotball, så er i alle fall jeg overbevist om at vi fortsatt hadde spilt i PL. Det er vel også en indikasjon på at det ikke er noen motsetning mellom det å spille flott angrepsfotball og det å hevde seg godt i dette selskapet, og at det ikke er slik at solid defensiv organisering er det eneste saliggjørende.
Under tråden "Diouf i norsk media", har diskusjonen etter hvert dreiet inn på disse tingene. Men ettersom denne del av diskusjonen har lite med Diouf å gjøre, har jeg derfor valgt å opprette en ny tråd om dette.
For øvrig veldig hyggelig å se deg Morten tilbake på forumet, med dine sedvanlige gode og grundige innspill, selv om vi fremdeles nok må være enige om å være uenige på en del områder...
Innledningsvis tillater jeg meg å sitere et par innlegg fra den andre tråden, av Total og av Morten, som utgangspunkt for diskusjonen:
Fra Totals innlegg:
"Hughes skal ha mye cred for å at han klarte å få Stoke City til å bli et stabilt PL lag med tre 9. plasser på rad.
Han fikk til et spennende og offensivt lag med en ny driv fra det som allerede var bygget opp av Pulis. Det beste
angrepsvåpenet til Stoke har sjelden vært bedre enn med samarbeidet Bojan og Arnautovic - men ikke minst også med Walters og Whelan
som de trauste og undervurderet arbeiderne. De som faktisk jobbet hardt og gjorde grunnarbeidet for klubben, men sjeldent ble en del av
overskriftene......at Hughes mistet grepet og fikk en skremmende dårlig evne når det gjelder det defensive, ble jo bare trist.
Det er vanskelig å forstå at det ikke går inn at det er noe som er veldig feil, når klubben etterhvert blir den dårligste i ligaen."
Og fra Mortens svar på innlegget:
Dette er jeg ikke helt enig i. Jeg mener at unnlatelsen i forhold til forsvarsspill som prioritet begynte svært tidlig i Hughes sin periode. Etterhvert så begynte dette å få ganske store konsekvenser og endte etterhvert med noe jeg vil beskrive som et forutsigbart nedrykk.
Ved første øyekast så kan det muligens virke tiltalende å få inn managere som i tiltredelseserklæringer sier noe ala «vi skal spille offensiv og gøyal fotball med hælspark og tjo og hei som kan få folk tilbake på tribunene», men over tid er det ikke spesielt smart for klubber på Stoke sin størrelse å tenke slik. Bedre å ha pragmatikere med defensiv trygghet som førstepri.
Dette er gode utgangspunkter for en diskusjon, fordi Hughes har fått veldig mye av skylda for at det gikk som det gjorde. Men han begynte veldig bra, og overrasket mange positivt de første årene, før skuta gikk på grunn.
Jeg er veldig enig i det Total skriver, om at Hughes skal ha kred for det han fikk til de første sesongene, og også veldig enig i at vi da hadde et spennende lag som - i mine øyne - leverte underholdende fotball, der det ble lagt stor vekt på den offensive delen av spillet. Vi leverte våre tre beste sesonger i PL de tre første sesongene under Hughes, og fremtiden så lys ut. Våren 2015 banket vi Tottenham 3-0 og Liverpool 6-1, og samme høst beseiret vi i løpet av kort tid både Chelsea (1-0), Man.C (2-0) og Man. U (2-0), i tillegg til at vi i samme periode tok en sterk 4-3 seier på Goodison Park. Mye takket være en glitrende angrepstrio i Bojan, Arnautovic og Shaqiri, som alle var strålende høsten 2015, og scoret brorparten av Stokes mål i denne perioden.
Noen hevder at Hughes hadde suksess i starten fordi han overtok et solid fundament. Det er nok riktig at han overtok et solid fundament, men at det er hovedforklaringen på suksessen de første sesongene er jeg ikke enig i.
Stoke var trolig på sitt beste i PL-sammenheng høsten 2015, da vi fra september og ut året var blant de tre-fire lagene i PL som kapret mest poeng. Så kan det til det bemerkes at den i denne perioden stort sett bare var tre spillere igjen fra Pulis-tiden som var mer eller mindre faste på laget, Shawcross, Whelan og til dels Walters og Crouch, selv om begge disse vel var litt inn og ut.
Laget i denne - trolig beste - perioden for Stoke i PL, var altså i all hovedsak et Hughes-lag, og ikke et Pulis-lag.
Så hevdes det at årsaken til nedturen var neglisjering av forsvarsspillet, og at dette begynte tidlig. Ja, Hughes hadde en annen tilnærming, der han fokuserte langt mer på den offensive delen av spillet enn sin forgjenger, og mindre på det defensive enn det Pulis gjorde.
Hva var konsekvensen av dette ? Jo, en naturlig konsekvens var at vi slapp inn betydelige flere mål enn før, men det innebar også at vi scoret langt mer de første sesongene under Hughes enn det vi gjorde under Pulis. Og hva var igjen konsekvensen av dette ? Jo, nemlig det mest interessante, og det var hvordan dette summerte seg opp i poeng.
Det har vært mye snakk om plasseringer, og at Pulis bare var få poeng fra 9. plasser han også. Men det uomtvistelige faktum er at Pulis på sine fem sesonger i PL hadde serien 45-47-46-45-42, hva gjelder poeng. På de tre første sesongene under Hughes var serien 50-54-51. Selv om vi slapp inn flere mål enn før, sanket vi altså likevel flere poeng, fordi vi også scoret vesentlig flere mål enn tidligere. Hughes hadde altså en vesentlig bedre statistikk enn Pulis, selv om laget slapp inn flere mål under Hughes.
Sagt på en annen måte...det gjorde ikke noe om vi ikke var så tette bak som før, fordi vi også var langt bedre offensivt, og dette i sluttsum summerte seg opp til et forbedret sluttprodukt, målt i antall poeng, og plasseringer.
Så er det også en sannhet med modifikasjoner at vi ble så mye svakere defensivt under Hughes, det var mer at når det først gikk galt, så ble det ofte en ketchup-effekt, der vi slapp inn mange i samme kamp. Men det skal heller ikke glemmes at vi i den gode perioden høsten 2015, i løpet av 14 kamper fra september og ut året, hadde hele 8 kamper der vi holdt nullen. Og det var ikke med et forsvar som var en del av arven etter Pulis, men i all hovedsak et forsvar som Hughes hadde komponert, vanligvis bestående av Shawcross, som den eneste fra Pulis-tiden, sammen med Hughes-kjøpene Johnson, Wollscheid og Pieters.
Det er en populær oppfatning at den gode tendensen snudde etter tapet i straffekonken mot Liverpool i ligacupens semifinale, i slutten av januar i 2016, etter at vi altså hadde en strålende høstsesong i 2015. Men gjorde det virkelig det ? Var det da det snudde ?
Faktum er at vi i kampen før hadde tapt 0-3 for Leicester. Og kampene etter tapte vi i rask rekkefølge 0-1 for Crystal Palace, 0-3 for Man.U og 0-3 for Everton. Og legger vi til en 0-0 kamp hjemme mot Arsenal hadde vi - i ligasammenheng - i kampene før og etter Liverpool-kampen fem kamper på rad der vi ikke scoret mål, mens vi slapp inn 10.
Men - og det glemmes kanskje lett - etter denne dårlige perioden gikk vi inn i en veldig god periode, der vi slo til med tre strake seire. De syv første kampene etter den dårlig perioden endte således med fire seire, to uavgjorte og bare ett tap. Det slår litt beina under myten om at det var med Liverpool-kampen det snudde.
For egen del mener jeg tvert imot at det hele snudde med skaden på Butland. Da Butland ble skadet kom vi fra en rekke med kamper der vi på de seks siste kampene hadde fire seire, en uavgjort og ett tap. Vi slapp inn fem mål på de seks kampene.
I de seks første kampene uten Jack i mål, ble de to uavgjorte og fire tap, og hele 17 baklengs, før vi avsluttet sesongen med 2-1 seier hjemme over West Ham.
Den sesongen slapp vi inn 55 mål totalt. 18 av disse ble sluppet inn på de syv kampene etter at Butland ble skadet, og de resterende 37 på de første 31 kampene. Mens vi hadde et snitt på 1,19 baklengs per kamp før Butland ble skadet, økte snittet til 2,57 baklengs per kamp med Butland ute.
Man støter vel ingen ved å si at ingen av vikarene, Haugaard og Given, imponerte vesentlig i Butlands skadefravær, for å si det veldig pent. Selv om de ikke skal ha skylden alene, skal det ikke mye fantasi til å tenke seg at Butlands fravær også virket negativt på tryggheten i forsvaret, slik at det ble skapt en usikkerhet som gjorde seg utslag i at målene kjapt begynte å renne inn feil vei.
Jeg tror derfor at skaden på Butland var hovedårsaken til den svake sesongavslutningen på 2015/16-sesongen, snarere enn at forsvarsarbeidet generelt var i en så fryktelig dårlig forfatning.
Dette inntrykket understøttes av at vi begynte den påfølgende sesongen, 2016/17, i samme gate som vi hadde avsluttet den forrige. De fem første kampene gav kun ett fattig poeng, og hele 14 baklengs ! Bedring ble det først da Lee Grant overtok etter Shay Given, og imponerte stort, og i en slik grad at han ble kåret til årets spiller i sin første sesong i Stoke, og senere ble hentet til Man.U.
14 baklengs på de fem første kampene ble så fulgt opp av 42 baklengs på de resterende 33 kampene. Snittet sank altså fra 2,8 til 1,27 baklengs per kamp etter at Grant overtok keeper-hanskene. Dette ligger ikke noe tilbake for nivået under Pulis, hva gjelder gjennomsnittlige baklengsmål per kamp.
Det Hughes likevel bommet stort på var enkelte store spillerkjøp, spillere som floppet etter å ha blitt kjøpt for store pengesummer, slik som Wimmer, Imbula og Berahino (som riktig nok har vært langt bedre denne sesongen, og kanskje til slutt kan vise seg som et godt kjøp likevel).
Men den kanskje aller største feilen Hughes gjorde, etter mitt syn, var da han la om forsvarssystemet foran sesongen 2017/18, til å spille med tre midtstoppere og ving-backer. Dette fungerte ikke i det hele tatt, baklengsmålene trillet inn i et voldsomt tempo, og Hughes ville altfor sent innse at dette overhodet ikke fungerte.
Et slikt system forutsetter raske og løpssterke ving-backer, som kan gjøre en jobb både defensivt og offensivt. Dette hadde ikke Hughes i sitt mannskap. Pieters er en ok full-back, men ingen ving-back, og når man må sette en spiss på den andre ving-backen, så skurrer det voldsomt. Dessuten fungerte ikke stopperne sammen, de ble for like, for langsomme, og kom stadig på etterskudd da de ble satt under press, kanskje med unntak av Zouma som var god, men ikke kunne gjøre jobben alene.
Fansen så dette, og advarte tidlig om at dette var katastrofalt, Hughes ville ikke innse det, og holdt på dette systemet altfor lenge, helt oppunder jul. Da var vi kommet skikkelig bakpå, det hadde spredd seg mye usikkerhet, og ingenting fungerte. Lambert kom inn, gjorde en god jobb med den defensive organiseringen, men dette gikk dessverre også utover den offensive biten, og vi scoret for lite til at vi greidde å beholde plassen i PL.
Etter mitt syn var det derfor ikke omleggingen til en mer offensiv spillestil, under Hughes, som var årsaken til nedturen. Snarere tvert imot, vi har vel aldri vært bedre enn da trioen Bojan, Arnie og Shaqiri herjet med motstandernes forsvar høsten 2015. Men det virket som Hughes gikk litt bort fra dette da det begynte å butte imot, noe som ble sterkt understreket ved at en av eksponentene for denne stilen, Bojan, ble sendt ut i kulden og havnet på lån i Tyskland og senere Spania. Stoke ble aldri igjen det samme laget etter dette.
Da så det ut til at Hughes var begynt å tvile på sitt eget prosjekt, og hvilke signaler gir det ?
Dette ble vel også understreket ved at Arnie, da han forlot klubben, ble erstattet av en free-transfer spiller med begrenset suksess i Tyskland.
Ja, Hughes må ta en veldig stor del av ansvaret for at det gikk som det gikk. Men at dette lå i kortene alt fra han overtok, er jeg uenig i. Hughes hadde noe stort på gang han, men turte ikke å fullføre. Det virket som han begynte å tvile da han møtte litt motgang, satte ut en av sine viktigste spillere, og la om til et forsvarssystem som overhodet ikke fungerte.
Og som nevnt tror jeg også Butlands skade ødela mye, fordi det da kom inn mye usikkerhet i laget mot slutten av sesongen ved at målene trillet inn feil vei, i et rasende tempo. En usikkerhet man dro med seg inn i neste sesong, som startet like ille den som forrige sluttet.
Fasiten har vel ingen, men hadde vi fortsatt å spille som vi gjorde høsten 2015, da vi spilte feiende frisk angrepsfotball, så er i alle fall jeg overbevist om at vi fortsatt hadde spilt i PL. Det er vel også en indikasjon på at det ikke er noen motsetning mellom det å spille flott angrepsfotball og det å hevde seg godt i dette selskapet, og at det ikke er slik at solid defensiv organisering er det eneste saliggjørende.