En meget viktig kamp venter mot Swansea, for selv om Coates gir inntrykk av at Hughes sitter trygt så spørs det hvor mange tap til han tåler før styret må gjøre noe for ikke å fremstå som handlingslammet.
SCOBA-helten Mike Pejic har noen interessante synspunkter i sin faste spalte i The Sentinel, der han peker på at laget nå mangler identitet og fasong, og hinter vel også om at Hughes ikke ser ut til å vite helt hva han vil. Pejic påpeker også at Hughes nå ser ut til å ha forlatt det han innførte da han kom til klubben, en langt mer posession-basert fotball, inspirert av den såkalte Barcelona-stilen, samtidig som han også bevisst hentet inn spillere som passet inn i dette systemet.
Pejic påpeker også at Stoke, slik de spilte mot Liverpool, virket langt mer som et Pulis-lag enn det Hughes prøvde å innføre da han kom til klubben.
http://www.stokesentinel.co.uk/sport/fo ... lis-863485Dette er også noe av ankepunktet mitt mot Hughes. Jeg var veldig begeistret for han de første par årene, da han endret vår spillestil totalt, bort fra fysikk, dødballer og langpasninger, til en langt mer offensiv og "spillende" stil. Og det må vel kunne sies at han hadde bra suksess med dette, ettersom han med tre 9. plasser sikret Stoke klubbens tre beste plasseringer i PL, og de første plasseringene på tabellens øvre halvdel.
Høsten 2015 var vi vel kanskje på vårt aller beste, da vi i rask rekkefølge slo storheter som Man.U, Man. C og Chelsea, og bare hadde to-tre lag med bedre poengfangst enn oss fra slutten av september og ut året, anført av trioen Shaqiri, Arnie og Bojan, som briljerte i denne perioden.
Omslaget kom etter den tapte straffekonken på Anfield, og resultatene ble merkbart dårligere etter dette. Etter hvert gikk Hughes også mer og mer bort fra stilen han hadde sverget til, og nærmet seg mer Pulis-stilen, uten at det hjalp synderlig på resultatene. I tiden etterpå har han tilsynelatende virret rundt uten mål og mening, og tilsynelatende uten noen klar filosofi, som også Pejic er inne på.
Kanskje Hughes heller skulle holdt fast ved den veien han staket ut - og som han hadde hatt suksess med - de første sesongene i klubben, og bygget laget rundt typer som nettopp Shaqiri, Arnie og Bojan ?
Kanskje det ikke var noe smart trekk å forlate denne filosofien da resultatene begynte å butte imot ? For sant å si har vel ikke resultatene vært noe bedre etter at han la om, snarere tvert imot.