Overgangsvinduet

[Morten T.]

Kanskje Ranieris "genialitet" og taktiske kløkt og smartness, og lovprisningen av spillestil var noe overdrevet i begeistringen over Leicesters prestasjoner ?

Ja, kanskje det?

http://www.fifa.com/the-best-fifa-footb ... index.html

http://www.espnfc.com/blog/espn-fc-unit ... nd-Ranieri

http://iffhs.de/the-worlds-best-club-co ... o-someone/

http://www.lcfc.com/news/article/2016-1 ... 0fmQ8Tm.99

http://www.bbc.com/sport/football/36308909

http://www.worldsoccer.com/features/wor ... ger-391728

https://www.premierleague.com/managers/1867/overview

[Morten T.]

For det er fort å glemme at Leicester avsluttet den forutgående sesongen kanskje best av alle lagene i PL, med 7 seire på de 9 siste kampene. Oppturen begynte altså ikke med Ranieri, den begynte flere måneder før han ble ansatt, under Pearson. Og det var en uforklarlig helomvending som kom i april, etter at laget noen måneder før hadde vært avskrevet som dømt til nedrykk - også det under Pearson.

Ikke så veldig uforklarlig - for noen av oss. Omslaget til Leicester kom nemlig etter at de hentet inn Robert Huth - du vet, spilleren fra Stoke som noen syntes det var helt greit forlot skuta på gamle Britannia Stadium:
https://www.thesun.co.uk/archives/footb ... ague-ever/

Fram til Huth ankom Leicester så sleit de bakover. Etter "The Berlin Wall" sin ankomst så gikk det straks bedre og laget gikk fra å ta i snitt 0,78 poeng pr. match til 1,95(!) poeng pr. match. Jeg var, og er, av den oppfatning at salget av han er det svakeste Mark Hughes har gjort på transfermarkedet siden han ankom Stoke. I mitt hode blir det litt merkelig å ikke se det, men for all del - det er lov å ha en annen mening...

For min egen del synest jeg det er helt feil å antyde at "prosjektet", som har gitt oss våre tre beste plasseringer i PL

Jeg antyder ikke, jeg spør.
I snitt var Tony Pulis 4,2 poeng unna 9. plassen i sine fem sesonger som PL-manager i Stoke. Det er en seier og en uavgjort, det. Så kan noen velge å tolke det som har skjedd i etterkant som en stor prestasjon og fantastisk fremgang - og slike tolkninger er jo heller ikke ulovlig. For all del...

[Svein Nilsen]

Fortsatt artig å lese "duellen" mellom Morten T. Pulis og Thorstein M. Hughes
Vi får selvfølgelig aldri svar på alle spørsmål i denne kampen, men jaggu er dere seige på dokumentasjoner, fakta, synsing og subjektive oppfatninger. Jeg er relativt nøytral akkurat nå, for meg er nåtiden uansett viktigst. Kampen på lørdag er den jeg nå ser fram til og legger mest energi i, så ergrer jeg meg litt til over 2 tapte poeng i går og at vi ikke er videre i FA cupen. Det betyr at jeg mener TP er vår beste manager gjennom tidene, men at det allikevel var riktig å la en annen overta når det skjedde. Så kom MH og gjorde noen gode sesonger, med endret spillestil og andre spillertyper. Det skapte begeistring og han fikk bra resultater. Så har han i nesten et år nå famlet litt i blinde i forholde til nettopp spillestil og spillertyper. Vi er sjanseløse mot topp 6, både hjemme og borte, men slår bunn 6 både hjemme og borte. Vi har blitt en middelhavsfarer, og det er i seg sjøl ikke så verst, men for oss som håper/tror/ønsker at vi vinner neste kamp, hver gang, så er ambisjonsnivået skyhøyt. Selvfølgelig urealsitisk skyhøyt, men da er det jo mer moro å være supporter. Svingninger i resultater gir mer variasjon i tro, håp og kjærlighet til verdens kuleste fotballklubb. Det er jo ikke sikkert det skaper like mye engasjement om vi vinner alle kampene, eller taper alle kampene. Jeg er relativ sikker på at det å være Stoke supporter for uoverskuelig fremtid vil være en emosjonell berg og dalbane, akkurat som det har vært de siste 154 årene........GOOOOAAARRRNNNN STOKE

[Torstein Norevik]

Kanskje Ranieris "genialitet" og taktiske kløkt og smartness, og lovprisningen av spillestil var noe overdrevet i begeistringen over Leicesters prestasjoner ?

Ja, kanskje det?

http://www.fifa.com/the-best-fifa-footb ... index.html

http://www.espnfc.com/blog/espn-fc-unit ... nd-Ranieri

http://iffhs.de/the-worlds-best-club-co ... o-someone/

http://www.lcfc.com/news/article/2016-1 ... 0fmQ8Tm.99

http://www.bbc.com/sport/football/36308909

http://www.worldsoccer.com/features/wor ... ger-391728

https://www.premierleague.com/managers/1867/overview

Joda, at manageren til ligamesteren vinner mange priser, lovord, heder og ære er vel hverken spesielt uvanlig eller noe som er spesielt for Ranieri.

Spørsmålet mitt var vel heller ikke om Ranieri har fått mye ros, men om han kanskje har fått i overkant mye kudos for dette, på bekostning av Pearson, som i all hovedsak bygget laget ? Med unntak av Kantè var vel startelleveren i all hovedsak "Pearsons lag". Og overgangen til Kantè var vel på gang allerede mens Pearson var sjef, og det ble vel tvert imot knyttet noe usikkerhet til om den ville bli gjennomført etter at Pearson forsvant...Og igjen, Ranieri overtok et lag i voldsom flyt !

Det er vel slike tanker Tony Pulis bringer til torgs i dette intervjuet. Og han blir jo av flere omtalt som en managerkapasitet som burde vite hva han snakker om...

http://www.dailymail.co.uk/sport/footba ... clash.html

Og en av Leicesters store stjerner i gull-sesongen, Riyad Mahrez, som har jobbbet under begge managerne, er inne på det samme og fremhever at Pearson fortjener like mye kred for Leicesters suksess som det Ranieri har fått.

http://www.mirror.co.uk/sport/football/ ... on-7359563

Jeg har også sett at Leicester-spillerne Kaspar Schmeichel og Jamie Vardy har gitt uttrykk for det samme, så kanskje bildet er litt mer nyansert enn at man bare ser hen til ligamesterskapet, knytter dette til spillestil og ukritisk lovpriser Ranieri for taktisk kløkt og smartness, og glemmer det som lå i forkant av Ranieris ankomst ?

[Torstein Norevik]

For det er fort å glemme at Leicester avsluttet den forutgående sesongen kanskje best av alle lagene i PL, med 7 seire på de 9 siste kampene. Oppturen begynte altså ikke med Ranieri, den begynte flere måneder før han ble ansatt, under Pearson. Og det var en uforklarlig helomvending som kom i april, etter at laget noen måneder før hadde vært avskrevet som dømt til nedrykk - også det under Pearson.

Ikke så veldig uforklarlig - for noen av oss. Omslaget til Leicester kom nemlig etter at de hentet inn Robert Huth - du vet, spilleren fra Stoke som noen syntes det var helt greit forlot skuta på gamle Britannia Stadium:
https://www.thesun.co.uk/archives/footb ... ague-ever/

Fram til Huth ankom Leicester så sleit de bakover. Etter "The Berlin Wall" sin ankomst så gikk det straks bedre og laget gikk fra å ta i snitt 0,78 poeng pr. match til 1,95(!) poeng pr. match. Jeg var, og er, av den oppfatning at salget av han er det svakeste Mark Hughes har gjort på transfermarkedet siden han ankom Stoke. I mitt hode blir det litt merkelig å ikke se det, men for all del - det er lov å ha en annen mening...

Det synest jeg blir en for enkel forklaring.

Det var faktisk ikke slik at Leicester tettet igjen umiddelbart da Huth ankom klubben. De hadde 10 baklengs på de fem første kampene til Huth, og 13 baklengs på de syv første, og kun èn "clean sheet". Så hadde de en god periode med mange smultringer mot slutten av sesongen.

Men så begynte de neste sesong igjen med et forsvar som var alt annet enn solid, noe som resulterte i at de i den sesongen (vinnersesongen) ikke holdt nullen før i den tiende kampen. På de ni første kampene slapp de derimot inn 17, altså nesten to i snitt per kamp, som ikke er spesielt imponerende. Men de tok likevel bra med poeng fordi de hadde to karer som het Mahrez og Vardy, som scoret mål i bøtter og spann. Det gjorde at Leicester også scoret 19 mål "riktig vei" i samme periode, hvorav 5 var signert Mahrez og 9 var signert Vardy. Det var dette som gjorde at Leicester i denne perioden hanket med seg 16 poeng på de 9 første kampene, og ikke imponerende forsvarsspill av Huth.

Det som er riktig er at Leicester senere i begge disse sesongene skjerpet seg bakover etter hvert, og ble langt mer solide, og her bidro også Huth. Men ikke Huth alene. Kaspar Schmeichel var også meget imponerende i denne perioden, og det var faktisk ikke Huth - men Huths stopperkollega Wes Morgan - som ble tatt ut som en av to midtstoppere på PFA Team of the Year. Det er en kåring der det er spillerne i de respektive divisjoner som selv stemmer over hvem av sine kolleger som bør plukkes ut til dette "All star"-laget. Så kan det legges til at også Leicester-spillerne Mahrez og Vardy (som jeg mener kanskje hadde den mest vesentlige delen av æren for Leicesters suksess) ble plukket ut til dette laget, kåret av sine kolleger i divisjonen. Det nyanserer kanskje bildet - og myten - om at det var Huths inntreden som gjorde at alt snudde for Leicester.

Det jeg imidlertid er enig i at er salget av Huth - sett i ettertid - kan ses som en tabbe av Hughes. Når det er sagt, så skal vi ikke glemme at Huth hadde vært lenge skadet, og at det kanskje var en del tvil om han - som hadde bikket de 30 - ville komme tilbake like god som før, etter en slik alvorlig skade. Og så skal det vel også sies at det var flere - inkludert meg selv - som syntes at Huth kanskje ikke hadde vært like god det siste året før skaden som han var i sine første sesonger i Stoke. Sett i ettertid var det nok likevel en tabbe av Hughes å slippe Huth, som har vist at han fortsatt hadde mye å bidra med.

Men igjen...det blir for enkelt og unyansert å si at Leicesters omslag kom med Huth. Mener jeg...

[Torstein Norevik]

For min egen del synest jeg det er helt feil å antyde at "prosjektet", som har gitt oss våre tre beste plasseringer i PL

Jeg antyder ikke, jeg spør.
I snitt var Tony Pulis 4,2 poeng unna 9. plassen i sine fem sesonger som PL-manager i Stoke. Det er en seier og en uavgjort, det. Så kan noen velge å tolke det som har skjedd i etterkant som en stor prestasjon og fantastisk fremgang - og slike tolkninger er jo heller ikke ulovlig. For all del...

Dette blir unyansert...etter mitt syn. Fordi denne oppstillingen ikke tar hensyn til hvor mange poeng som var nødvendig for å kapre 9. plassen i de respektive sesonger. Sammenligner man de to periodene, ser vi at det i alle fall for noen av årene krevdes vesentlig færre poeng for å oppnå 9. plass i Pulis-perioden enn i Hughes-perioden. I Pulis-perioden hadde lagene på 9. plass følgende poengsummer (51-50-48-52-46). I de tre sesongene under Hughes har laget på 9. plass - altså Stoke - følgende serie (50-54-51). Ettersom det i to av sesongene bare krevdes henholdsvis 48 og 46 poeng, så var det altså i utgangspunktet "lettere" - poengmessig - for Pulis å oppnå en 9. plass enn tilfellet har vært for Hughes, fordi man måtte ta færre poeng for å kapre 9. plassen disse årene enn tilfellet har vært i Hughes-perioden. Selv om du sikkert har rett i at Pulis manglet 4,2 poeng i snitt for å greie 9. plassen var kravene - i alle fall for noen av sesongene - lavere i Pulis-perioden. Oppsettet ditt blir derfor ikke helt sammenlignbart.

For en sammenligning mellom de to vil det gi et riktigere bilde å ta gjennomsnittet av oppnådde poeng totalt per sesong. Pulis hadde følgende serie av poengsummer (45-47-46-45-42) som gir et snitt på 45 poeng per sesong. Hughes har serien 50-54-51, som gir et snitt på 51,67 poeng per sesong. Den reelle differansen i gjennomsnittlig poengfangst er således nesten 7 poeng flere poeng per sesong, i favør Hughes etter at han overtok. Om et lag vinner ligaen med 7 poeng vil det bli omtalt som en betydelig differanse, og da må vel det være tilfellet også her.

Hughes har derfor hatt vesentlig bedre resultater enn Pulis, når det kommer til poengfangst i alle fall. Derom kan det ikke herske noen tvil.

[Torstein Norevik]

Fortsatt artig å lese "duellen" mellom Morten T. Pulis og Thorstein M. Hughes
Vi får selvfølgelig aldri svar på alle spørsmål i denne kampen, men jaggu er dere seige på dokumentasjoner, fakta, synsing og subjektive oppfatninger. Jeg er relativt nøytral akkurat nå, for meg er nåtiden uansett viktigst. Kampen på lørdag er den jeg nå ser fram til og legger mest energi i, så ergrer jeg meg litt til over 2 tapte poeng i går og at vi ikke er videre i FA cupen. Det betyr at jeg mener TP er vår beste manager gjennom tidene, men at det allikevel var riktig å la en annen overta når det skjedde. Så kom MH og gjorde noen gode sesonger, med endret spillestil og andre spillertyper. Det skapte begeistring og han fikk bra resultater. Så har han i nesten et år nå famlet litt i blinde i forholde til nettopp spillestil og spillertyper. Vi er sjanseløse mot topp 6, både hjemme og borte, men slår bunn 6 både hjemme og borte. Vi har blitt en middelhavsfarer, og det er i seg sjøl ikke så verst, men for oss som håper/tror/ønsker at vi vinner neste kamp, hver gang, så er ambisjonsnivået skyhøyt. Selvfølgelig urealsitisk skyhøyt, men da er det jo mer moro å være supporter. Svingninger i resultater gir mer variasjon i tro, håp og kjærlighet til verdens kuleste fotballklubb. Det er jo ikke sikkert det skaper like mye engasjement om vi vinner alle kampene, eller taper alle kampene. Jeg er relativ sikker på at det å være Stoke supporter for uoverskuelig fremtid vil være en emosjonell berg og dalbane, akkurat som det har vært de siste 154 årene........GOOOOAAARRRNNNN STOKE

He, he, saken er vel at både Morten og jeg liker å ha det siste ordet, tenker jeg...

Forøvrig er jeg enig i at det kanskje er nyttigere å bruke energien på nåtiden enn på fortiden, og at den neste kampen alltid vil være den viktigste. Og både Morten og jeg ønsker det beste for Stoke, selv om vi kan være uenige om hva som må til for at vi skal gjøre det så bra som mulig.

Og jeg er veldig enig i din filosofering over eventuelt engasjement ved å holde med en klubb som vinner eller taper alle kamper. For egen del synest jeg det er veldig moro å holde med en klubb som gir oss både oppturer og nedturer. Nedturene er tunge, men oppturene desto kjekkere. Takke meg til det, fremfor å holde med en klubb der autopiloten er innstilt på at alt annet enn seier er nedtur...

[Morten T.]

Kanskje Ranieris "genialitet" og taktiske kløkt og smartness, og lovprisningen av spillestil var noe overdrevet i begeistringen over Leicesters prestasjoner ?

Ja, kanskje det?

http://www.fifa.com/the-best-fifa-footb ... index.html

http://www.espnfc.com/blog/espn-fc-unit ... nd-Ranieri

http://iffhs.de/the-worlds-best-club-co ... o-someone/

http://www.lcfc.com/news/article/2016-1 ... 0fmQ8Tm.99

http://www.bbc.com/sport/football/36308909

http://www.worldsoccer.com/features/wor ... ger-391728

https://www.premierleague.com/managers/1867/overview

Joda, at manageren til ligamesteren vinner mange priser, lovord, heder og ære er vel hverken spesielt uvanlig eller noe som er spesielt for Ranieri.

Spørsmålet mitt var vel heller ikke om Ranieri har fått mye ros, men om han kanskje har fått i overkant mye kudos for dette, på bekostning av Pearson, som i all hovedsak bygget laget ? Med unntak av Kantè var vel startelleveren i all hovedsak "Pearsons lag". Og overgangen til Kantè var vel på gang allerede mens Pearson var sjef, og det ble vel tvert imot knyttet noe usikkerhet til om den ville bli gjennomført etter at Pearson forsvant...Og igjen, Ranieri overtok et lag i voldsom flyt !

Det er vel slike tanker Tony Pulis bringer til torgs i dette intervjuet. Og han blir jo av flere omtalt som en managerkapasitet som burde vite hva han snakker om...

http://www.dailymail.co.uk/sport/footba ... clash.html

Og en av Leicesters store stjerner i gull-sesongen, Riyad Mahrez, som har jobbbet under begge managerne, er inne på det samme og fremhever at Pearson fortjener like mye kred for Leicesters suksess som det Ranieri har fått.

http://www.mirror.co.uk/sport/football/ ... on-7359563

Jeg har også sett at Leicester-spillerne Kaspar Schmeichel og Jamie Vardy har gitt uttrykk for det samme, så kanskje bildet er litt mer nyansert enn at man bare ser hen til ligamesterskapet, knytter dette til spillestil og ukritisk lovpriser Ranieri for taktisk kløkt og smartness, og glemmer det som lå i forkant av Ranieris ankomst ?

Joda, at manageren til ligamesteren vinner mange priser, lovord, heder og ære er vel hverken spesielt uvanlig eller noe som er spesielt for Ranieri. Spørsmålet mitt var vel heller ikke om Ranieri har fått mye ros, men om han kanskje har fått i overkant mye kudos for dette, på bekostning av Pearson, som i all hovedsak bygget laget ?

Det rare her er at alle disse landslagskapteinene, landslagstrenerne, journalistene og supporterne verden over som i sum ga Ranieri prisen som verdens beste trener i 2016( FIFA-kåringen ), i tillegg til alle andre kåringer han vant i både England, hjemlandet Italia og verden for øvrig, ikke har lagt de samme forutsetningene til grunn som du har gjort når de avga sin stemme. Hadde de gjort det så burde jo strengt tatt Ranieri ha havnet langt ned på lista, ja kanskje ikke på lista i det hele tatt? Selvfølgelig er det så definitivt ikke slik at flertallet alltid har rett, men at så mange mennesker, som til og med har fotball som profesjon, kan ha unngått å ta med en så viktig faktor som at all rosen som har blitt Ranieri til del, i følge deg "på bekostning av Pearson", i sin vurdering er ytterst merkelig. Man skulle nesten tro at hele gjengen var sveiseblinde i gjerningsøyeblikket da de avga stemme...

Spørsmålet mitt var vel heller ikke om Ranieri har fått mye ros, men om han kanskje har fått i overkant mye kudos for dette, på bekostning av Pearson, som i all hovedsak bygget laget ? Med unntak av Kantè var vel startelleveren i all hovedsak "Pearsons lag". Og overgangen til Kantè var vel på gang allerede mens Pearson var sjef, og det ble vel tvert imot knyttet noe usikkerhet til om den ville bli gjennomført etter at Pearson forsvant...Og igjen, Ranieri overtok et lag i voldsom flyt !

Og uansett hvor mye du fortsetter å messe om det, så er det ingen som har fratatt Pearson noen som helst ære for det han gjorde i Leicester( i hvertfall ikke meg ). Han gjorde en strålende jobb som holdt Leicester oppe og før det, førte de til opprykk. Selvfølgelig skal han ha sin del av æren, men her er clouet: Har du i det hele tatt sett nok kamper under både Pearson og Ranieri til å se forskjellene og å sammenligne måten laget spilte på under de to managerne? Det Ranieri gjorde var at han tok med seg mye filosofi fra italiensk fotball og konverterte måten å spille angrep og forsvar på.
Før 15/16-sesongen rullet i gang så sto Leicester til 5000 ganger pengene hvis man spilte på dem som vinner av PL hos en bookmaker, og det er nettopp her du slurver en god del i en vanligvis ganske stødig argumentasjon. Det virker som du sliter litt med å se hvor bra prestasjonen var, RELATIVT SETT.
I 14/15-sesongen spilte Leicester annerledes. Mye ble slått opp på sterke Ulloa( som ble klubbens suverene toppscorer ) og det var mer duellspill. En spiller som David Nugent, som er klart best innenfor boksen, scoret like mye mål som Vardy - den sesongen. Backen Danny Simpson spilte under halvparten av kampene den sesongen og den andre backen fra forrige sesongs suksesslag, Christian Fuchs, kom først inn før 15/16. Begge to ble sett på som særs viktige forrige sesong, spesielt i angrepsfasen hvor Leicester alltid lot den ene backen trampe framover slik at de lå med en slags "skjev firer" bak. Pearson satset mest på Ritchie De Laet og Paul Konchesky på backene - to drivende synkeminer.

Det er vel slike tanker Tony Pulis bringer til torgs i dette intervjuet. Og han blir jo av flere omtalt som en managerkapasitet som burde vite hva han snakker om...

http://www.dailymail.co.uk/sport/footba ... clash.html

Dette er en dårlig måte å debattere på og er en form for såkalt Ad Hominem-argumentasjon. For hva slags relevans har egentlig Tony Pulis sine evner som en meget god manager å gjøre med uttalelsene hans i denne sak? Det du gjør her er å forsøke å skape en slags kunstig konflikt eller motsetningen mellom å ha et syn på Pulis som en meget god manager og samtidig at det ikke skal la seg gjøre å evt. være uenig med han i denne spesifikke sak. Men til opplysning så går det faktisk an å kombinere det å rose en person for hans evner på et område, men samtidig være uenig i andre temaer mannen evt. måtte uttale seg om. Derfor blir en slik fremstilling du kommer med her lite nyansert.

Og en av Leicesters store stjerner i gull-sesongen, Riyad Mahrez, som har jobbbet under begge managerne, er inne på det samme og fremhever at Pearson fortjener like mye kred for Leicesters suksess som det Ranieri har fått.

http://www.mirror.co.uk/sport/football/ ... on-7359563

Jeg har også sett at Leicester-spillerne Kaspar Schmeichel og Jamie Vardy har gitt uttrykk for det samme, så kanskje bildet er litt mer nyansert enn at man bare ser hen til ligamesterskapet, knytter dette til spillestil og ukritisk lovpriser Ranieri for taktisk kløkt og smartness, og glemmer det som lå i forkant av Ranieris ankomst ?

Som nevnt, Pearson sin innsats er ikke glemt og er behørig kommentert. Dette går mer på en forestilling du selv har satt sammen på feilaktige premisser.

[Morten T.]

For det er fort å glemme at Leicester avsluttet den forutgående sesongen kanskje best av alle lagene i PL, med 7 seire på de 9 siste kampene. Oppturen begynte altså ikke med Ranieri, den begynte flere måneder før han ble ansatt, under Pearson. Og det var en uforklarlig helomvending som kom i april, etter at laget noen måneder før hadde vært avskrevet som dømt til nedrykk - også det under Pearson.

Ikke så veldig uforklarlig - for noen av oss. Omslaget til Leicester kom nemlig etter at de hentet inn Robert Huth - du vet, spilleren fra Stoke som noen syntes det var helt greit forlot skuta på gamle Britannia Stadium:
https://www.thesun.co.uk/archives/footb ... ague-ever/

Fram til Huth ankom Leicester så sleit de bakover. Etter "The Berlin Wall" sin ankomst så gikk det straks bedre og laget gikk fra å ta i snitt 0,78 poeng pr. match til 1,95(!) poeng pr. match. Jeg var, og er, av den oppfatning at salget av han er det svakeste Mark Hughes har gjort på transfermarkedet siden han ankom Stoke. I mitt hode blir det litt merkelig å ikke se det, men for all del - det er lov å ha en annen mening...

Det synest jeg blir en for enkel forklaring.

Det var faktisk ikke slik at Leicester tettet igjen umiddelbart da Huth ankom klubben. De hadde 10 baklengs på de fem første kampene til Huth, og 13 baklengs på de syv første, og kun èn "clean sheet". Så hadde de en god periode med mange smultringer mot slutten av sesongen.

Men så begynte de neste sesong igjen med et forsvar som var alt annet enn solid, noe som resulterte i at de i den sesongen (vinnersesongen) ikke holdt nullen før i den tiende kampen. På de ni første kampene slapp de derimot inn 17, altså nesten to i snitt per kamp, som ikke er spesielt imponerende. Men de tok likevel bra med poeng fordi de hadde to karer som het Mahrez og Vardy, som scoret mål i bøtter og spann. Det gjorde at Leicester også scoret 19 mål "riktig vei" i samme periode, hvorav 5 var signert Mahrez og 9 var signert Vardy. Det var dette som gjorde at Leicester i denne perioden hanket med seg 16 poeng på de 9 første kampene, og ikke imponerende forsvarsspill av Huth.

Det som er riktig er at Leicester senere i begge disse sesongene skjerpet seg bakover etter hvert, og ble langt mer solide, og her bidro også Huth. Men ikke Huth alene. Kaspar Schmeichel var også meget imponerende i denne perioden, og det var faktisk ikke Huth - men Huths stopperkollega Wes Morgan - som ble tatt ut som en av to midtstoppere på PFA Team of the Year. Det er en kåring der det er spillerne i de respektive divisjoner som selv stemmer over hvem av sine kolleger som bør plukkes ut til dette "All star"-laget. Så kan det legges til at også Leicester-spillerne Mahrez og Vardy (som jeg mener kanskje hadde den mest vesentlige delen av æren for Leicesters suksess) ble plukket ut til dette laget, kåret av sine kolleger i divisjonen. Det nyanserer kanskje bildet - og myten - om at det var Huths inntreden som gjorde at alt snudde for Leicester.

Det jeg imidlertid er enig i at er salget av Huth - sett i ettertid - kan ses som en tabbe av Hughes. Når det er sagt, så skal vi ikke glemme at Huth hadde vært lenge skadet, og at det kanskje var en del tvil om han - som hadde bikket de 30 - ville komme tilbake like god som før, etter en slik alvorlig skade. Og så skal det vel også sies at det var flere - inkludert meg selv - som syntes at Huth kanskje ikke hadde vært like god det siste året før skaden som han var i sine første sesonger i Stoke. Sett i ettertid var det nok likevel en tabbe av Hughes å slippe Huth, som har vist at han fortsatt hadde mye å bidra med.

Men igjen...det blir for enkelt og unyansert å si at Leicesters omslag kom med Huth. Mener jeg...

Nix, det som er unyansert er å unnlate å peke på at Huth sin inntreden i laget skapte en helt annen dynamikk i Leicester sine bakre rekker, noe som også hevet spillet til Morgan. Og som vi alle vet: Godt angrepsspill begynner med solid forsvarsarbeid.
http://www.dailymail.co.uk/sport/footba ... title.html

Og kall det gjerne "enkelt og unyansert", men tallenes tale er rimelig klare og ganske godt dokumentert også:
http://www.mirror.co.uk/sport/football/ ... al-5674411

Du får bare male på videre å kalle det "myte" og unyansert fremstilling, men kanskje vi kan snu litt på det? Kanskje det har seg slik at du gir altfor mye av æren til Leicester suksess forrige sesong til spillere som Vardy og Mahrez, mens du glatt hopper bukk over spillere som Huth sin påvirkning i tillegg til Ranieri sin taktikk?
http://www.eurosport.com/football/premi ... tory.shtml

Og det er ikke noe "sett i ettertid". Salget av Huth var en feil av Hughes og det ble påpekt allerede den gang det skjedde. Men det er bra du ser nå at det var en tabbe av Hughes og at erstatterne( Wollscheid og Muniesa ) på langt nær er like gode. På den annen side kan jeg forstå Hughes, sett fra hans synsvinkel. Han liker bedre stoppere som er spillende, mens Huth er en tradisjonell midtstopper som er best på å forsvare og duellere. Shawcross og Morgan er to tilsvarende typer og vi vet vel alle nå hva disse to har gjort i kompaniskap med tyskeren. Men skal slike spillere fungere så må de gjøre det i et system hvor kvalitetene deres kommer til sin rett. Det gjorde ikke Huth sine kvaliteter like bra i systemet til Hughes som det gjorde i systemene til Pulis og Ranieri.

[Morten T.]

Dette blir unyansert...etter mitt syn. Fordi denne oppstillingen ikke tar hensyn til hvor mange poeng som var nødvendig for å kapre 9. plassen i de respektive sesonger. Sammenligner man de to periodene, ser vi at det i alle fall for noen av årene krevdes vesentlig færre poeng for å oppnå 9. plass i Pulis-perioden enn i Hughes-perioden. I Pulis-perioden hadde lagene på 9. plass følgende poengsummer (51-50-48-52-46). I de tre sesongene under Hughes har laget på 9. plass - altså Stoke - følgende serie (50-54-51). Ettersom det i to av sesongene bare krevdes henholdsvis 48 og 46 poeng, så var det altså i utgangspunktet "lettere" - poengmessig - for Pulis å oppnå en 9. plass enn tilfellet har vært for Hughes, fordi man måtte ta færre poeng for å kapre 9. plassen disse årene enn tilfellet har vært i Hughes-perioden. Selv om du sikkert har rett i at Pulis manglet 4,2 poeng i snitt for å greie 9. plassen var kravene - i alle fall for noen av sesongene - lavere i Pulis-perioden. Oppsettet ditt blir derfor ikke helt sammenlignbart.

For en sammenligning mellom de to vil det gi et riktigere bilde å ta gjennomsnittet av oppnådde poeng totalt per sesong. Pulis hadde følgende serie av poengsummer (45-47-46-45-42) som gir et snitt på 45 poeng per sesong. Hughes har serien 50-54-51, som gir et snitt på 51,67 poeng per sesong. Den reelle differansen i gjennomsnittlig poengfangst er således nesten 7 poeng flere poeng per sesong, i favør Hughes etter at han overtok. Om et lag vinner ligaen med 7 poeng vil det bli omtalt som en betydelig differanse, og da må vel det være tilfellet også her.

Hughes har derfor hatt vesentlig bedre resultater enn Pulis, når det kommer til poengfangst i alle fall. Derom kan det ikke herske noen tvil.

Ja, men en slik sammenligning blir heller ikke helt riktig og faktisk også ganske så unyansert.
Fordi du unnlater å trekke inn faktorer som at Stoke var ferske i toppen de første sesongene, at i en av sesongene spilte klubben i Europa( noe som tradisjonelt gjør det tøffere for alle lag i PL ), at konkurranseforholdene mellom klubbene varierer fra sesong til sesong, at Stoke sin økonomi er betydelig styrket de siste sesongene, osv- Det er altså flere faktorer som spiller inn.

Poenget mitt var at fremgangen faktisk ikke har vært så gedigen som noen har likt å fremstille den som. 7 poeng mer i løpet av en hel sesong betyr at Stoke i snitt har tatt 0,18 poeng mer pr. kamp i løpet av Hughes sin periode. Det er greit, selv om jeg tror noe tilsvarende ville ha skjedd uansett, tatt i betraktning klubbens fundament og økonomiske muskler. Et annet poeng var å vise at Stoke ikke var veldig langt unna 8.- 9. og 10. plasser under Pulis - og det poenget fikk jeg ganske greit fram. Og vil faktisk det at lag vinner ligaen med 7 poeng bli omtalt som "en betydelig differanse"? Det har jeg ikke sett før. 10,12, 15 poeng derimot...