mfkpotter skrev:Det er ganske utrolig at spillere som tjener 20-50 millioner i året ikke ofrer alt i kamper. Dette er dessverre svakheten til et lag når det består av "stjerner" på alle plasser. Det kollektive laget har dessverre kommet frem i for liten grad og for mange av spillerne spiller for seg selv. Det er helt opplagt at det å få ut maks fra hver spiller ikke er Mark Hughes sin sterkeste side, og jeg tror han er svak på denne siden.
Akkurat, og dette har vel, historisk sett, vært en av Hughes sine svakeste sider også?
Jeg husker godt at en venn av meg fra Liverpool uttalte da Stoke ansatte Hughes: "Just don`t give him a lot of money!" For meg så virker det som om Hughes fungerer aller best med stramme budsjetter og ikke med åpen lommebok. Da virker det som om han sliter å sy sammen et godt LAG med stor L . Dette synes jeg også at vi har sett tendenser til i Stoke.
For all del, han er ingen dårlig manager, men jeg sliter litt med å se tanken bak organisering av forsvarsspill( fraværende ) og angrepsspill( hvor det virker som om Hughes har stor tro på at enkeltspilleres ferdigheter er nok til å bryte ned motstanderens forsvar. )
Det sier vel også litt om hvordan ståa er når keeperen blir kåret til klubbens suverent beste spiller og er den som savnes mest blant klubbens supportere? Det forteller litt om hvordan kampene til Stoke fortoner seg og kunne kanskje løses hvis George Graham( manager i "Boring Arsenal"-perioden ) sin glimrende one-liner hadde blitt satt ut i praksis: "The goalkeeper is the jewel in the crown and getting at him should be almost impossible. It's the biggest sin in football to make him do any work." Det betyr rett og slett at Stoke bør unngå å gi Butland, Given & co. mye å gjøre og organisere seg slik at jobben for keeperen gjøres lettest mulig.
For all del, Hughes er ikke en dårlig manager, han er en bra/ok manager som har gjort en bra/ok jobb i Stoke og det fortjener han kudos for, men han er ikke helt der oppe blant de aller beste, kanskje spesielt hvis vi ser relativt på det. Etter mitt syn er kanskje Eddie Howe, relativt sett, den beste manageren i England for øyeblikket. Han har kvernet ut resultater for vesle Bournemouth i en årrekke og slike prestasjoner går dessverre litt i glemmeboken hos flere, kanskje spesielt de som ser seg blinde på plasseringer, men i min bok var det å få Bournemouth til å overleve forrige sesong i PL en nesten like stor prestasjon som den Rainieri utførte da han på beste vis med sin italienske forsvarsorganisering og counterattack bidro til Leicester sin suksess.
Mange managere blir utskjelte og forhatte fordi de for den gemene hop fremstår som destruktive og kjedelige, men hva hvis det disse managertypene gjør er smart, basert på kunnskap og til syvende og sist fører til RELATIV suksess? Skal man da låne øre til disse som aller mest er opptatt av det såkalt "estetiske" i fotballsporten? Jeg mener nei og håper at Hughes kan innprente Graham sine velvalgte ord før morgendagens batalje: "That’s the only thing I would say that I wanted from all my players: to have that philosophy of hard work when we haven’t got the ball and perform when we have got it."
