Richard Prestegård skrev:Morten T. skrev:-Tottal- skrev:Fotball er i stor grad følelser, og at det kan bli brukt uttrykk som kan være støtende for familier eller andre på tribunen,
bør man tåle hvis man vil oppleve en match. Også for sarte sjeler for sterke verbale uttrykk. Det må være en grense for hva man
skal bli beskyttet mot, ikke minst i et samfunn hvor det er mer en nok av kontroll og overvåkning allerede. Etter min mening.
Ja, det skal ikke mye til i dag før noen føler seg krenket, for meg er det litt merkelig at noen blir det av slike ting som et par banneord eller for eksempel en langfinger i været. "It`s just a finger!" som Jerry Seinfeld sa det.
Hittils har det jo gått bra med de aller fleste som har lært et og annet banneord og det kommer det selvfølgelig til å fortsette med( Sokrates sin over 2000 år gamle regle om ungdommen nå til dags er grei å ha i bakhodet ).
Når det er sagt, så er jeg ikke noe kjempefan av banning, jeg mener det forflater språket, sjøl om jeg har vokst opp med at banneord faktisk også brukes "positivt"( for eksempel "jæ... fint vær i dag" eller "fa.. så bra utført" osv. osv. ). Og selvfølgelig tråkker jeg til litt sjøl på den fronten av og til også.
Stoke, og andre klubber, skal passe seg litt, for det kan faktisk ende med at tilskuere blir overforsiktige i redsel over å bli pælma ut, noe som igjen kan føre til slakkere stemning og mindre passion. Og akkurat dette med stemning og passion er viktig - både for det sportslige og det økonomiske. Det kan fort bli sterilt og det tviler jeg på vil være bra - uansett hvor gode hensikter tiltaket måtte ha.
Jeg tenker at vi er inne på samme spor her, og for meg er det det riktige. Banning i seg selv mener jeg ikke er skadelig om det brukes "fornuftig", slik som de eksemplene du har, Morten. Det jeg har opplevd på kamper, i Norge og England, er tilskuere som har brukt navn på kjønnsorganer, brukt rasisme mot spillere og dommere eller annen hjernedød skriking konstant gjennom hele kampen. Det var noen sesonger siden at det var en kvinnelig linjedommer i Premier League og hu fikk høre så mye stygg språkbruk at det hennes mentale tilstand virkelig fikk kjørt seg. Der går grensa for meg og der synes jeg det bør være mulig å ha en streng linje. Annet eksempel var da Stoke-fansen sang; "Owen Coyle, you like a c**t" hver gang Stoke spilte mot et lag Coyle var manager for. For meg blir det usmakelig og useriøst og har ikke lenger noe med følelser og utbrudd i kampens hete. For så vidt også med sangene mot Aaron Ramsey på Arsenal også. Jeg ønsker ikke at Stoke, eller andre klubber, skal ha et bannepoliti gående rundt på stadion og pælme ut enhver som bruker ord som "fuck" o.l. Da hadde enhver stadion fort blitt helt tom. Jeg tenker at opplysning i sosiale medier e.l. er veien å gå. Litt som "foreldrevettreglene" i idretten her hjemme i Norge eller røyking på sidelinja når barnet ditt spiller kamp.
Enig.
I England, og faktisk ganske mange andre land også, så er banning og en del "stygge" ord nesten en integrert del av språket og hverdagslivet. Men der engelskmannen, eller svært mange fra andre europeiske land, bare ville ha ristet det av seg etter å ha vært mottaker av disse ordene, der ville nok en god del nordmenn ha reagert langt sterkere. Sannsynligvis såpass sterkt at man hadde skaffet seg en uvenn for livet...
Jeg er vel mer tilhenger av den "europeiske tankegangen", hvor man blir kjapt sinna( eller happy for den saks skyld ), uttrykker følelser som følge av det, og så er tilbake til normalen igjen etter noen få minutter. Det er sunnere for den mentale helsa enn å trampe rundt evig redd for å tråkke feil i språket med ett ord eller to.
Det er også en av grunnene til at man blir litt anglofil og liker England og engelskmenn så godt, nettopp denne litt merkelige kombinasjonen av vennlighet, ærlighet, humor, fravær av forfengelighet, sjenerøsitet, passion, og villighet til å hjelpe andre.
Jeg trekker jo sjøl grensa ved rasisme, seksuell legning, kjønn, utseende o.l., slike ting er det lavpanna og imbesilt å forsøke å "disse" andre med, så hatkriminalitet er jeg ikke glad for, men det er likevel en veldig stor forskjell med å rope helv..., fae., osv. osv. kontra veloverveid og gjennomtenkt hat.
Da jeg dømte fotball for sånn ca. hundre år siden så hadde jeg( og en god del andre dommere ) enn slags norm på at umiddelbare følelsesutbrudd skulle sees mellom fingrene med. Jeg tenker da på utbrudd etter det spillerne tolket som f.eks. en feil avblåsning( selv om akkurat jeg selvfølgelig aldri dømte feil

). Det som ble slått hardere ned på derimot var hvis en spiller f.eks. kom tuslende bort, klappa deg på skuldra og sa at "Du dommer, du er en jævla møkkamann!". Sånt ble det gult kort av.
Kanskje en slik tankegang også bør overføres til å gjelde utenfor banen - og på tribunene?